Det gode, vidsynte og ikke minst dannete menneske Arnfinn Pettersen får noen snev av motbør for tiden (som i kommentarfeltet her).
Ikke nok med at han fra tid til annen skriver hyggelig om meg (og ved enkelte anledninger har bedt om artikler til tidsskriftet Humanist som han er redaktør for).
Det har til og med skjedd at han har skrevet negativt om enkelte religionskritikere.
Om det er bare noe av dette, eller kombinasjonen som slår ut, er resultatet ikke helt uventet. Det blir for mye for enkelte. Det gavner ikke saken. Pettersen er for god for denne verden. Man kan da ikke fremme humanismens sak ved å være en tolerant menneskevenn.
Nå er det opplagt delte meninger om hva som er saken. Oppfatter man at den handler primært om en daglig ideologisk og politisk kamp for rettigheter og livsynshumanisme (og ikke minst mot all overtro, fra astrologi til teologi), risikerer man nok å se annerledes på ting enn de som har en mangeartet og utpreget sans for interesser og kulturelle kjepphester.
Selv om man skulle havne i det uføret at noe av dette deles av folk utenfor partilinjen.
Så langt har jeg selv unngått motbør av denne typen. Muligens skriver jeg ikke hyggelig nok om folk av andre livsyn. Muligens er de som leser meg, mer tolerante enn de som leser Arnfinn. Muligens har jeg et smalere spekter av lesere.
Men for sikkerhets skyld bruker jeg bildet over.
3 kommentarer :
Arnfinn er ein nusseleg godklump, ja! :-)
Er litt usikker på om jeg vil være en "nusselig godklump", men siden det kommer fra selveste pandasnusken, så ...
Hva kritikk av min person angår, er vel ikke det mer enn man må regne med når man stikker hodet frem på vegne av en organisasjon. Du snakker tross alt bare fro deg selv, BAD.
A good point.
Men nettopp fordi du (i noen situasjoner) har hodet festet til en organisasjon, er måten du stikker hodet frem på, ikke alltid så helt halvgærn.
Bent fram heller nesten direkte litt beundringsverdig i grunnen.
Legg inn en kommentar