Verdens beste TV-serier - tredje plass

Konkurransen hardner til selv om fjellpassene er passert. Det nærmer seg kort sagt oppløpsside og spurt.

Og da kan det tenkes enklere ting enn å rettferdiggjøre skillet mellom pallplassene. Når vi i den store Dekodet-juryen likevel har landet på en viss rekkefølge, har dette både å gjøre med hvor banebrytende seriene var, sammen med overlevelsesevne og dette umerkelige og bevegende som kobler estetikk, stemninger, spenning, satire og samtidskommentar.

Enten vi snakker musikk, manus eller moter.

Ikke alltid fullkomment, eller uten klisjeer (i likhet med allitterasjoner), men oftere genialt enn ikke.

Og da er det ihvertfall ikke mulig å kjøre forbi Twin Peaks.

Dramaet utspiller seg over 30 episoder som ble sendt på ABC i 1990 og 91. Hjernen bak - og ikke minst den ansvarlige for manusene - var først og fremst David Lynch, mens Mark Frost etterhvert tok over regien.

Når serien ikke når helt opp, er det fordi det opprinnelige mysteriet, det som gjorde at en hel TV-verden satt i spenning under og etter episodene, ble løst sånn omtrent midtveis.

Den nye, mer esoteriske tråden knyttet til ondskapen i skogen, The Black Lodge - et lettere treffende navn på enkelte av ritualmagiens tradisjoner - skapte langt nær samme engasjement.

Men det hele starter altså når den lille byen Twin Peaks på Kanada-grensen opplever at den 18 år gamle Laura Palmer blir funnet drept, pent pakket inn i plast. Og en venninne dukker opp, hardt skadet.

FBI trekkes fort inn i bildet og vi møter en av TV-serienes mest bisarre helter, den - for å si det slik - eksentriske Dale Cooper (som heldigvis minner mer om regissøren enn om reelle agenter).

Cooper arbeider systematisk og assosiativt med å løse gåten, ved bruk av drømmer, kirsebærpai og tibetansk filosofi. Noe som gjenspeiler seg i vitneavhør og seernes forventninger. I motsetning til i lærebøkene på FBI-akademiet.

Og så er det ikke rent lite fascinerende med alle ville, vakre og vemmelige personer vi støter på underveis.

Det er nok en overdrivelse å si (som enkelte hevder, f.eks. på Wikipedia) at gatene var tomme da serien gikk i Norge på fredagskveldene i 1990, men det er ikke til å komme helt forbi at det var en sterk og tildels skjellsettende TV-opplevelse for mange.

Og den fikk stor innflytelse. Serien ble ikke lite av en snakkis. På mange måter kan vi snakke om TV-serier før og etter Twin Peaks.

Det går et aldri så lite skille i vår kulturhistorie her.

Både regissører og publikum fikk helt andre forventninger. Og heldigvis gjorde det samme de som finansierte det hele.

På mange måter gjorde den slutt på TV-seriens uskyldstid, selv om Dynastiet og denslags lenge hadde prøvd det samme på mindre uskyldige måter. Når vi ser serien i dag, gir den dermed ikke helt samme overveldende inntrykk. Vi er blitt for godt vant, for blaserte og kyniske.

Men ikke mer enn at Twin Peaks lett berger tredjeplassen på listen over verdens beste TV-serier.