Global nedkjøling de nærmeste 20 år?

Som Damian Thompson kommenterer, ser det ut til at seriøse media begynner å oppdage at den globale oppvarmingen stanset i 1998.

Denne gangen snakker vi om Paul Hudson, BBC News sin klimareporter. Altså en med stor kredibilitet og kunnskap på feltet. I en mediainstitusjon som ikke direkte er kjent for kuvendinger i vitenskap og verdispørsmål.

Noe av utfordringen er at det hele kan få det til å virke som om (skrek og gru) klimaskeptikerne har rett.

So what does it all mean? Climate change sceptics argue that this is evidence that they have been right all along.

They say there are so many other natural causes for warming and cooling, that even if man is warming the planet, it is a small part compared with nature.

But those scientists who are equally passionate about man's influence on global warming argue that their science is solid.

Noe så trivielt som at klimaprognosene har slått feil, kan da ikke forstyrre bildet av at det ligger en solid vitenskap bak.

The UK Met Office's Hadley Centre, responsible for future climate predictions, says it incorporates solar variation and ocean cycles into its climate models, and that they are nothing new.

In fact, the centre says they are just two of the whole host of known factors that influence global temperatures - all of which are accounted for by its models.

In addition, say Met Office scientists, temperatures have never increased in a straight line, and there will always be periods of slower warming, or even temporary cooling.

What is crucial, they say, is the long-term trend in global temperatures. And that, according to the Met office data, is clearly up.

Her kan ikke amatører som meg helt fri seg fra tanken om at selv om temperaturen har steget en periode og er høyere nå enn for hundre år siden, er ikke det identisk med bevis på at den vil fortsette å være høy eller stige de neste hundre år. Spesielt ikke når det man har hevdet er hovedkilden til oppvarmingen, utslipp av CO2, knapt noengang har økt mer enn siden 1998.

To confuse the issue even further, last month Mojib Latif, a member of the IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) says that we may indeed be in a period of cooling worldwide temperatures that could last another 10-20 years.
Iceberg melting (BBC)

Professor Latif is based at the Leibniz Institute of Marine Sciences at Kiel University in Germany and is one of the world's top climate modellers.

But he makes it clear that he has not become a sceptic; he believes that this cooling will be temporary, before the overwhelming force of man-made global warming reasserts itself.

Noe som antyder at dette ikke helt kan løsrives fra paragdigmer og politiske vinklinger. Siden forurensning er av det onde (og det er det, uansett temperaturpåvirkninger) og CO2-utslipp er en form for forurensning, må vi finne den beste motivasjonen for å kutte i dette. Selv om utviklingen følger en annen kurve enn forventet.

So what can we expect in the next few years?

Both sides have very different forecasts. The Met Office says that warming is set to resume quickly and strongly.

It predicts that from 2010 to 2015 at least half the years will be hotter than the current hottest year on record (1998).

Sceptics disagree. They insist it is unlikely that temperatures will reach the dizzy heights of 1998 until 2030 at the earliest. It is possible, they say, that because of ocean and solar cycles a period of global cooling is more likely.

Dermed har begge sider sitt på det tørre.

Skeptikerne har rett i at det ikke lenger er en global oppvarming, og kanskje heller en nedkjøling.

Mens de som har stått på den gode siden kan hevde at selv om det skulle bli en global nedkjøling fremover til 2030, foregår det selvsagt egentlig en oppvarming.

Dermed kan man slippe å ta hensyn til at prognosene ikke slår til enda et par tiår. Tiden kommer sikkert godt med til å finne nye unnskyldninger hvis det heller ikke da kommer noen ny oppvarming.

Imens får vi andre prøve å bremse forurensning og miljøødeleggelser på et mer solid grunnlag, knyttet til noe så kjedelig og gammeldags som etikk, moral og forvaltningsansvar.

Kineserne som alltid først

Var det ikke det vi visste?

Mens stadig flere er uforskamne nok til å slå frempå med at det egentlig var araberne som skapte renessansen, er det nå klart at det i stedet var kineserne.

Det hele ble satt i gang da den store kinesiske flåten ankom Firenze i 1434.

Selv om altså innbyggerne var så lite høflige at de må ha stått med ryggen til. I hvertfall er det ingen som i ettertid vil innrømme å ha fått besøk av en slik flåte.

Men mangelen på historiske kilder forhindrer ikke den stadig rikere forfatteren av 1421 (om hvordan kineserne oppdaget Amerika) å følge opp med årets aktuelle årstall 1434.

Så får vi bære over med den lille detaljen at det mangler fnugg av bevis.

Ettersom renessansen per definisjon ikke kan forklares i særlig grad ut fra indre europeiske forhold (Europa var jo en kristent orientert område og den type kultur kan jo ikke på noen måter fremme noe slik som kunst og vitenskap), er selvsagt enhver annen forklaring mer sannsynlig.

