Scoop om Scopes!

Den fjerde av mytene om Darwin hentet fra en viss bok, kommer herved, direkte fra Trysil.

4: Den såkalte Apeprosessen i Daytona i Tennessee i 1925 er et godt eksempel på den knallharde kampen mellom tro og vitenskap. Den idealistiske læreren John Thomas Scopes trosset et forbud mot å undervise i evolusjon, havnet for retten, og tapte.

Forsvarsadvokaten Darrow tilførte den kreasjonistiske anklageren William Jennings Bryans tro en rekke stygge sår i rettsaken, og Scopes ble en klar moralsk vinner.

Igjen møter vi en farget fremstilling, i stor grad basert på et oppgjør med McCarthy-tidens USA i skuespillet og senere filmen Inherit the Wind. Rettsaken ble ikke ansett som viktig nok til å bli nevnt i leksikon eller lærebøker før etter denne filmen i 1960.

Bakgrunnen var et statlig forbud mot å undervise i evolusjon fordi man mente dette stred med Bibelen. Det hørte nok også med at Bryan, som gikk i bresjen for loven, var noe av en anti-intellektuell populist og ble oppfattet som en trussel mot vitenskapelig forskning.

Det hele handlet ikke om en idealist som ble martyr for vitenskapen, men om en iscenesatt affære for å fremme viktige rettigheter. En borgerrettslig organisasjon -American Civil Liberties Union (ACLU) - ønsket dermed å prøve loven for retten. De måtte til og med annonsere etter en lærer som ville stille opp. Det hører med at en bedriftsleder fikk med seg lokale næringslivsledere, jurister og skolefolk på et markedstunt for å velge småstedet Daytona som arena for rettsaken.

For å få medieoppmerksomhet skrev lederen for Daytonas skolestyre i avisen om Scopes lovbrudd og ”World Christian Fundamental Association” følte seg tvunget til å saksøke Scopes.

Forsvaret argumenterte ikke med at Scopes var uskyldig, men at evolusjon ikke stred med Bibelen, og at det var loven som var feil. Bryans tro ble ikke tilført ”stygge sår”, men Darrow lykkes i en uvanlig rettsprosedyre, der anklageren sa ja til å bli kryssforhørt, med å få Bryan til å vedgå at han selv mange steder tolket Bibelen billedlig. Bryan vedgikk bl.a. at jorden var langt eldre enn 6 000 år.

Scopes fikk 100$ i bot og selv om mange reportere nok syntes saken var litt kjedelig, smurte den fargerike journalisten H.M. Mencken tykt på i sin kamp for talefrihet og mot fundamentalisme. Bryan led av diabetes og døde få dager etter saken, noe Mencken så som en symbolsk seier.

Mencken føyer seg dermed fint inn i rekken av amerikanere som opptrer som om Gud straffer slik at det akkurat passer deres agenda.

Sistnevnte greie er vel forøvrig også årsaken til at historien om apesaken så gjerne trekkes fram i lystig lag blant antireligiøse. Og når andre journalister enn Mencken i disse dager skriver om Darwin.