lørdag 7. februar 2009

Dags for Darwin

Så er det ikke lenge igjen før flagg og enkelte andre rudimenter går til topps for Darwin.

I den forbindelse kan vi gjøre dårligere utvalg enn å lunke på med noen lenker:

For det første Vårt Lands take på dette, med ikke minst intervju med en av Norges største Darwin-eksperter, Jostein Andreassen, i artikkelen Den ukjente Darwin.

Blant mange interessant perspektiver (og litt debugging som seg hør og bør av helter) er Jostein ikke snauere enn at han forteller hvor ivrig Darwin støttet misjonen, noe som Misjonshøgskolen i Stavanger ikke direkte hadde lagt inn i pensum før Jostein gjorde dem oppmerksom på saken.

Deretter slenger vi i kurven Erik Tunstads artikkel i Dagbladet om Frykten for å innrømme at
mennesker er dyr
. Om ikke annet synliggjør Erik her et perspektiv knyttet til en utelukkende naturlig forståelse av mennesket (noe som fort blir nærliggende for mange "darwinister") der han dermed (siden han er rimelig konsekvent) ikke synes spesielt fremmed for å anvende dette på samfunnsforhold, noe som fort også omfatter etiske spørsmål. Med andre ord en tankevekkende og potensielt grøssende vinkel.

Tunstad nøler som så ofte ikke med å si fra, klart og tydelig, fra sitt perspektiv.
Sosiobiologien, med personligheter som Wilson og Richard Dawkins på laget, har for lengst gått seirende ut av kampen. Men frykten for Darwin sitter altså fremdeles i veggene. Der har den sittet en god stund. Motstanden mot evolusjonstanken har vært sterk i hundrevis av år, siden lenge før Darwin kom på banen med sin korrekte teori, og den har hele tiden vært basert på den samme frykten som Hylland Eriksen luftet: Frykten for at samfunnet vil gå til helvete, dersom vi innrømmer at vi mennesker egentlig er dyr.

Det verste som kan skje, er visstnok at vi kan komme til å oppføre oss som – nettopp – dyr. Det er her den egentlige redselen ligger begravet. Men sosiobiologien har med stor klarhet vist at det er akkurat det vi gjør: Vi oppfører oss som dyr. Vår nestekjærlighet, vår omsorg for barn, våre sosiale bånd, alt dette er resultater av vår biologiske fortid. Det samme kan man si om sjalusi, vold, uærlighet …

Vi er og blir, nettopp det motstanderne frykter. Og det er vanskelig å gjøre noe med det ubehagelige faktum, bare ved å late som det ikke er der.
Selv om dette smaker vel mye av retoriske øvelser, er det liten tvil om at spørsmålet man blir stående igjen med er om mennesket utelukkende er et dyr, eller om vi også er noe mer - eller har et annet og større ansvar og evner enn dyreverdenen forøvrig.

For å svare på det spørsmålet, er nok ikke evolusjonslæren stedet å lete. Selv om vi måtte føle oss evolverte til å foretrekke å lete der.

Siden Vårt Land er av de avisene som har mest fokus på dette, og vi har noen anelser forkjærlighet for den blekka, tar vi også med emeritus-biskopen Sigurd Osberg som arbeider med hvordan evolusjonslæren ble mottatt i Norge. Blant flere detaljer som sikkert er ukjente for mange - ikke minst samtlige som virkelig feirer jubileet i disse dagene - er at indremisjonshøvdingen Ole Hallesby var evolusjonist.

Følg med i neste bolken, no vert det spanande!

4 kommentarer :

Anonym sa...

Jeg synes det er interessant at ingen ser ut til å tenke på hva vi kan finne i bibelen angående dette spørsmålet. I Forkynneren leser vi:

18 Jeg tenkte med meg selv om menneskene:
Gud prøver dem så de kan se
at de i seg selv ikke er mer enn dyr.
19 Den samme lagnad venter
både mennesker og dyr.
Den ene skal dø som den andre,
samme livsånde har de alle.
Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr.
For alt er tomhet.

Poenget er at vi "i oss selv" ikke er mer enn dyr, og derfor trenger Gud. Dette har altså folk vært klare over lenge.

Bjørn Are sa...

Mytene om hva Bibelen egentlig sier om mennesket er ganske mange, ja. At mennesket er et dyr, har vært ganske klart for ganske mange ganske lenge.

Så er spørsmålet hva dette betyr i praksis. Siden vi samtidig er skapt i Guds bilde, beskriver Bibelen oss som et vesen med et annet ansvar og andre kvaliteter en resten av dyrene.

Utfordringen er nok også at det er så lett å tenke at "naturlige forklaringer" alltid er hele historien. Med andre ord, at hvis vi har funnet en naturlig forklaring, kan ikke Gud stå bak.

Denne type forestilling er imidlertid fremmed for Bibelen.

Peter sa...

Men hva er det da å være skapt i Guds bilde? Dersom vi ikke er skapt i en spesiell skaperakt for å si det slik?

Bjørn Are sa...

Vi er skapt i en spesiell skaperakt, den tok bare lang tid;-)

Jeg tror at poenget her går dels på vår verdi, dels på våre evner og dels på vårt ansvar. Fokusen er altså ikke på "skapelsen", men på hva vi faktisk ER:

Verdifulle, ansvarlige, frie mennesker, satt til forvalte skaperverket til skaperverkets beste og Guds ære.

Så kan man sikkert si noe om at vi på et eller annet tidspunkt i historien fikk blåst "livsånden" i oss, fikk en ev. høyere bevissthet og ev. ble koblet på en eller annen dimensjon som ikke tilhører denne fysiske verden. Eventuelt.

Her er jeg åpen for mange muligheter, uten at jeg vil lene meg tungt eller låse meg til noen.