søndag 20. oktober 2013

Praktisk håndverk er ikke forskning

Mens vi venter på at Humanist skal legge ut min gull- og gråsteinsartikkel, kan vi linke til andre rimelig oppegående oppslag om vitenskap i islamske og kristne kulturkretser i middelalderen.

Siden Vidar Enebakk er av dem som kan mest om feltet her til lands, finnes verre ting enn å lese 
Da islam åpnet seg mot verden på forskning.no.
- Mange misforstår, og tror at den islamske gullalderen for vitenskap og teknologi handler om de arabiske folk. Men det er ikke i Arabia det tar av, sier Vidar Enebakk.
Bakgrunnen er rett og slett at det muslimene bidro med i starten ikke var bedre kunnskap og vitenskap, men å samle områder under felles styre, samme språk og stort sett med lange perioder av fred der overskuddsaktiviteter som naturfilosofi var mulige og av interesse for sultaner og andre herskere.
Det islamske riket strakte seg fra Andalusia i Spania til Det fjerne østen. Intellektuelle vinder blåste inn i kunnskapens smeltedigel fra naturfilosofer i antikkens Hellas, fra matematikere i Persia og India og astronomer i Kina.
Dermed ble det av stor interesse å oversette naturfilosofi til arabisk.
Men den felles kunnskapen ble ikke smidd i stål. Den ble smidd i språk. Da kalifen på slutten av 600-tallet vedtok at arabisk skulle være felles offisielt språk, fikk det stor betydning også for vitenskapen.
Krumtappen i denne utviklingen var oversetteren. Han kom ofte fra andre kulturer og religioner.
Men så kommer en interessant problemstilling. Hvor mye av det som foregikk blant disse  naturfilosfene, enten de nå var kristne, jøder, muslimer eller annet, kan betegnes som eksperimentell vitenskap?
- Mange som anerkjenner at forskere i den islamske verden var gode praktikere eller kirurger, vil likevel ha innvendinger mot at de var smarte og rasjonelle på et metodologisk nivå.

Likevel er det eksempler på at noen kan ha knekket denne koden. Den mest kjente er kanskje ibn al-Haytham fra Basra i Irak. Han forsket på optikk og astronomi rundt år 1000.
Arbeidet hans ble tidlig oversatt til latin, trykket som Opticae thesaurus i 1572, og ligger til grunn for mye av arbeidet til blant annet astronomen Johannes Kepler.
- Noen mener at ibn al-Haytham prøvet og feilet, og faktisk foregrep den eksperimentelle metoden, sier Enebakk.
Og her er nok ett av de to områdene i artikkelen der jeg skiller litt lag med Enebakk.

For empirisk naturvitenskap er noe annet enn praktisk håndverkskunst. At noen prøver og feiler, lærer og utvikler bedre verktøy eller maskiner eller måleinstrumenter, er ikke det samme som å drive eksperimentell naturvitenskap.

På mange måter var teknologiutviklingen adskilt fra vitenskapen til 1700-tallet, slik jeg trekker frem i Beyond the Protestant Work Ethic (se side 10). 
What role did scientific thought play in this European development? The answer may come as a surprise – almost none. The gunners, foundrymen, smiths, ship-builders, engineers and navigators all did their work and made their inventions and improvements with the aid of experience, skill, intuition, rules of thumb and daring, not to mention a solid belief in the possibility and value of progress. It was not until the 17th and18th century that a flow of knowledge started to go from science to technology and not primarily the other way.
Dermed er det ikke helt enkelt å støtte Enebakk hvis han er sitert rett på at forskning drev teknologien, og mener det samme med ordene som meg.
Både forskning og teknologi utviklet seg dessuten kraftig i løpet av de fem hundre årene det islamske riket holdt sammen.
Et godt eksempel er pumpemekanismene som løftet vann fra elver og brønner ut over tørre marker.
- Det er et hav av forskjell mellom de første enkle oppfinnelsene til Banu Musa-brødrene på 800-tallet via de avanserte konstruksjonene til Al-Jazari på 1100-tallet eller Taqi al-Dins sekssylindrede pumpe på 1500-tallet, sier Enebakk.
Dette eksempelet er godt på mer enn en måte. Teknologi er forskning omsatt i praksis. Praktisk nytte var en viktig drivkraft for forskerne i den islamske gullalderen.
Vakkert sagt, men i overkant anakronistisk eller tabloid.

