Kvasivitenskap og religion

En liten kommentar på første dag av første arbeidsuke etter ferien.

Siden det stadig hender noen spør hvordan en angivelig skeptiker (hva nå det er) som undertegnede kan holde meg til noe så tullete som... religion (hva nå det er).

Er ikke det en selvmotsigelse? Religion er da ikke vitenskap?

Spørsmålet henger nok sammen med en del undertekst som lurer i buskene når man bruker ordet vitenskap i vår mer eller mindre senmoderne kultur.

Det er fort gjort å tenke at det som ikke er vitenskapelig er usant. Når skeptikere er kjent for ikke å la kvasivitenskap dø i synden, er spørsmålet hvorfor det samme ikke også bør gjelde religion.

Det enkle svaret er at religion ikke er kvasivitenskap.

I den grad religioner, eller personer, hevder at de kan si noe om vitenskap (f.eks. kreasjonisme) eller har spesielle evner (er synske eller telepatiske, kan helbrede eller fjerndiagnostisere, spå fremtiden, se aura, fastslå andres personlighet etc.) er det selvfølgelig mulig - og nærmest pliktig - å etterprøve dette.

Snakker kreasjonistene rett om evolusjon? Ble vi til for under 10 000 år siden ved direkte skapelse? Stemmer de angivelig synskes syner? Blir folk helbredet? Blir fremtiden som spådd?

Selv om religioner ikke er vitenskap, trenger ikke det å bety at alle per definisjon er usanne. Eller ikke på noen som helst måte lar seg etterpøve.

Men da snakker vi mindre om å være "skeptiker" eller naturviter enn om å være rasjonell.

Skal jeg f.eks. vurdere Mormons bok opp mot Bibelen, bør jeg selvfølgelig se både på tilblivelseshistorie og arkeologi.

Litt kvikt sagt vil vi da oppdage at mens Bibelens tekster i stor grad er skrevet nær i tid til begivenhetene som omtales og vi har bevart tekstfragmenter som ikke er mye yngre, er Mormons Bok en angivelig oversettelse av angivelige hieroglyfer, funnet nærmere to tusen år etter begivenhetene.

Og vi har ikke bevart engang fragmenter eller kopier av disse hieroglyfene.

I tillegg har det ikke vært mulig å påvise byene som det hevdes i Mormons Book at ble grunnlagt i Amerika. Mens det altså er ingen som bestrider at de aller fleste byene i Bibelen har eksistert.

Dette betyr ikke at dermed må alt i Bibelen være helt sant eller ihvertfall historisk korrekt. Poenget her er kun at selv om religion ikke er vitenskap - eller kvasivitenskap - er det ikke gitt at vi automatisk snakker om noe som er totalt usant.

Innholdet i religioner kan et stykke på vei vurderes ut fra andre ting enn følelser, tradisjoner og sosiale effekter. Vi snakker da ikke bare om arkeologi, men om alt fra hvilken virkelighetsforståelse de representerer til hvilke premisser og ressurser de har innebygd - bl.a. for å skape en bedre verden.

Noe som kan være interessant hvis man er skeptisk til påstander om at religion ikke engang kan handle om virkelighet.