tirsdag 17. februar 2009

Darwin på viddene


Selv om Darwin-jubileet begynner å bli gammelt nytt, er Dekodet ikke av dem som lar slike begivenheter gå i glemmeboken.

Dermed er vi her på fjellet, med viddene noen hundre meter unna, tilbake til mytene om hvordan Darwin og evolusjonslæren ble mottatt og bekjempet.

6: Darwin ble bekjempet av kristne fordi han påstod at jorden ikke ble skapt på seks dager.

Vi har berørt denne litt indirekte tidligere, men det er ikke til hinder for at vi tar mer tak i det nå.

Som vi har vist møtte Darwin langt mindre motstand enn myter og media vil ha det til. Men det betyr ikke at han - eller ulike former for evolusjonsteorier i tiårene før og etter - ikke støtte på noen form for motstand.

Det som kom av protester var imidlertid mindre fra de som lot seg sjokkere over at man bestred en bokstavelig tolkning av Første Mosebok 1, enn fra de som lot seg sjokkere moralsk. Hvis mennesket ikke skilte seg fundamentalt ut fra andre dyr, mente man at grunnlaget for både moral og menneskeverd var borte.

En av de som sa klarest fra var geologen og abolisjonisten Adam Sedgwick (1785-1873). Denne hadde ut fra sin geologiske forskning og etterhvert studie av Charles Lyells Principles of Geology i 1831, kommet fram til at jorden hadde gjennomgått en lang utvikling (selv om han foretrakk å kalle det for development, fremfor evolution).

Men selv om Sedgwick ikke så for seg noen skapelse på seks dager, var han dypt bekymret for hvordan man skulle motivere til kamp mot slaveriet. Var mennesket generelt og slavene spesielt egentlig bare dyr, og alt utelukkende styrt av naturlover uten noen Gud noe sted, var det ingen grunn til å behandle noen "humant".

Etter å ha lest Robert Chambers anonymt publiserte teori om universell evolusjon i Vestiges of the Natural History of Creation , uttrykte han i 1845 at hvis mennesket kun er et dyr, er ”våre anstrengelser for Afrikas sorte arbeidet til sinnssyke." Eller mer presist
"...If the book be true, the labours of sober induction are in vain; religion is a lie; human law is a mass of folly, and a base injustice; morality is moonshine; our labours for the black people of Africa were works of madmen; and man and woman are only better beasts!"
Sedgwick var forøvrig en god venn av Darwin etter å ha undervist ham i geologi med feltstudier i Wales i 1831. Siden Sedgwick skilte så sterkt mellom moralske og fysiske sannheter, ble han rystet når noen lot det fysiske være alt som eksisterte.

Dermed lot han ingenting skinne i mellom i et brev til Darwin i 1859.
"There is a moral or metaphysical part of nature as well as a physical. A man who denies this is deep in the mire of folly." [If humanity broke this distinction it] "would suffer a damage that might brutalize it—& sink the human race into a lower grade of degradation than any into which it has fallen since its written records tell us of its history".
Selv om sosialdarwinisme som begrep ikke ble funnet opp før i 1879, var Sedgwick av de som tidlig ante hva som kunne komme.

Og at det nok også ville vare lenger enn seks dager.

2 kommentarer :

Anonym sa...

Godt, godt!

Keep it up. For oss som ikke kan pynte oss med den fine tittelen hobbyhistoriker er dette glimrende informasjon å ta med seg videre.

Du skulle nesten ha skrevet om dette i en bok om tro og vitenskap eller noe. Men bare nesten. :)

By the way, et spørsmål. Vet du noe om det var noen langvarig kritkk fra sekulært hold? Jeg vet det var litt opprør blant en del biologer, men stilnet dette nokså kjappt?

Bjørn Are sa...

Det stilnet nokså kjapt, det var ikke mange motstandere igjen i 1880. På den annen side, begynte den å vokse litt igjen, siden det viste seg at Darwins teori hadde svakheter, hvis den skulle oppfattes som hele den naturlige forklaringen.

Det hele ble vel egentlig ikke oppfattet som helt løst i vitenskapelig sammenheng før på 1930-tallet med neodarwinismen, selv om Darwin kulturelt sett (blant polemikere, kunstnere og ideologer) ble akseptert omtrent på dagen.

Dermed var det det en viss berettiget skepsis blant oppegående folk i tiårene før (inkludert Chesterton) til om Darwins teori egentlig var så holdbar som polemikere som H.G. Wells ville ha det til.

Selv om de fleste av disse (inkludert Gilbert) trodde at mennesket hadde gjennomgått en evolusjon i en eller annen form.