fredag 11. april 2008

Jerusalem bannlyst igjen

Det er snart 35 år siden BBC bannlyste ELP's versjon av William Blakes salme Jerusalem. Den ble dermed ikke utgitt som single i UK, og gikk glipp av en ellers rimelig garantert førsteplass på listene.

Dette var forøvrig på den tiden der BBC ellers brukte stor energi på systematisk å brenne Doctor Who-episoder.

Nå er det ikke gitt at det er akkurat dette som har inspirert den anglikanske Deanen i Southwark, Colin Slee, til å forby denne salmen i sitt sokn.

Det er ingen spesiell tvil om at Jerusalem ,til tross for mange bibelske allusjoner, er en lettere nasjonalistisk New Age-salme som kan misbrukes av overivrige New Age-nasjonalister til å fremme sin grimme agenda om én verden og verdensherredømme, eller i hvertfall over Englands grønne land.

På den annen side er det ingen dramatisk fare for noe slik, hvis vi holder de mest paranoide konspirasjonsteoriene unna. Deanen svinger kort sagt sin bue av brennende gull litt vel ivrig i tjenesten for å bygge det nye Jerusalen uten nasjonalistiske overtoner. Uten i sjenerende grad å sjekke hva nye og gamle landsmenn måtte mene.

Saken synliggjør i det hele tatt en viktig utfordring i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Skal vi fremme det enskulturelle, eller det flerkulturelle?

Det er kort sagt tvilsomt om vi automatisk beriker et samfunn ved å utarme våre egne tradisjoner.

Her er forøvrig teksten - selvsagt best fremført med Moog og synthesized percussion.

And did those feet in ancient time
Walk upon England's mountains green?
And was the holy Lamb of God
On England's pleasant pastures seen?

And did the Countenance Divine
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here
Among these dark Satanic Mills?

Bring me my bow of burning gold!
Bring me my arrows of desire!
Bring me my spear! O clouds, unfold!
Bring me my chariot of fire!

I will not cease from mental fight,
Nor shall my sword sleep in my hand,
Till we have built Jerusalem
In England's green and pleasant land

12 kommentarer :

svein sa...

Svein sa... Jeg tror ikke jeg sa noe galt, men jeg prøvde å slette for å få med mer.
Altså:
Det er vel denne de synger på "Last night of the Proms"? Og jeg mener å ha hørt en versjon med Billy Bragg også.

Arnfinn Pettersen sa...

Først og fremst er det et fantastisk stykke musikk. Og teksten er ikke mer uforståelig enn det jevne Blake-bilde. (Skjønt jeg en gang gjorde den tabbe å kjøpe en Blake-bok som viste seg å være skrevet av en jungianer. Hun forstod en hel del som var over min forstand.)

Men den skal fremføres med kirkeorgel og guttekor.

Bjørn Are sa...

Denne synger de ved mange anledninger, i og utenfor Proms.

Og den lyder fantastisk med guttekor og kirkeorgel.

Et ikke halvgærnt eksempel er i filmen Chariots of Fire.

svein sa...

www.blakearchive.org har det meste for den som måtte føle seg uoppdatert på William Blake.
For meg er Blake min yndling blant de forfatterne jeg ikke forstår. Når jeg leser Blake, føler jeg at jeg forstår litt, og så er det mye mer bakom. Det ligner veldig på mitt forhold til kristendom og til Bibelen. Jeg forstår ikke stort, og det er veldig fascinerende. Det er omtrent som en Leonard Cohen-tekst, man forstår den aldri helt, men man føler ikke at det er Cohens skyld.

Callan sa...

Selv har jeg nå alltid tolket den som et opprop mot industrialismen, hvor folk flyttet fra et riktignok magert landbrukssamfunn til et langt verre liv i slummen og særdeles usunt arbeid i fabrikkene.

Dog overdriver nok blogredaktøren, som ellers er så ivrig i å tone ned Inkvisisjonens antatte ofre, BBCs "systematiske brenning" av Dr Who-episoder. For det første fantes originalene på videomagnetbånd, som ble resirkulert først og fremst av budsjettmessige årsaker (samme har NRK gjort med uvurderlige konsertopptak fra 70- og 80-tallet). Disse ble dog normalt kopiert til film (med langt dårligere kvalitet, hvilket forklarer hvorfor s/h-episodene fra 60-tallet er så dårlige sammenliknet med 70-tallet), men de fleste filmrullene var beregnet for eksport og ble rett og slett brent fordi a) ingen var interessert i å vide de, og b) man trodde de var sekundære kopier og at BBC hadde tatt vare på originalene. Mer info om dette her.

Bjørn Are sa...

