Nå er det ingen tvil om at en gudbenådet formuleringsevne ikke krever at man tror på Gud. Men det kan være at manglende gudstro noen ganger forstyrrer fornuften, hvis det da ikke er et tungeslipp, handler om tungen i kinnet eller en tung dag.
Vi trenger imidlertid hverken å mane fram Freud eller Marxbrødrene for å tolke åpningen av en ellers flott preken av Nordbø i dagens VG.
Den handler om å skape sin egen himmel ved å være lojal mot eller mer presist tilstede i det som på fint heter nærmiljø.
For oss som ikke tror på prestenes løgner om evig liv, er det viktig å skape sin egen himmel. Det gjør man best i sitt eget, nære miljø.Muligens er det fordi indirekte (som ikke er synonymt med subtile) påstander som støtter mer eller oftere mindre underforståtte holdninger er standard i standup, at dette uten stor hermeneutisk innsats kan tolkes til at de som tror på evig liv ikke er opptatt av livet i det berømte tidspunktet nå eller av sitt eget, nære miljø.
For det finnes jo ingen religion som har som grunntanke å elske naboen som seg selv.
Men det dagens tekst enda tydeligere forteller er at dette ikke handler om ærlige og velmenende prester som gjør noe så menneskelig som å ta feil. Som tragisk nok kaster bort livet på et budskap som ikke er sant. Et budskap man må forkaste om man skal betraktes som et oppegående menneske.
Nei, det hevdes at prestene farer med løgn. Selv om de vet godt at det ikke finnes noen himmel finner de det opportunt å lyve for oss. I motsetning til dem som ikke tror på evig liv, er de ikke ærlige.
Om jeg nå bedriver ordkløveri? Selvsagt gjør jeg det. Selvsagt mener ikke Nordbø det han sier, men det er altså (her er det bare å tviholde på tekoppen) det han sier.
Når noen betales for å kløve ord i en av Norges større aviser, er det ikke helt ulogisk å se på logikken.
I hvert fall for oss som ikke tror på skribenters løgner om presters løgner.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar