Stortingsmannen

Og så fikk jeg sjekket min egen oversettelse fra 1980 av The New Freethinker , og er vel påkrevd å gjengi den etter ymse hukommelsesforsøk.

Bare å spenne seg fast, skru av kritisk sans for rim, rytme og rimelighet (inkludert Gilberts egne mønstre) og tenke på seneste overskrifter i VG.

Stortingsmannen

Ole Nilsen, kort og kraftig
tenkte med seg selv standhaftig:
"Vikke leke mer med presten
for jeg hater ham som pesten!"
da var Ole tre år nesten...

(Slik må striden evig rase
mellom tiden ånd dens fase
og de gamle dogmer sterke,
som slik alle har fått merke,
nekter plent å la seg kverke.)

Inn på skole Ole skulle
oppga dermed alt det tullet!
Overtro, mirakler hensvant,
og da solen atter opprant:
"En fri vilje? Tøv og tant!"

Deterministisk Ole nå
betraktet livets hverdag grå,
altre svaiet, himlen bevet,
over jorden engler svevet,
- tolv år hadde Ole levet.

Gutten vokste, stor og myndig
Ole Nilsen, pengekyndig,
i sin pappas firma tjener
gull og myrra, edelstener
(mer enn skattevesnet mener...)

Inn på tinget Ole ville;
"Sjansen må jeg ei forspille",
stilte seg på liste, Nilsen
sa han ville verne pilsen
sende Uncle Sam en hilsen.

For partiet Ole levde,
ga nå alt hva det enn krevde:
"Bygg ut elver, vekk med samer
krig mot fostre, gamle damer
- øket rente, må man vente!"

Vidt med blåkort Ole reiste,
stolt i været hodet kneiste,
taler, lunsjer, korridorer
og med saks få klippe snorer
- slik vår helt titt nå seg morer.

"Stat og kirke kan'ke skilles,
grunnverdier må'kke pilles!
Ryggrad sårt vårt land nå trenger,
husk hva til vi gir bort penger:
alle som på hjørnet henger..."

Ole Nilsen, storfinansmann,
rik og mektig, verden vant han,
treffer fortsatt ikke presten:
"Nok det er å hjelpe nesten,
kom, bli med på gallupsfesten!".

(fra LHST 1/1980)

Og så blir det spennende i morgen å se hvem som må gå fra Justisdepartementet.