Hognestadmysteriene

Det er vel ingen spesiell overdrivelse å si at Helge Hognestad lenge har vært omstridt i kristen-Norge (hva nå det er). Og siden han er blitt beskyldt (med rette) for å være "liberalteolog" (hva nå det er) og "ubibelsk" (hva nå det er, men det er ihvertfall dette), er medieoppfatningen klar: Hognestad er en opplyst og modig mann som velger å følge moderne vitenskap fremfor kirkens dogmer.

Jeg har selv med hevede øyenbryn og ditto adrenalinsnivå fulgt hans karriere siden slutten av 70-tallet, i noen grad også av og til i offentlig diskusjon. Ikke fordi hans teologiske synspunkter har interessert meg så mye. Han må få lov til å stå for hva han vil, så lenge han ikke automatisk setter likhetstegn mellom sin vage New Age-orienterte alternativtenkning og noe kristent.

Men det er en annen side ved Hognestad som jeg finner grunn til å sende et par prinsipielle pekefingre i en generell retning av. Det er rett og slett hans tøvete omgang med vitenskap og forskning. Hognestad er av de som Damian Thompson ikke ville nølt (nåja, han nøler vel uansett ikke så ofte) med å si at sprer kontrakunnskap.

Det seneste eksemplet er omtalen av Jesusmysteriene i Alternativ Nettverks blad Visjon. Hognestad trykker denne kvasivitenskapelige klassikeren fra 1999 til sitt bryst. Han påberoper at den har støtte fra ting han selv lærte som student på 1960-tallet.

Som teologisk student i 1960-årene lærte jeg at det var visse likhetspunkter mellom antikkens mysteriereligioner og den første kristendom. Nå er det kommet en bok som har utdypet dette forholdet på en utfordrende og klargjørende måte: 

Timothy Freke og Peter Gandy, Jesusmysteriene. Var den opprinnelige Jesus en hedensk gud? (1999, til norsk på Emilia forlag 2007). Det er en bok som kan hjelpe oss til å forstå den dypere sannhet og visdom i kristendommen.

Hognestads mangel på gangsyn viser seg også i den ukritiske gjengivelsen av tekster og påstander i boka.

"Himmel og jord, å, kom og tilbe ham! Bøy dere for Ham, knel ned foran Ham! Tilbe Ham, forgud Ham, fall ned foran Ham! Gud er født i natten."

Dette er ikke fra en kristen julesang, men fra et hyllingsdikt til gudmennesket Osiris, brukt for å feire hans fødsel i det gamle Egypt. Og i Eleusis i Hellas het det i forbindelse med at et mystisk barn ble født: "En jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn" og om natten ble det erklært: "Oss er født et barn og gitt en Sønn". Dette og mange andre tekster fra antikken viser at den første kristendom hentet uttrykk og forestillinger fra andre religiøse tradisjoner. På en gammel inskripsjon snakker den persiske mysterieguden Mithras, nesten som Jesus i Johannesevangeliet: "Den som ikke vil ete mitt legeme og drikke mitt blod, så han blir ett med meg og jeg med ham, han skal ikke kjenne frelse" (sml. Joh.6.53). Dette resulterte i ganske så behørige tilbakemeldinger fra en person som har mer orden på gangsynet, teologiprofessoren Notto R. Thelle som i likhet med de fleste professorer ikke er en vanlig professor.

Ikke minst kommenterer han hyllingsdiktet sitert over:

Det vekker min nysgjerrighet, og jeg sjekker originalkildene, bare for å oppdage at forfatterne jukser. Hyllingsdiktet til "gudemennesket Osiris" er laget for å hylle en nyfødt farao, den guddommelige kongen. Forestillinger om guddommelig konger finner man i hele verden, ikke bare i Egypt og Midtøsten, og det er ikke overraskende at disse hylles i høystemt poesi. Men hyllingsdiktet i Jesusmysteriene er en fri gjendiktning der oversetteren bevisst bruker kristen og bibelsk retorikk for å gi leseren en følelse av høytid og en opplevelse av gjenkjennelse. Oversetteren spiller med åpne kort, og leverer først en mer teksttro oversettelse som ikke har noen tilsvarende julestemning (Margaret A. Murray, Egyptian Poetry, s. 67-68), men det nevnes ikke i Jesusmysteriene.

Hognestad tar likevel ikke et hint etter at Thelle har vist at boka jukser, driver kreativ bokføring, religionshistorisk kannestøperi, løsrevne sitater, foreldet forskning, opphopning av halvsannheter, manipulerte historiske fakta, og sitater som er løsrevet fra sin sammenheng, fantasi, frie tolkninger og forfalskninger. For å nevne noe.

Thelles konklusjon er også verdt å sitere.

Jeg er selv opptatt av mulige paralleller og forbindelseslinjer mellom ulike religiøse tradisjoner, og vet selvsagt at bibelsk tradisjon, jødedom og kristendom ble formet i møte med samtidens kultur og religion. Men man kan ikke la seg avspise med "sensasjonssøkende spekulasjon", for å bruke forfatternes egne ord.

Jeg synes det er underlig at selv en kritisk skolert teolog som Helge Hognestad går god for bokens uholdbare teorier. Han innskrenker seg riktignok til å referere påstandene, men er tydeligvis fascinert, han stiller ingen spørsmål og konkluderer med at boken "utfordrer kirkelig vanetenkning".

Det er mange av oss som mener at kirken må bryte ut av vanetenkning, også når det gjelder bruken av Bibelen. Men Jesusmysteriene og liknende fiksjoner er et dårlig utgangspunkt for nytenkning.

Godt sagt. Jeg har forsåvidt selv sagt atskillig tilsvarende og mere til om Freke og Gandys bok, både på web og i bokform.

Men også Hognestad har mer på hjertet, litt spakere dog, etter Thelles tirade.

Jeg er enig i mye av denne kritikken. Og Notto Thelle skal ha takk for det arbeid han har gjort ved å undersøke kildene og påpeke det som ikke er riktig. Det er feil som ikke burde vært der. De skjemmer.

Ja, og de burde vært oppdaget på sekunder av alle med en håndfull innsikt i mysteriereligioner og Jesus-forskning fra de seneste par tiår. Det er ikke bare feilene som skjemmer, Hognestads mageplask i dikt og fanteriet skjemmer vel så mye.

Men han er ikke bare spak.

Men på meg virker det likevel som at Notto Thelle er fiksert på feilene og ikke oppdager budskapet i boken. For feilene rokker ikke, etter min mening, ved hovedanliggendet i boken: At de som la vekt på den indre visdom knyttet til Jesu korsfestelse og oppstandelse (de sanne gnostikere), stod for den opprinnelige kristendom. Og at Paulus på 50-tallet forkynte denne kristendom. Og ikke minst at historien om Jesu liv, slik den tok form i evangeliene etter Jerusalems fall år 70, er sekundær.

Hensikten helliger med andre ord middelet for Hognestad. Han ser fortsatt ikke hvor mye en slik konklusjon (også hos Burton Mack som han henviser til) krever av bortforklaringer av tekstene, for ikke å si omfortolkninger av ord, feildateringer og pussige premisser. Og en klar kirkekritisk agenda.

Siden debatten også har foregått i Vårt Lands spalter, der flere kan blande seg inn, har den noe mindre spake i Dekodet blandet seg inn (hvis det nå blir trykket, det er sikkert flere som har brukt tastaturet i går):

Gamle fordreielser
Helge Hognestad hevder i innlegget om "Jesusmysteriene" 29.01 at "den nye tiden er her". Men i realiteten er ikke boka han henviser til bare full av feil og forfalskninger. Den bygger også på gamle teorier som er forlatt for lengst.

Hognestad må dermed nøye seg med vage henvisninger til "1800 tallets bibelforskning" og det han lærte som "teologisk student på 1960-tallet". Men skal man ha respekt som fagmann, hjelper det å holde seg oppdatert og vise at man kan skille fag fra fiksjon.
For forfatterne av "Jesusmysteriene" har ikke selv gjort forskning. Boka bruker i stedet stor plass på over hundre år gamle teorier, inkludert forskere som på 1800-tallet beskrev mysteriereligioner ut fra kristne begreper. Noe som for enkelte har ført til kortslutningen at kristen tro ligner avgjørende på disse.

Et av eksemplene er Mithra-kulten. Det finnes ikke lenger forskere som mener at han ble kalt «Guds sønn og Verdens lys» eller ble «begravd i en grotte hvorpå han gjenoppsto på den tredje dag». Påstander om at denne mysteriereligionen skal ha påvirket kristen tro, bygger i stor grad på premisser som ble forlatt på den første internasjonale kongressen for Mithra-studier, i 1975. Det er forståelig at denne type forskning ikke var pensum for Hognestad på 60-tallet, men ikke at han unnlater å nevne den i dag.

"Jesusmysteriene" hører hjemme i en trend der "Hellig Blod, Hellig Gral" er et klassisk eksempel. Målet er å lage sensasjonelle bestselgere, ikke å finne de beste teoriene. Konspirasjonsteorier dandert med kirkekritikk selger. I stedet for å få vurdert påstander og teorier i fagblader, skriver man polemikk drevet av klare agendaer. Det hele er kvasivitenskap, som vist i min gjennomgang på 20 sider i boka "Svar skyldig – Nye ateister og New Age".

Skal man komme unna med en ikke-jødisk Jesus som er konstruert i "Mysteriereligionens" bilde, og at dette er støttet av Paulus, er man nødt til å bortforklare store deler av Det nye testamentet. "Jesusmysteriene" bruker dermed mye energi på dette. Forfatterne virker nesten allergiske mot normale dateringer og vanlig lesing av teksten. Å si at Apostlenes gjerninger er skrevet etter år 150, er blant flere avslørende grep.

Hvis Hognestad ønsker å bruke falsk vitenskap til sitt prosjekt fordi vi har mulighet til å bli med toget "i stedet for å stå igjen på stasjonen", befinner han seg avgjort på et sidespor. Og det på en nedlagt jernbanestrekning. Det kommer kort sagt ikke noe tog.

Damian Thompson kunne ikke sagt det bedre.