fredag 31. juli 2009

Snåseri i kirken

Som omtalt i bl.a. Dagbladet skal Biskop Tor Singsaas og Joralf Gjerstad, selveste Snåasamannen, ha en samtale under Olavsfestdagene i Trondheim.

Dette er ikke noe lite arrangement, selv om det ikke helt matcher ukens Madonna og Metallica. Nesten tusen har kjøpt billett og arrangørene hevder at de kunne ha solgt det dobbelte. Det vil til og med bli vist på TV førstkommende søndag for de som har billett til NRK2.

Likevel finnes det nok bedre måter for en biskop å bekjempe sekulariseringen på enn å kontakte Snåsamannen.

I det hele tatt er det vanskelig å unngå mistanken om at Gjerstads popularitet er blant forklaringene på at en biskop offentlig går ut med at han er "klar på" (som det heter på journalistisk) at han
aksepterer Snåsamannens evner og tror på de historier som er fortalt om ham.

- For meg er det viktig å invitere Joralf Gjerstad til Nidarosdomen. I det ligger det selvsagt at jeg aksepterer hans evner og synes det er en viktig dimensjon, ikke minst fordi Joralf selv har gjort det klart at han er en kirkens mann, sier biskopen.
Det er så man begynner å forstå nye ateister. Det er uvanlig - for ikke å si mirakuløst - at Dagbladet lar en en biskop uttale seg på denne måten, uten å stille noen oppfølgingsspørsmål om undersøkelser av Snåsamannens angivelig evner.

Det eneste er noe litt tabloid om at
Biskopen vil ikke benytte anledningen til å teste Snåsamannen.

- Jeg inviterer ikke Joralf inn i Nidarosdomen for å etterprøve hans erfaringer, men for at han skal få fortelle om sine erfaringer og sette seg selv inn i en større sammenheng.
Til gjengjeld er journalisten interessert i å vite om biskopen vil invitere andre fra alternativbevegelsen til Nidarosdomen.
- Dette er ikke en invitasjon til at flere skal komme til. Det Joralf Gjerstad representerer er så formidabelt i antall mennesker i gjennom så mange år, og han har gjort alt gratis. Det skiller ham ut fra det vi ellers ser innenfor alternativbevegelsen, sier biskop Tor Singsaas.
Med andre ord er det nærmest moralsk påkrevd å tro på denne type god gammeldags folketroshelbreder, siden han ikke tar seg betalt.

Uten engang å gjøre mine til å etterprøve fortellingene. Eller påstandene om at dette er så gratis.

For det er sjelden å høre om de som har vært hos Snåsamannen og er blitt noe over middels oppfordret til å donere penger til Gjerstads fond.

Ikke overraskende der det - så vidt jeg er kjent med, og her er det bare å si i mot -forøvrig ingen av alle de som hevder å være blitt helbredet som har en rimelig dokumenterbar sykdomshistorie før og etter, utover det som løst sagt hører inn under bredden av psykosomatiske effekter og ting som går over av seg selv.

Når jeg sier dette, er det ikke fordi jeg mener at mirakler per definisjon er umulige. Som biskopen er jeg åpen for at slik kan skje - både i og utenfor kirkens regi.

Men det betyr ikke at vi bare må akseptere alle påstander om slik, i tro og tillit til anekdoter, selv om det skulle være populært og skape interesse for kirken.

Noen enhver har opplevd noe som kan minne om mirakler, men når når noen hevder at de har mirakuløse evner og kan hjelpe andre, er det viktig å gå det litt etter i sømmene. Spesielt når man besitter et offentlig embete, enten man nå er biskop eller minister på jakt etter folkelig appell.

Det hører kort sagt ikke noe sted hjemme at en kirke eller en biskop kommer med slike soloutspill og i full offentlighet, med pauker og pressekonferanse, aksepterer at noen har mirakuløse evner fordi de har en sympatisk fremtoning og noen hevder at de har opplevd dette.

Skal man gjøre noe såpass, hadde det minst vært på sin plass med den noe mer renhårige og rasjonelle prosess som Den katolske kirken følger i Lourdes.

Men her ser vi igjen en biskop som synes vel ivrig etter å knytte seg opp mot en eller annen sympatisk og populær trend.

Singsaas tar heldigvis enkelte forbehold.
Han mener dette også handler om å ta folks erfaringer på alvor, uten å lete etter forklaringer, men han vil ikke sammenligne Snåsamannens evner med Jesus.

- Vår tro på Jesus handler om Guds sønn, og de mirakler han gjorde sa noe om Guds rikes inngang i verden. Det er en rolle som det er helt umulig for Joralf selv å tenke seg. Det er vel sånn at han henter mer kraft fra Kristus enn at han er hans like, sier biskopen
.
Det er vel mer slik, ja. Ihvertfall hvis man skal tale teologisk. Gitt den lille detaljen at Snåsamannens evner er reelle.

Noe biskopen altså ikke er interessert i å teste.

8 kommentarer :

Liv-Marit sa...

I Dagbladet i dag er det reportasje fra møtet: Bispkopen sammenligner Gjerstad med Josef (fra 1.Mosebok). "Jeg kan se på øynene dine at du har en egen evne til å se folk, at det har vært trygt og godt å møte deg. Jeg tror du er en seer. En som ser."
Hvor er forankringen til teologi? Hvor er etterprøvbarheten? Hvorfor bare Gjerstad? Det kan vel være flere i alternativbevegelsen som det kan være trygt og godt å møte?

svein sa...

Jeg kan ikke for det, jeg synes Joralf er litt god. Det er kanskje dialekten?
Og i hvert fall mer troverdig enn de fleste andre healere.
Og når dere "rasjonalister" tar i, lurer jeg litt på hva det er dere føler han truer?
Selv om jeg er enig i at biskopen her lettere "populistisk" hiver seg på noe.