Dermed har vi også forklaringen på de tidligere tilløpene til små og store renessanser i århundrene før (middelalderen bestod stort sett ikke av annet), enten vi snakker om under Karl den store på 800-tallet, Ottoene på 900-tallet, i Frankrike på 1100-tallet, eller i Firenze fra 1300-tallet (i 1434 var den til da seneste renessansen i full gang).

Det er rett og slett bare rutetabellen for Kinaferjen.

Jerusalem bannlyst igjen

Det er snart 35 år siden BBC bannlyste ELP's versjon av William Blakes salme Jerusalem. Den ble dermed ikke utgitt som single i UK, og gikk glipp av en ellers rimelig garantert førsteplass på listene.

Dette var forøvrig på den tiden der BBC ellers brukte stor energi på systematisk å brenne Doctor Who-episoder.

Nå er det ikke gitt at det er akkurat dette som har inspirert den anglikanske Deanen i Southwark, Colin Slee, til å forby denne salmen i sitt sokn.

Det er ingen spesiell tvil om at Jerusalem ,til tross for mange bibelske allusjoner, er en lettere nasjonalistisk New Age-salme som kan misbrukes av overivrige New Age-nasjonalister til å fremme sin grimme agenda om én verden og verdensherredømme, eller i hvertfall over Englands grønne land.

På den annen side er det ingen dramatisk fare for noe slik, hvis vi holder de mest paranoide konspirasjonsteoriene unna. Deanen svinger kort sagt sin bue av brennende gull litt vel ivrig i tjenesten for å bygge det nye Jerusalen uten nasjonalistiske overtoner. Uten i sjenerende grad å sjekke hva nye og gamle landsmenn måtte mene.

Saken synliggjør i det hele tatt en viktig utfordring i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Skal vi fremme det enskulturelle, eller det flerkulturelle?

Det er kort sagt tvilsomt om vi automatisk beriker et samfunn ved å utarme våre egne tradisjoner.

Her er forøvrig teksten - selvsagt best fremført med Moog og synthesized percussion.

And did those feet in ancient time
Walk upon England's mountains green?
And was the holy Lamb of God
On England's pleasant pastures seen?

And did the Countenance Divine
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here
Among these dark Satanic Mills?

Bring me my bow of burning gold!
Bring me my arrows of desire!
Bring me my spear! O clouds, unfold!
Bring me my chariot of fire!

I will not cease from mental fight,
Nor shall my sword sleep in my hand,
Till we have built Jerusalem
In England's green and pleasant land

Sodoma og Gomorra

Det er ikke mye som fenger mer interesse for tiden enn den edle sport å motbevise Bibelen. Ett unntak er sporten å bevise den. Dermed får vi stadig meldinger om innskrifter, mynter, graver, kister og evangelier.

For ikke å si det som lenge har vært selve trumfkortet - mangel på funn.

Litt enkelt sagt er det to motpoler man kan styre etter. På den ene siden minimalistene som mener at alt i Det gamle testamentet som ikke er bekreftet av arkeologi eller andre skrifter (som selvsagt må være mer objektive enn Bibelen), må avvises. På den andre siden maksimalistene som mener at alt som ikke er motbevist (og selv motbevisene er tvilsomme, selvsagt), må aksepteres som historie.

Nå er det kanskje ikke så mange som har tatt sleden med seg helt ut til den ene eller den andre polen. De fleste forskere ser ut til å ligge et sted i mellom, selv om mange nok lener seg noen anelser nærmere minimalistene enn motsatt.

Men til gjengjeld er det ingen mangel - ihvertfall ikke i media - på de som styres mest av ønsketenkning i en av retningene. Og da ikke minst av ønsket om å få overskrifter.

Fristelsen er alltid stor til å la fantasien bestemme mer enn fakta. Eller ihvertfall til å tolke funn på måter som ikke er gitt spesielt direkte av funnene (enten vi snakker om Judasevangeliet eller Jesu grav). For ikke å si å la fravær av bevis være bevis på fravær.

Sist ute er de engelske avisene som kan melde at man nå har identfisert øyenvitneskildringer til ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra i 3123 f.Kr. (man tar det tydeligvis ikke lenger så nøye at selveste Ussher la dette til 1897 f.Kr.).

Det er Damian Thompson som tar dette opp med sedvanlig skarp penn på bloggen Counterknowledge. Han siterer der fra Times:

A clay tablet that has baffled scientists for 150 years has been identified as a witness’s account of the asteroid suspected of being behind the destruction of Sodom and Gomorrah.

Researchers who cracked the cuneiform symbols on the Planisphere tablet believe that it recorded an asteroid thought to have been more than half a mile across.

The tablet, found by Henry Layard in the remains of the library in the royal place at Nineveh in the mid-19th century, is thought to be a 700BC copy of notes made by a Sumerian astronomer watching the night sky.

