Zombie-idéer i Aftenposten

Siden noen myter ikke kan avlives for ofte, er det godt å se at juninummeret av Aftenpostens magasin Innsikt slår opp på forsiden og over to sider i bladet at det er en myte at Kirken eller andre i middelalderen mente jorden var flat.

Dette er en av mange zombie-idéer som altså kjennetegnes ved at de stadig tas livet av, men like stadig vender tilbake, mer enn lettere hjernedøde.

Selv nevnte jeg denne faktoiden i en kronikk i Aftenposten om Da Vinci koden i 2004 (med en oppfølging her) og bidro til å avlive den i et to siders oppslag i 2005 (basert på et initiativ fra Didrik Søderlind som dengang jobbet for forskning.no).

Men dette må tydeligvis gjøres hvert år.

Artikkelen i Innsikt er skrevet av historikeren Benedicte Gamborg Briså som jobber med kart på Nasjonalbiblioteket og dermed har atskillige breddegraders kjennskap til beskrivelser av jorden form.

Resultatet er en ganske så informert artikkel om Kirkens interesse for kalenderberegninger og astronomi og hvordan man fremstilte stjernekart, jord- og himmelglobuser.

Ikke minst er det et interessant poeng at siden sistnevnte er sett fra utsiden av de himmelske sfærer, altså fra det man kan kalle Guds perspektiv, fremstår stjernebildene speilvendte.

Briså er også kjent med klassiske herskerreagalier som riksepler som rett og slett er fremstillinger av jordkloden i epleform.

Og hvis du skulle lure på hvordan epler ser ut, kan vi tipse om at de er runde.

At det ikke mangler mosaikker og malerier som viser riksepler i antikken eller middelalderen, øker ikke behovet for å gi kompliment til alle forfattere av lærebøker og populærvitenskap som har gått på bløffen om at man mente jorden var flat.

Mens altså Briså fortjener atskillig ros.

Nå er den dessverre ikke like fortjent på alle områder. Det er alltid en utfordring for noen som er godt kjent på ett felt å fremstå som like kjent på tilgrensede felter. Det er fort gjort å avlive noen myter med den ene hånden og forsterke noen me den andre.

Noe Briså dessverre gjør når hun skal si noe om Kopernikus og Galilei som bidro til at vi ikke lenger så på jorden som sentrum (det geosentriske verdensbilde), men solen (det heliosentriske).

Kirkens forestillingsverden med jorden som sentrum for skaperverket, passet utmerket med dette verdensbildet, og det var først med Copernicus' bok i 1543, der han hevdet et heliosentrisk verdensbilde, at kirken og vitenskapen ikke var helt på linje.

Ja, det er riktig at det var en strid om hvorvidt solen gikk i bane om jorden eller motsatt. Men dette handlet ikke om Kirkens kamp mot Vitenskapen. I stedet dreide det seg om Vitenskapens kamp mot vitenskapen.

På den ene siden stod det rådende og veldokumenterte klassiske synet, på den andre nye forslag uten tilstrekkelige bevis og som det var lett å falsifisere.

For selv om det etterhvert ga en enklere regnemodell, var det ikke enkelt å se hvordan man kom unna at fiksstjernene burde se ut til å flytte på seg, hvis jorden var i full fart gjennom verdensrommet (parallakseproblemet). 

Briså bygger videre på andre myter når hun skriver at

Kirken mente det var kjettersk å påstå at Jorden ikke var universets midtpunkt og oppfattet Copernicus' heliosentriske verdensbilde som en degradering av Guds skaperverk. Boken ble dermed forbudt.

90 år senere, i 1633, ble Galileo Galieli dømt til livsvarig fengelsel, samt at  han offentlig måtte avsverge teorien om det heliosentriske verdensbilde.

Dette har vært behandlet såpass mange ganger her på Dekodet, at det ikke er enkelt å vite hvor man skal begynne. Men tre ting litt kort.

For det første ble Kopernikus' bok ikke forbudt i hans egen levetid eller i generasjonen etter, eller i generasjonen etter det igjen. Den kom ikke på Kirkens liste før 73 år senere, i 1616. At det tok så lang tid var rett og slett fordi den ikke ble oppfattet som farlig

For det andre var ikke grunnen at den fremsatte en teori Kirken var uenig i, men fordi den berømte og innflytelsesrike katolikken Galilei hadde hevdet dette som en sannhet - uten bevis. Siden han også tillot seg å fortelle Vatikanet hvordan de skulle tolke bibeltekster, midt under motreformasjonens politiske spenninger, markerte Kirken revir ved å understreke hvem som var autoriteten i slike tolkningsspørsmål (mer om dette her).

For det tredje innebar ikke det å flytte jorden vekk fra universets sentrum noen degradering av mennesket slik vi tok opp for noen år siden her i forbindelse med en annen Innsikt-artikkel og mer nylig her.

Tvert i mot var det slik i det klassiske verdensbildet at det som var lenger ut enn månens bane ble oppfattet som fullkomment, mens jordkloden tilhørte den ufullkomne, mindreverdige del av verden.

Kort sagt var det ingen direkte ære å ligge i midten og dermed mer enn lettere logisk av Dante å plassere helvetet i sentrum av jorden i Den guddommelige komedie, slik vi såvidt berørte i går.

Det overrasker dermed ikke at flere som drev med astronomi på 15-1600-tallet skriver at det å løfte jorden opp til å være en planet, ga den større verdi, fordi den da kom opp i "himlene".

Aftenposten og Briså skal ha ros for enda en avlivelse av myten om flatjordstroen som "henger igjen og kopieres: i lærebøker, skjønnlitteratur, faktabøker - og ikke minst på nettet".

Men det er altså ikke den eneste Zombie-idéen som rører seg ute ved høylys dag.