torsdag 3. april 2008

Sodoma og Gomorra

Det er ikke mye som fenger mer interesse for tiden enn den edle sport å motbevise Bibelen. Ett unntak er sporten å bevise den. Dermed får vi stadig meldinger om innskrifter, mynter, graver, kister og evangelier.

For ikke å si det som lenge har vært selve trumfkortet - mangel på funn.

Litt enkelt sagt er det to motpoler man kan styre etter. På den ene siden minimalistene som mener at alt i Det gamle testamentet som ikke er bekreftet av arkeologi eller andre skrifter (som selvsagt må være mer objektive enn Bibelen), må avvises. På den andre siden maksimalistene som mener at alt som ikke er motbevist (og selv motbevisene er tvilsomme, selvsagt), må aksepteres som historie.

Nå er det kanskje ikke så mange som har tatt sleden med seg helt ut til den ene eller den andre polen. De fleste forskere ser ut til å ligge et sted i mellom, selv om mange nok lener seg noen anelser nærmere minimalistene enn motsatt.

Men til gjengjeld er det ingen mangel - ihvertfall ikke i media - på de som styres mest av ønsketenkning i en av retningene. Og da ikke minst av ønsket om å få overskrifter.

Fristelsen er alltid stor til å la fantasien bestemme mer enn fakta. Eller ihvertfall til å tolke funn på måter som ikke er gitt spesielt direkte av funnene (enten vi snakker om Judasevangeliet eller Jesu grav). For ikke å si å la fravær av bevis være bevis på fravær.

Sist ute er de engelske avisene som kan melde at man nå har identfisert øyenvitneskildringer til ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra i 3123 f.Kr. (man tar det tydeligvis ikke lenger så nøye at selveste Ussher la dette til 1897 f.Kr.).

Det er Damian Thompson som tar dette opp med sedvanlig skarp penn på bloggen Counterknowledge. Han siterer der fra Times:

A clay tablet that has baffled scientists for 150 years has been identified as a witness’s account of the asteroid suspected of being behind the destruction of Sodom and Gomorrah.

Researchers who cracked the cuneiform symbols on the Planisphere tablet believe that it recorded an asteroid thought to have been more than half a mile across.

The tablet, found by Henry Layard in the remains of the library in the royal place at Nineveh in the mid-19th century, is thought to be a 700BC copy of notes made by a Sumerian astronomer watching the night sky.

He referred to the asteroid as “white stone bowl approaching” and recorded it as it “vigorously swept along”.

Using computers to recreate the night sky thousands of years ago, scientists have pinpointed his sighting to shortly before dawn on June 29 in the year 3123BC.

Godt endelig å vite datoen.

Med andre ord et klart bevis på at fortellingen om Sodoma og Gomorra er sann, hvis du er med på små detaljer som at

a) denne sene kopien matcher en original leirtavle skrevet rett etter at dette skal ha skjedd

b) den faktisk beskriver en asteriode

c) den kan dateres til 3123 f.Kr.

d) den landet uten at man så langt har funnet noe krater i områder der S&G skal ha ligget

e) disse byene faktisk ble ødelagt det året

f) dette skjedde ved en asteriode

g) sumererne klarte å måle bredden på asterioden uten teleskoper eller romfartøyer

h) en asteriode som var nesten en kilometer bred, kun ødela et par lokale landsbyer

Og overser at dette motbeviser fortellingen - bl.a. fordi Abraham da

a) må dateres så langt tilbake som 3123 f.Kr.

b) alternativt egentlig ikke var med på dette

Men dette blir garantert ikke siste gang at mundane kjedsomheter betyr mye fra eller til for spredningen av spennende teorier.

5 kommentarer :

haraldhauge sa...

Herlig! :-D

Bjørn Are sa...

Nesten som en krim;-)

Geira sa...

De fleste driter vel i datoen, de vil bare ha besvart en gang for alle hva de egentlig drev med der nede. Gjerne i illustrert utgave. Kanskje noe for Mel Gibson?

Bjørn Are sa...

Jeg håper det, siden han nå skal ha blitt en såpass god katolikk.

Skal vi stole på Bibelen, var det ihvertfall dramatiske greier. Ikke bare behandlet de gjester dårlig, i tillegg kan vi lese at "hovmod er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i. Hun og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige. Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort." (Esekiel 16,49-50)

Egentlig er det kanskje mer Dickens enn Gibson vi må ty til?

Claes sa...

Nå har historien krøpet videre, inn i Vårt Land. http://www.vl.no/kristenliv/article3476585.ece