Støttes et godt stykke på vei at dette også handler om den industrielle revolusjon. Jeg har ofte snakket om disse Dark Satanic Mills i den sammenheng, som
her der jeg treffende nok skriver at

Brain Salad Surgery er en iscenesettelse av kampen mellom mennesker og maskiner. Omslagets spill på død, maskiner og sex forsterkes av instrumentbruk og musikksjangere. Det begynner med en tolkning av Englands nasjonalsalme, William Blakes "Jerusalem", som også er et oppgjør med den industrielle revolusjon. Låten ble selvsagt forbudt å spille på BBC, fordi den måtte være blasfemisk ment. Lytter man på den finner man nok heller lengsler og desperasjon.

Når det gjelder Doctor Who er det da lang mer alvorlig enn in... eh.. nei. Vi stanser der av ikke få gode grunner.

Uansett holder jeg meg altså så langt mulig til normal vitenskap. Linken du oppgir virker da også å være i retning av noe slik.

Det er i det hele tatt godt å høre at ødeleggelsen verken var systematisk eller fullstendig. Jeg burde vel hatt mistanke til at dette var en smule mytisk siden BBC pøser ut for salg episoder fra både 60-tall og tidlig 70-tall.

Men jeg mener vel ellers å erindre at enkelte hevdet at det var OK med nedlasting av DW siden BBC hadde vært så skjødeløse med sin arv?

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg er skeptisk til tolkninger som begrenser Jerusalem til å være et opprop mot den industrielle revolusjon.

Teksten ble publisert i 1804 og det er først i ettertid det er mulig å se begivenheter i samtiden som del av en industriell revolusjon. Ennå var det ikke i nevneverdig grad rukket å vokse opp industribyer og den slummen som fulgte med.

Jeg er åpen for at Blake var kritisk til utviklingen, men jeg tviler på om han så hvor det ville bære. Ikke at jeg avviser tolkningen, men jeg tror det er for enkelt å redusere teksten til et så enkelt budskap. Enkelhet var liksom ikke helt Blakes greie.

Personlig har jeg forøvrig alltid hatt en mistanke om at noe av det som ser veldig dypt ut hos ham, ganske enkelt var estetikk. Han syntes det klang fint, uten nødvendigvis å legge så mye mening i ordene. Eventuelt at det føltes dypt for ham selv, uten at han helt kunne forklare hvorfor.

Bjørn Are sa...

Selv har jeg alltid oppfattet teksten som ganske mangetydig. Det er derfor jeg legger inn også den industrielle revolusjon.

Dette bygget seg forøvrig opp over tid. Bomullsmaskiner (Cotton mills) ble tatt for alvor i bruk fra 1740-tallet. Automatiske spinnemaskiner (spinning mules) ble patentert i 1769 og da patentet gikk ut etter 15 år fikk dette en ekstrem vekst som altså hadde vart i 20 år da Blake skrev And did these feet.

Allerede i 1788 var det 210 slike møller i England. Andre typer dampdrevne fabrikker begynte også å springe opp for alvor fra 1780-tallet. Ludittene kom for alvor få år etter Blakes dikt(1811). Så det var en del som merket seg endringene.

Så, ja, dette er selvsagt også poesi og klang, men vi bør ikke helst se bort fra de endringene som da hadde holdt på et par tiår.

Anonym sa...

Patrick French beskriver tilblivelsen av hymnen i sin meget lesverdige Younghusband-biografi. Man må vel kunne anta at Francis Younghusband og hans meningsfeller i "Fight for Right" tok teksten til inntekt for litt andre ting enn Blake hadde ment. Men en flott sak er det uansett.

Callan sa...

Nå mener jeg å huske i en av mine utallige bøker om emnet at Napoleon var innstilt på å beholde Frankrike som et primært jordbrukssamfunn siden han mente industrialisering bare medførte oppvigleri og revolusjon. Ja, det ville hørtes mer logisk ut om skulle ha kommet fra Ludvig 16.s munn, men sådan mener jeg det nå skal ha vært.

Forøvrig var vel argumentet mitt at nedlastning vanskelig kan kritiseres for å underminere det kommersielle grunnlaget til rettighetshaver all den tid vedkommende velger å ikke gjøre mer enn en brøkdel tilgjengelig for salg. Selv har jeg allerede 5-6 hyllemeter med gamle episoder på VHS og DVD, men det betyr jo ikke at jeg ikke ønsker å ha de tilgjengelig på laptopen for det.

Unknown sa...

Jerusalem synges best stående i en pappeske i en madrassforretning, mener nå jeg.

Bjørn Are sa...

Da helst med medbrakt brud.