I dag kommer vi ikke unna at svært mange former for teknologi er "forskning omsatt i praksis", men utviklingen i middelalderen av bedre pumper eller klokker eller båter, var ikke dette. I realiteten var dette ikke forskning, men håndverk omsatt på praktiske problemer. 
I stedet for å lage noe slik det var laget i generasjoner, forsøkte man å lage noe bedre ved å tenke praktisk, eller å forstå hvordan grekere og romere hadde laget noe avansert tidligere.

Det handlet mindre om science enn street smartness. Utviklingen skjedde ikke ved forskning og teoretiske vurderinger, hypotesedannelser og falsifisering, men ved praktiske vurderinger, prøving og feiling, hos smeder og skipsbyggere.

Det var altså ikke matematikken, astronomien, fysikken eller annen naturfilosofi som drev teknologiutviklingen. I stedet ble astronomien og fysikken i noen grad drevet av teknologi.

Teleskopet betydde lenge mer for utviklingen av naturvitenskap enn den betydde for utviklingen av teleskopet. Vestens anvendelse av boktrykkerkunst betydde mye for vitenskapens utvikling, mens vitenskapen betydde null for boktrykkerkunsten.

Når du leser dette, er det likevel ikke fordi gode håndverkere har laget gode bokpresser. Det er bare å bryte sammen og tilstå at tidene har endret seg. Internett og prosessorer, for ikke å si skjermteknologien som gjør at du ser denne bloggen, krever noen smuler mer enn smeder og street smartness.

Men middelalderen var altså så praktisk at man ikke utviklet datamaskiner.

5 kommentarer :

Arild Nordby sa...

Det er jo det rene sludder fra Enebakk&co (og jeg vet de har det fra den notorisk upålitelige Thomas Glick) å påstå at fantastisk avanserte i noria-hjulene.

Det var ingen "pumpemekanisme", det var et hevert-prinsipp, som ble videreutviklet, og perfeksjonert i Andalusia.
---

LANGT mer teknologisk nyskapende er de samtidige utviklinger innen vind-og-vannmøllessytemer i Europa, utvikling av esser, og pumpemekanismer i gruvesystemer.
-------------------------------
Det er så latterlig dumt å trekke frem disse noria-hjulene i Andalusia!
----
---------------------------
For øvrig, Bjørn Are:
Dask på lanken til deg for å nestenimplisere at etter 1700-tallets inntog var det en slags felles, symbiotisk håndverks/vitenskapskultur.

Jeg vil nok si at det er først med den kjemiske industrien fra midten av 1800-tallet at man kan si at vitenskap ble til en dominant drivende kraft bak mange (men ikke alle!) næringer..

Bjørn Are sa...

Det er greit med dask, samtidig som jeg håper det blir av det slappere salget når det jeg faktisk sier er noe annet og en protest mot denne myten om den symbiotiske synergien.

Det jeg sier er altså at det først var på 16-1700-tallet at det i det hele tatt begynte å komme noen dråper andre veien.

Ellers takk for dette med å påpeke forskjellen på pumper og heverter. Jeg var såpass opptatt av andre poenger at jeg ikke registrerte dette i farten. Da er det nok tre områder jeg er uenig med Enebakk om denne gangen.

Arild Nordby sa...

Med ditt normalt høye kvalitetsnivå, Bjørn Are, er nesten-implikasjoner "klanderverdige".
Direkte feilimplikasjoner gjør du jo aldri, så NOE må jeg jo finne på å kritisere deg for!
:-)

Bjørn Are sa...

Kan vel ikke annet enn å fortsette det høye kvalitetsnivået med å takke for denne:)

Arild Nordby sa...

Når det gjelder hvordan etterhvert den muslimske verden hang etter også teknologisk, synes jeg ikke det er vits i å mystifisere dette mer enn å påpeke at som i antikken var en betydelig del av arbeidet utført av slaver, og at incentiver for tekniske løsninger derfor kan ha vært mindre sterke enn i Vesten, der alt fra tidlig middelalder slaveandelen var langt lavere enn i antikken.