Lettere på hæla etter for mange dager borte fra jobb og hjem, er det ikke sikkert helgens blogging blir stort mer enn noen linker.
Hva er da bedre å starte med enn Arnfinn Pettersens nesten skamrosende anmeldelse av den katolske skeptikeren Damian Thompsons Counterknowledge?
Rekker jeg det, kommer det også en anmeldelse fra min side en av dagene, men etter å ha lest denne er vel det egentlig unødvendig.
I motsetning til A.C. Grayling i seneste New Humanist (som jeg kjøpte i London for et par dager siden, rett etter å ha kost meg med Counterknowledge), lar Arnfinn til og med være å sparke til Thomsons tro.
Slike humanetikere står det respekt av.
Modal details in Unger's argument against his existence
for 15 timer siden
2 kommentarer :
Jeg har begynt på to bøker av Grayling. Den siste gav jeg opp fordi den kjedet meg så mye at jeg ikke orket, til tross for at et norsk forlag hadde tilbudt meg to tusen raske for å vurdere den for utgivelse.
Den første gav jeg opp sånn to kapitler uti. Den handlet om det gode (eller noe sånt) og han begynte med å sammenligne to typer barneoppdragelse.
Ført en humanistisk, som jeg ikke husker, men som meget godt kan ha vært hans egen.
Deretter en viktoriansk reisebokforfatters, som vokste opp hos noen komplett, rabiat gale slektninger og hvis tante, da hun oppdaget at fireåringen var blitt glad i en hundehvalp, hengte hvalpen, på en slik måte at guttungen fant den.
Dette var hans ene (og, får vi anta) prototypiske eksempel på en kristen barneoppdragelse. Og da falt jeg av gitt.
Jeg har lest en del artikler og lignende av mannen og han lever i en svart-hvitt verden som er neste komisk i sin enkelhet. Særlig er hans omtaler av middelalderen lattervekkende.
Hyggelig å ha deg tilbake, forøvrig. Og sannelig om jeg ikke har fått meg en tvilsom lenke på Counterknowldge.
Grayling er et interessant tilfelle, ja. Jeg har lest en del av hans avisstoff og er vel, for å si det mildt, forskrekket.
Ikke minst er det interessant å se roturene og redefinisjonene han har tydd til når enkelte har påpekte klare (og la meg legge til, typisk fordomsfulle) faktafeil.
Det er nesten så man lurer på om han selv hadde en valp og en tante funnet på loftet hos Jane Eyre.
Legg inn en kommentar