Første svaret var at det er å vise noe av hvordan Gud er.
Denne gangen er vi kommet til det ikke alldeles uinteressante poenget å vise at Gud finnes og hvem som har synliggjort ham.
Nå hadde det muligens vært logisk å starte med det, men alt handler jo ikke om logikk.
Likevel var nettopp logikk blant det som bidro mest til at jeg ble kristen som 19-åring. Til min overraskelse og mot hva jeg hadde lært på skole og i konfirmasjonsundervisning oppdaget jeg at det fantes et livssyn som det var mulig å argumentere rasjonelt for, inkludert ved historiske vurderinger av Jesu oppstandelse.
Poenget i dette blogginnlegget er ikke å ta den argumentasjonen. Interesserte kan se på noe av litteraturen vist til her, eller til kapitlet om temaet i Eksisterer Gud?.
Generelt sett er det slik som vi argumenterer for i boken at det er flere grunner til å tro at det finnes en personlig og god Gud. Videre er det gode grunner til å tenke at en slik Gud både ønsker å åpenbare seg og å understreke hvem denne åpenbaringen er fra med en guddommelig signatur av kategorien spektakulært mirakel som i tillegg omhandler vårt aller dypeste livsutfordring, rett og slett døden.
Ser vi etter mulige prinsipielle kandidater for en slik signering, er det vanskelig å finne noen bedre enn Jesu oppstandelse.
Som vi skriver i Eksisterer Gud? er det slik at
Kandidaturet svekkes ikke av at kildene til oppstandelsen har detaljer og dokumentasjon som det er mulig et godt stykke på vei å forholde seg rasjonelt til (men uten at de er tvingende opplagte).Kort sagt bør en argumentasjon om Guds eksistens ta hensyn til den i historien som det i størst grad har vært hevdet står i et spesielt nært og unikt forhold til en slik mulig Gud.
Det blir mer meninger om mening etterhvert, men som noen kan begynne å ane er det ingen direkte mangel på funksjoner for Jesus.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar