Etter min tidsregning

Ikke uventet har det kommet reaksjoner etter at Store Norske leksikon (SNL) nylig endret tidsregningen i noen artikler fra "før/etter Kristus" til "før/etter vår tidsregning", slik hovedredaktøren kommenterer i Aftenposten med den lettere tendensiøse overskriften Politikk foran vitenskap.

Blant de bedre kommentarene er Svein Egil Omdal som i Stavanger Aftenblad i dag skriver om Kristus ut av kalenderen.

Avkristningen av kalenderen kommer fra akademia. I fagtekster har Kristus vært borte lenge. Allerede i 1615 innførte astronomen og matematikeren Johannes Kepler betegnelsen vulgaris aerae – folkelig tid. Og på 1800-tallet lanserte en del jødiske intellektuelle begrepet Common Era (CE) og Before Common Era (BCE) i stedet for BC (Before Christ) og AD (Anno Domini, "i det Herrens år"). De hebraiske lærde var lite interessert i å måtte vise til de kristnes Herre i sine tekster. Slikt kan man forstå, ville Hege Storhaug likt å måtte referere til Muhammeds fødsel hver gang hun oppga et årstall?

MEN ALLE MED COMMON SENSE vil fort oppdage at common era er det rene selvbedrag, og dessuten ikke så lite etnosentrisk. Den alminnelige tidsregning er – uansett om man kler den i andre ord – den kristne, og den er slett ikke så alminnelig. I dag er det den 25. heshvan i år 5773 etter den jødiske kalender, muslimene er kommet til år 1433 AH og både kinesere, thaier og andre holder seg med årstall som ikke stemmer med Almanakkforlagets.

Det er ikke sikkert det blir bedre om man erstatter "etter vanlig tidsregning" med "etter en ikke uvanlig" eller "etter en relativt ofte brukt tidsregning".

Siden jeg nå selv har kommentert saken i noen uker i ulike sammenhenger er det bra å se at Omdal i så stor grad følger mine poenger. For dette handler dels om en tvetydig tidsregning, dels om en selvsentrert, og dels om en høyst selektiv endring av betegnelser.

For det første er uttrykket "vår tidsregning" mangetydig. Hvem sin tidsregning snakker vi om? Befinner jeg meg i Norge går det nok greit fram av sammenhengen, men befinner jeg meg i Nepal gir "vår tidsregning" lite mening. Det er omtrent like opplysende å si min tidsregning.

For det andre er uttrykket selvsentrert. En iransk minister på besøk i Norge vil nøle noen nanosekunder med å si etter ... vår tidsregning. Det beste han kan komme med vil nok være å si etter deres tidsretning. En rekke andre besøkende, flyktninger og innvandrergrupper vil heller ikke uten videre føle det naturlig eller riktig å bruke begrepet vår.

For det tredje er det altså selektivt. Hvorfor skal vi nøye oss med å endre årsbetegnelsen, som vi altså ikke så ofte bruker, og det fordi den viser til et religiøst navn, når noe vi bruker oftere, som navn på ukedager og måneder også handler om religiøse navn?

JEG MENER IKKE Å STÅ I VEIEN for den akademiske opprydning i vår religiøst befengte hverdag. Her er mye kulturslagg som må fjernes. Hva skal vi for eksempel kalle de fire ukedagene mellom mandag og lørdag? Et sekulært samfunn kan vel ikke lenger operere med Tys dag, Odins dag, Tors dag og Frøyas dag? Knus gudehovene og la oss innføre nye, nøytrale navn, i pakt med det beste i New Public Management. Mandag, entradag, mestadag...

Hadde vi hatt humor kunne vi utvidet ukedagsargumentet til også å omfatte måne- og soldagen som begge kan knyttes til guder.

Og, verst av alt, laugardagen.

Hva med dem som bader andre dager? Hva med dem som ikke har plass eller råd til badekar eller varmt vann? Hva med dem som bader eller vasker seg alle dager? Nei, betegnelsen lørdag er fordømmende og ekskluderende.

Men dette er altså humor. For det blir å blande sammen ulike forhold å tenke at denne type konkrete tidsregninger som opprinnelig ble knyttet til guder eller frelsere eller aktiviteter er å støtte eller slutte seg til bestemte religioner eller tradisjoner.

De språklige kulturminnene er en del av vår nasjonale rikdom, ikke symboler på intellektuell fattigdom. Da "fvt." og "evt." i 2008 dukket opp i noen lærebøker, sa Språkrådet at "f.Kr." og "e.Kr." er nøytrale tidsbetegnelser som ikke markerer teologisk standpunkt.

Jeg tviler ikke på at noen av de som reagerer på endringen gjør det fordi de har et personlig og positivt forhold til navnet Kristus, "kristen kulturarv" og resten av feltet. For meg handler imidlertid dette om noe helt annet og rent logisk. Som nevnt noen ganger er mitt poeng ikke at man stryker Kristus-navnet av flag kalenderen.

Det går altså i stedet på at man erstatter det med noe som er tvetydig og selvsentrert og at det gjøres inkonsekvent.

For meg kan man gjerne lage en tidsregning basert på Romas grunnleggelse, månelandingen, erobringen av Konstantinopel eller naturvitenskapens fødselsdag. Eller erstatte "Kristus" med "kristen" eller "vestlig tidsregning".

Selv om det mest presise ved denne anledningen kan være "forskernes tidsregning", uten at vi dermed tar standpunkt til om de er guder.

Tidsregningen vi har fulgt i Europa har da også skiftet noen ganger de seneste par tusen år (og ikke bare fordi paver har måttet justere for skjevheter i forhold til årets gang), slik Kristmessen fra Peterskirken reflekterer årlig.

Det er egentlig bare to ting man bør unngå. Personlige pronomen og graderte adjektiver er ikke egnet for tidsregning.