Stonehenge - datidens Lourdes?

I serien store debatter er vi denne gangen kommet til det viktige spørsmålet i vår tid om hva i all verden Stonhenge egentlig var.

Det som kanskje skuffer i slike debatter for tiden, er det synkende antall som hevder at slike steder er landingsmarkører for utenomjordiske, astronomiske observatorier, knutepunkter for leylines eller rett og slett bare landskamparenaen for datidens hvem-kan-løfte-tyngst-og-lengst-konkurranser.

Men det er jo et friskt alternativ å foreslå at Stonehenge i stedet kan ha være datidens Lourdes. Vi siterer fra Damian Thompsons sitering av BBC's Timewatch:

This is revolutionary stuff, and it comes from a reinterpretation of the stones of the henge and the bones buried nearby. Darvill and Wainwright believe the smaller bluestones in the centre of the circle, rather than the huge sarsen stones on the perimeter, hold the key to the purpose of Stonehenge. The bluestones were dragged 250km from the mountains of southwest Wales using Stone Age technology. That’s some journey, and there must have been a very good reason for attempting it. Darvill and Wainwright believe the reason was the magical, healing powers imbued in the stones by their proximity to traditional healing springs.

The bones that have been excavated from around Stonehenge appear to back the theory up. “There’s an amazing and unnatural concentration of skeletal trauma in the bones that were dug up around Stonehenge,” says Darvill. “This was a place of pilgrimage for people … coming to get healed.”

So the ill and injured travelled to Stonehenge because the healing stones offered a final hope of a miracle cure or relief from insufferable pain.

Nå er det ikke bare enkelt for amatører på sidelinjen å vurdere holdet i spadetak og teoritesting. Men litt sånn umiddelbart og alt det der, slår det meg nok at disse skjelettfunnene høres ut til å være et tegn på at dette nettopp ikke var noe valfartssted for syke.

Det er ikke helt det samme å komme for å bli frisk og å komme for å bli begravet. Hvis det da ikke var spesielt beregnet på de som var sta nok til ikke å dra hjem inntil det ikke lenger var noen grunn til å dra hjem.

Eller kanskje forestillingen heller var noe i retning av at syke som ble begravet her (levende eller døde) ville bli helbredet etter sin død?

Altså en portal til et Lourdes i den neste verden.

Ikke helt på høyde med signalfyr for aliens, men det nærmer seg.