Fossilene lyver ikke

Selv om vi er ferdige med mytene som kan knyttes til Darwin-jubileet, hentet fra denne boken, er det ingen spesiell grunn til å stoppe der.

Som en start på en ny serie myter kommer dermed i første omgang deler av mitt innlegg i Vårt Land på selve bursdagen 12. februar, under den lettere ertende tittelen Fossilene lyver ikke.

Og vi snakker her om en av de virkelig store mytene. Nærmere bestemt den pussige oppfatningen at Origin of Species skapte bruduljer og panikk blant prester og publikum generelt, for ikke å si fete krigstyper om sjokk og sensasjon.

I disse Darwin-tider bør vi ikke fortrenge fossilene. Likevel skjer det nesten hver gang jubileet omtales. For skriftlige kilder er som fossiler. De er tidsvitner. Men i stedet for kilder og kritisk journalistikk, synes mange å foretrekke myter.

I ”Forskjellene som forklarte alt” (A-magasinet 30.01.) ser vi at Darwins bok i 1859 var ”svært kontroversiell”. For ”tidens tradisjon” var slik at naturvitenskapens forklaringer ”må naturligvis være i samsvar med Bibelen og kirkens lære.”

I et ellers svært bra oppslag heter det i Vårt Land 6.2. at ”Før Darwin fantes det få alternativer til Bibelens skapelsesberetning om hvordan jorden ble skapt på seks dager, og om menneskets plass i skaperverket”.

En av flere som har tatt tak i mytene er historikeren van Wyhe. I BBC History Magazine 1/2009 avsanner han at ”det var et stort ramaskrik og et historisk slagsmål mellom vitenskap og religion” da ”Origin of Species” ble publisert.

Bestselgere som "The Constitution of Man" fra 1828 (solgte 300 000 eksemplarer) og "Vestiges of the Natural History of Creation" (1844, 40 000) hadde allerede bidratt til tanken om at ”naturlover kontrollerte hele universet, inkludert menneskeheten, slik at det ikke lenger var plass for Gud”. At naturen fulgte lover hadde for øvrig vært et viktig poeng for kristne naturfilosofer i over tusen år. Men det nye var forestillingen om at naturlover utelukket Gud.

Realiteten av fossiler og geologiske perioder var akseptert lenge før 1859. Van Wyhe forteller at ”det viktorianske publikummet som først leste om artenes opprinnelse, tok for det meste ikke Bibelen bokstavelig. Innsiktsfulle som skrev om religion og vitenskap hadde i mange tiår godtatt at mye av Det gamle testamentet, og Første mosebok i særdeleshet, måtte leses metaforisk”.

Når denne grausame salben trenger inn, behøver vi ikke vente lenge på den første jubileumsjournalisten som hevder at hans medieoppslag om Darwin må leses metaforisk.