fredag 3. april 2009

Nye teister

Siden påskehøytiden nærmer seg faretruende, er det nok ikke til å unngå at de neste dagene ikke bare blir brukt på egg og gulfarge. Ikke minst fordi snøen ser ut til å forsvinne av seg selv.

Dermed skaper det litt påskeglede at flere taleføre og oppegående ateister i det seneste har beveget seg så mye at de nå kvalifiserer som minst i nærheten av kristne - om ikke enda nærmere.

Og nei, vi snakker ikke bare om folk som har passert 80. Selv om jeg faktisk tror på Antony Flews farvel til ateismen, og at han er mer enn en lettlurt halvsenil tulling, er det ganske andre personer som nå står fram.

Nyateismen har kort sagt fått flere til å tenke seg om.

De to seneste er ingen ringere enn den engelske filosofen Roger Scruton, og forfatteren A.N. Wilson, mannen med historiens nest dårligste og mest kyniske C.S. Lewis biografi og en ganske så ukritisk gjennomgang av 1800-tallets farvel til Gud. Han er rett og slett av de ytterst få aggressive ateister jeg aldri har kjøpt en bok av, noe som likevel ikke er til hinder for at jeg har lest flere han har ført i pennen.

Siden dette er datert 2. april, er det fristende å ta det som god fisk.

Den tidligere lettere Oscar Wilde-inspirerte Wilson spiller nå på litt andre toner, selv om han forsatt ikke er helt fremmed for å erklære sin genialitet.
Do people like Christopher Hitchens and Richard Dawkins simply not get life?
I think on the whole that's right, that clever as the professional atheists are, they are missing out on some very basic experiences of life.

What's the worst thing about being faithless?
The worst thing about being faithless? When I thought I was an atheist I would listen to the music of Bach and realize that his perception of life was deeper, wiser, more rounded than my own. Ditto when I read the lives of great men and women who were religious.

Reading Northrop Frye and Blake made me realize that their world-view (above all their ability to see the world in mythological terms) is so much more INTERESTING than some of the alternative ways of looking at life.

Of the things that drove you atheism, what have you still to resolve?
Childish playground things - religious people aren't cool, religious people have spots, wear specs, all those feelings; embarrassment at being in the same gang as people whose views sound, and perhaps are, absurd ; or worse than absurd. The disconcerting sense that certain psychological types (often v unappealing) seem to be drawn to religion. I very much dislike the intolerance and moralism of many Christians, and feel more sympathy with Honest Doubters than with them.

Can you love god and agree with Darwin?
I think you can love God and agree with the author of The Voyage of the Beagle, the Earth Worm, and most of the Origin of Species.

The Descent of Man, with its talk of savages, its belief that black people are more primitive than white people, and much nonsense besides, is an offence to the intelligence - and is obviously incompatible with Christianity.
Roger Scruton står antagelig ikke mye tilbake, og er en atskillig mer oppegående person. Selv om begge kan risikere å jobbe en smule eller to med teologien. Hvis Gud finnes er han ikke "selvskapt".
God is the self-created Creator of all things, who is a person like you and me, the fount of love, the judge of human action and the refuge of all who suffer.
Til gjengjeld mener ikke Scruton lenger at Gud er skapt i menneskets bilde.

3 kommentarer :

Didrik sa...

Interessant tema, dette. Selv er jeg jo en ateist som ble kåret til "årets skapreligiøse" på julebordet i Human-Etisk Forbund, og jeg tilbringer mer tid med nesa i hellige skrifter og i ymse gudshus enn de aller fleste religiøse mennesker jeg kjenner.

Jeg synes Wilson gjør en feilslutning: Han sammenligner Bach, som er en av historiens største mennesker, med seg selv, og kommer til at han selv er mindre dyp og klok enn ham (quelle surprise!) og at denne forskjellen skyldes at Bach var religiøs. Det stiller jeg meg skeptisk til.

Problemet er at vi i vår kultur har en vaneforestilling om at åndsliv og religion hører sammen. Noe det selvfølgelig gjør for mange, og vel og bra er det, men det er ikke noen nødvendighet her. Selv Dawkins, som vel neppe kan beskyldes for å være særlig spirituell, klarer jo i Climbing Mount Improbable å levere en følelse av evolusjonens mirakel som får meg til å tenke på de store kristne mystikerne.

Bjørn Are sa...

Du må legge ved bilde av plaketten engang;-)

Ellers tror jeg du feilleser Wilson? Han sier ikke at Bach er dypere og klokere enn ham selv, men at Bachs og andre "store" (hva nå det er) religiøse kvinner og menns livsopplevelse -
"perception of life" var dypere og visere.

Altså ikke så mye disse personenes IQ som deres livsvisjon.

Ellers er jeg enig med deg når det gjelder Dawkins. Han er på mange måter en mystiker, også når han skriver om naturvitenskap. Dermed klinger hans fraser og formuleringer på andre nivåer enn fornuften. Og vi danser til deres musikk.

Prøver man å lage syllogismer av dem, blir det ofte ganske banalt.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Og det er vel et som redder Dawkins. Han bruker et "religiøst" språk som egentlig ikke passer inn i hans virkelighet.

Men noe må man vel gjøre for å ikke bli fortvilt...