He referred to the asteroid as “white stone bowl approaching” and recorded it as it “vigorously swept along”.

Using computers to recreate the night sky thousands of years ago, scientists have pinpointed his sighting to shortly before dawn on June 29 in the year 3123BC.

Godt endelig å vite datoen.

Med andre ord et klart bevis på at fortellingen om Sodoma og Gomorra er sann, hvis du er med på små detaljer som at

a) denne sene kopien matcher en original leirtavle skrevet rett etter at dette skal ha skjedd

b) den faktisk beskriver en asteriode

c) den kan dateres til 3123 f.Kr.

d) den landet uten at man så langt har funnet noe krater i områder der S&G skal ha ligget

e) disse byene faktisk ble ødelagt det året

f) dette skjedde ved en asteriode

g) sumererne klarte å måle bredden på asterioden uten teleskoper eller romfartøyer

h) en asteriode som var nesten en kilometer bred, kun ødela et par lokale landsbyer

Og overser at dette motbeviser fortellingen - bl.a. fordi Abraham da

a) må dateres så langt tilbake som 3123 f.Kr.

b) alternativt egentlig ikke var med på dette

Men dette blir garantert ikke siste gang at mundane kjedsomheter betyr mye fra eller til for spredningen av spennende teorier.

Spar tid og penger

Skulle du synes det er dyrt med 160 blanke kroner, for ikke å si å måtte plage deg gjennom 272 sider med angrep på nye ateister, forsvar av fornuften og et rasjonelt helhetssyn, for ikke å si at Jesus har eksistert, kan du oppnå mye av samme formål billigere og kortere med det seneste nummer av Humanist (1/2008).

Ikke minst fordi bladet i likhet med Svar skyldig ikke har til formål å bevise eller sannsynliggjøre Guds eksistens.

For en 60-lapp får du alt fra et kritisk humanistisk perspektiv på nyateismen (dette elegante og treffende uttrykket), via et intervju med en viss Davidsen, til Arnfinn Pettersens tvilsomme og (la oss legge til) tordnende slakt av Dawkins og The God Delusion. På kjøpet følger også Didrik Søderlinds vakre ros av pavens Jesus fra Nasaret . Og Arnfinns anbefaling av pavens medsammensvorne, den katolske skeptikeren Damian Thompsons seneste bok Counterknowledge.

En annen rosin i pølsa er en om mulig enda større slakt av den horrible og helsefarlige boken og DVD'en The Secret, enn av Dawkins. Den lengste artikkelen i bladet er en flott analyse av et urovekkende og forfeilet forsøk på å forsone frontkjempere som slåss på hver sin side under krigen, i et oppgjør med Arvid Brynes Vi sloss for Norge.

Muligens er det for balansens skyld at Levi Fragell får slå et nytt slag for religionskritikken - heldigvis uten å trekke frem som forbilde sine harselerende foredrag som vakte så stor applaus i studentersamfunnene på 70- og 80-tallet (de utelates ihvertfall ikke fordi jeg og enkelte venner dengang satt og undret oss over en demagogi som ga oss enda flere grunner til ikke å bli sekulærhumanister - appellene oppnådde nok formålet, og vel så det, hos atskillige andre).

Samtidig som han nok peker på en viss svakhet i den organiserte humanismen når han mot slutten savner svar på hvordan den skal overleve den dagen det "ikke lenger finnes en fanatisk religiøs fundamentalist igjen på jorden" (en utopi jeg velger å tolke i beste mening, som et ønsket resultat av en demokratisk debatt og utvikling tuftet på redelige midler).

Som enda en balanserende bonus, slipper du forøvrig stort sett unna slike sære skeptikere som ikke ser at har man først rasjonelle grunner til å avvise noen mirakler, må man automatisk avvise alle.

Tvilsom kontrakunnskap

Lettere på hæla etter for mange dager borte fra jobb og hjem, er det ikke sikkert helgens blogging blir stort mer enn noen linker.

Hva er da bedre å starte med enn Arnfinn Pettersens nesten skamrosende anmeldelse av den katolske skeptikeren Damian Thompsons Counterknowledge?

Rekker jeg det, kommer det også en anmeldelse fra min side en av dagene, men etter å ha lest denne er vel det egentlig unødvendig.

I motsetning til A.C. Grayling i seneste New Humanist (som jeg kjøpte i London for et par dager siden, rett etter å ha kost meg med Counterknowledge), lar Arnfinn til og med være å sparke til Thomsons tro.

Slike humanetikere står det respekt av.

Kontrakunnskap

Damian Thompson er ute med ny bok om konspirasjonsteorier, falsk historie, kvakksalvere, 11. september og resten av feltet.

Les mer om hvor du kan lese mer om Counterknowledge her.