onsdag 4. februar 2009

Rotet det til

Så ble det bekreftet at det nye lovforslaget sendes dit det hører hjemme, inn i intetheten, men dessverre for de involverte, ikke i glemselen.
Senterpartiet trekker forslaget om et tillegg i rasismeparagrafen i den nye straffeloven, et forslag partiet mente skulle hindre krenkende ytringer.

- Det er riktig å legge forslaget dødt, fordi intensjonen med vårt forslag ikke ble forstått, sier Navarsete til VG Nett.

På radio litt tidligere, gikk hun enda lenger i forklaringen sin:

- Vi gjorde en feil. Vi rotet det til, men nå rydder vi opp, innrømmer hun overfor NRK-radios lyttere.
Ja, har man rotet, er det greit å rydde opp. Men det mest ryddige hadde nok vært å innrømme at intensjonen hadde flere sider ved seg.

For det er ikke mange som tror at vi her kun snakker om en "god intensjon". I stedet har vi vært vitne til en dårlig inntrent turnøvelse som omfatter forsøk på å blidgjøre "kristen-Norge" (not easily amused etter Ekteskapsloven, og mindre ivrige etter lover som innskrenker ytringsfriheten enn man roper om på puber og politiske ungdomsmøter), få en seier for egen sak og vise sin eksistensberettigelse blandt de rød-grønne, for ikke å si få noen flere stemmer fra en landsbygd som ikke alltid skoggler av Otto Jespersen, kunne bare ende i vrikne ankler og fallbedømmelse.

Det er bare å tusle i garderoben. Vi kan låne ut båre ved behov.

6 kommentarer :

Lars Edvart Larsen sa...

Det var ikkje dei kristne som ynskte denne lovendringa, men ei anna religiøs gruppering (hint: Steining, flaggbrenning, drapsforsøk, plyndring av ambassade, osb...).

Me var vel heldige med timinga av dette lovframlegget sidan det er valår, og eit slik stortingsvedtak ville velta dei i September.

Hadde dette vore i 2006, ville nok tonen vore ein heilt annan...

Bjørn Are sa...

Selv om jeg tror du er inne på noe, er det dessverre ikke til å komme fra at var det en kristen politiker som fremmet dette, bl.a. i troen på at det ville score noen poenger hos kjernevelgerne.

Men hun var heldigvis såpass på kollisjonskurs med eget parti og velgere at det gikk som det måtte.

Peter sa...

Og i jobben med å rydde opp etter kampen synes jeg Kristian Kahrs gjør det bra her, i debatten etter artikkelen.

Jeg er en sterk forkjemper for ytringsfrihet, men dette er noe som ikke kan skilles fra trosfrihet. Derfor håper jeg motstandere av kristne og kristne tro kjemper sammen med meg om å ha en åpen og sivilisert tone i debattene.

Peter sa...

Mens andre roter det til for seg selv.

Species sier:
Problemet er vel heller at en god del religiøse mennesker har en meget tydelig kunnskapsforakt som gjør seg utsalg i mange diskusjoner. Når slike mennesker kommer med absurde påstander er det ikke så unaturlig at en del mennesker blir provosert i en diskusjon.

Og sier så 10 minutter senere:

Jeg lar meg ikke provosere av slike debatter. Jeg sier bare at jeg skjønner at folk kan bli det. Religiøse mennesker gjør etter min erfaring det i enda høyere grad enn ikke religiøse.

Putter både i pose og sekk, altså.

Og beklager asså, men jeg har av og til skikkelig problemer med å la være å kommentere sånt. Selv om det kanskje kan være til hinder for frie ytringer.

Martin sa...

Det er vel ikke nødvendig å sende saken inn i glemselen, all den tid den har fått oss til å debattere temaet, kanskje kan det komme noe godt ut av det?

Når det gjelder det Navarsete sa på radio i morges, det om å ha rotet det til, var jo det på direkte oppfordring fra Gudmund Hernes som ville ha henne til å si det samme som Obama sa da en medarbeider trakk seg på grunn av en gammel skattesak. Og det var det vel ikke nødvendigvis behov for. Bedre hadde det vel vært om hun hadde blitt overbevist om, og sagt det, at argumentene mot å innføre en slik lov var bedre enn de for.

Bjørn Are sa...

Det gir noen skår i gleden at hun ikke egentlig vedgår noen feil, ja. I stedet viker det som om hum mener at det er folket som ikke forstår sitt eget beste. Siden vi ikke forstår hvor vis og god hun er, kan vi ha det så godt.

Minner litt vel om holdningen til ledere i land vi ikke liker å samenligne oss med.