Bjørn Are sa...

Vet verken helt om jeg føler meg som en rasjonalist eller truet, Svein;-)

Greia er mer den at en såpass varm og uforbeholden omfavnelse gjør at det er viktig å være bevisst på etterretteligheten i anektodene og mediaomtalen av Gjerstad.

Hvorfor skal kirken plutselig akseptere dette, uten noen form for nærmere undersøkelse?

Jeg er dypt bekymret for at dette blir et tveegget sverd.

Ja, helbredere (med og uten anførselstegn) er alltid
sympatiske, dialekt eller ei.

Det er nettopp det som gjør at folk (som deg) i utgangspunktet får tillit og blir overbevist at noe kan skje, noe som på sin side stimulerer kroppens selvhelbredelsesevner - i tillegg til at "pasientene" tolker videre utvikling så positivt som mulig.

Men en avgjørende grunn til at moderne legevitenskap viste seg så fundamentalt annerledes enn den tradisjonelle (og folkemedisinen), var nettopp at denne type helbredere (som det er laang tradisjon for i alle land i fortid og nåtid - og i fremtid) var så langt unna tilstrekkelig, at helt andre og mer påvisbare/pålitelige behandlingsformer var absolutt nødvendig.

At kirken støtter dette er forsåvidt bedre enn myten om at kirken bekjempet slikt i hekseprosessene, men det styrker ikke tilliten til at kirken setter konstruktiv etterprøving i noe høysete.

Kirken bør IMHO være kritisk avventende (eller ev. nøytral) til slike fenomener - så lenge de ikke er undersøkt (og det er de egentlig ikke her).

For de som ikke i utgangspunktet tror så mye på Snåsamannens evner (og det er ikke få, ikke minst siden de ikke er etterprøvd), forsterker dette bare bilde av en kirke som er litt vel opptatt av å henge seg på det som er populært.

svein sa...

Jeg var en gang redaktør av menighetsbladet.
Jeg skrev religionsfilosofiske artikler med f.eks tittelen "Dobbeltmoral er bedre enn ingen".
De andre i redaksjonen var muligens slått av min visdom og formuleringskunst, men sa ikke noe om det. Noen av dem ville heller ha mer stoff om engler.

Jeg har hatt både kreft og hjerteinfarkt, og har både bedt Gud om å bli frisk og blitt tatt hånd om av norsk helsevesen på sitt beste. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ble frisk av - det var ikke "kroppens selvhelbredelsesevner".
Og om jeg fikk svar på mine bønner, så sa Gud noe sånt: - Hva sutrer du for gutt? Jeg har jo latt deg bli født i et land med et av verdens beste helsevesener!

Jeg har flere av dine bøker i hylla, og verdsetter høyt din innsats for å styrke koblingen mellom kristendom og rasjonell tenkning.

Men så du køen (på TV) foran Nidarosdomen?
Jeg tror absolutt det er snakk om at kirken prøver å henge seg på det som er populært. Men det er noe mer også. Jeg tror mange (som meg og i hvert fall en biskop) har en drøm om at Gud kunne svare oss litt mer direkte av og til. Ørlite grann mirakler i hverdagen, liksom. Vi er nok for svake i troen.

Så kan vi jo ønske, men kanskje ikke vente, at kirken samtidig ser det som sin oppgave å drive "konstruktiv etterprøving"?

Bjørn Are sa...

Jeg forstår hvor du kommer fra Svein, og jeg har også vært redaktør av et par menighetsblad;-)

Og jeg så køen...

Ingen tvil om at mange kunne ønske seg effektive helbredere og raske helbredelser, det har vært en av menneskets største lengsler i hundretusen år eller noe slik.

Men nettopp fordi Gud har gitt oss omsorgsevne og forstand - og plikt til å bruke begge deler - ser jeg det som et større tegn på at vi har lykkes i oppdraget når nettopp helsevesnet bedres, enn om lokale eller omreisende healere får noen gode vitnesbyrd.

Vi er ikke lovet smertefrie liv uten sykdom, ulykker og alt for tidlige dødsfall, kun bedt om å være gode mot hverandre når vi opplever dette.

Jeg har ingeting i mot at kirken (eller andre) ber for syke (det er til og med en del av oppdraget), men det jeg reagerer på er en biskops offentlige omfavnelse og erklærte aksept av en enkeltpersons angivelige evner.

Uten at han - eller andre - har gjort noe spesielt for å undersøke saken utenom gjengivelse av anekdoter.

At Gjerstad klarer å "se" spillkort som omtalt i seneste biografi kan virke imponerende for mange, men det er litt vel typisk at biografen ikke hadde med seg noen som er trenet i å se ev. hjelpetricks - f.eks. en tryllekunster.

Det er mange måter å lese kort på uten magiske evner. Og mange måter å bli frisk på, eller tro man er blitt frisk.

Og det skjer av og til (ekte eller tilsynelatende) mirakler, også utenom sammenhenger med "varme hender".

Jeg sier ikke dermed at Gjerstad jukser, men at det er ryddig å ha vist noen minstemål av kritisk sans før man offentlig godkjenner ham som ekte og med krefter fra Jesus.

Spesielt hvis man er biskop.

Jeg hadde skrevet akkurat det samme i et menighetsblad;-)

svein sa...

Takk for gode svar, Davidsen!

Og takk for bidrag til verdidebatt.no. Det hjalp med en gang på nivået der:=D

Bjørn Are sa...

Selv tatt for spørsmål og for å ha sparket meg i gang;-)

svein sa...

Sjøl takk.
Kanskje verdidebatt.no fortsatt kan bli litt mindre menighetsblad?