Tale for dagen

Det er Grunnlovsdag og blant mye vi feirer er at det er blitt lov for jøder, munkeordener og jesuitter å bosette seg i landet.

For som kjent het det opprinnelig i §2 at «Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget».

Men hvorfor fikk de ikke adgang? Stengte Eidsvollsfedrene noen grupper ute fordi de led av hva vi i dag kaller for fremmedfrykt og rasisme? Kan datidens debatt overføres til dagens?

Ja, noe, i noen grad - et stykke på vei. Men langt mindre enn hva vi har hørt fra talerstolene i dag.

Det er rett og slett anakronistisk å trekke fram den type rasisme som kom senere på 1800-tallet eller senere spill på populistisk fremmedfrykt.  Motviljen handlet ikke så mye om antisemittisme som antijudaisme, altså i mindre grad rasisme enn religion.

Kristne jøder kunne bosette seg så mye de ville. Tause jesuitter var stadig på besøk.

Men det var i liten grad snakk om grunnlovsfedre med lav moral og høy intoleranse. Man var ikke ute etter å forfølge grupper med andre meninger. Bekymringen gjaldt ikke sosialbudsjettet, tigging eller tissing.  

I stedet er mye av forklaringen konspirasjonsteorier.

Mye kan tilskrives overivrige nasjonsbyggere med tunnelsyn. Målet var å sikre et stabilt samfunn som man mente best kunne bygges på fedrenes tro gjennom århundrer. Og siden troen kom av forkynnelsen, gjaldt det å holde den til Luthers katekisme og Pontoppidans forklaringer. Siden det store flertall var fattige bønder med lite utdannelse ville de være lett påvirkelige for overtalelseskunster og bestikkelser.

Problemet var dermed ikke at noen grupper var for svake og ville belaste samfunnet, hadde feil gener eller skalleform, men at de var for sterke.

Man tvilte på folkets evne til å stå i mot så kløktige misjonærer som jesuittene. De hadde bevist sine kunster ved å spre katolsk tro over store deler av verden i århundrer. At de også hadde arbeidet mot slaveri og for selvstendighet, teknologi og naturvitenskap, ikke minst i Kina, var grunnlovsfedrene mindre kjent med.

Nei, jesuittene hadde dårlig moral siden de lærte at hensikten helliger middelet. Uten at man tok det så nøye med å se etter om de faktisk gjorde dette. Selv om et utsagn som ligner finnes hos Hermann Busenbaum, er det dels tatt ut av sin sammenheng og uansett langt eldre.

Denne og andre sannheter var likevel godt kjent, noe som ga mang en brav opplysningsmann vann på mølla og vi senere ser enda mer vann på større møller i en serie konspirasjonsteorier som påvirket alt fra Bismarck og nazister, til adventister og Jack Chick.

Nå ble utestengelsen av jesuitter riktig nok i liten grad tolket som et forbud mot innreise. Siden det var underforstått at det først og fremst handlet om å utbre den jesuittiske lære, kunne jesuitter  oppholde seg i Norge.

Christian Michelsen hadde da også jesuitter som gjester og rådgivere i 1905.

Men frykten for forkynnelsen var så sterk at forbudet ble stående fram til 1956. Det ble først opphevet som en konsekvens av at Norge var med og stiftet Europarådet og signerte Menneskerettighetskonvensjonen i 1950.

Noe som ikke akkurat direkte støttet opp under lover mot bestemte religiøse retninger.

De sterkeste motstanderne var Kristelig Folkeparti som stod støtt og steilt på luthersk grunn med den ikke akkurat katolskvennlige Kjell Bondevik i spissen for bedehusfolket.

En annen som uttrykte sin skepsis var Høyres parlamentariske leder Carl Joachim Hambro.

Det mangler ikke applaus fra galleriet da han hevdet at jesuittene hadde "gitt lærdom til marxismen" og stod bak fascismen (se ellers en lang gjennomgang av debatten her).

Dermed er det forståelig at den katolske biskopen  i Oslo,  Jacob Mangers,  ved valget i 1957 skal ha sagt at katolikker kunne stemme på alle partier, unntatt NKP og Krf.

Mens Høyre slapp unna.

Nå betyr ikke endringen av jesuittparagrafen at det mangler antikatolske konspirasjonsteorier her til lands.

I stedet spres de i større grad og flere steder enn noen gang, enten vi snakker om facebook, Dan Brown eller resten av feltet med bestselgere.

Hva så med jødene? Var det ikke opplagt rasisme der?

Slik rettshistoriker Edvard Aspelund som tilhører Det mosaiske trossamfund skriver i sin Masteroppgave "Jøder ere fremdeles udelukket fra Adgang til Riget" - Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 handlet dette om flere forhold

 Også her satt mange slags argumenter og påstander løst og skal vi først snakke om noe som minner om rasisme, er det nok her. Men likevel var det altså lettest for Wergeland og andre å få endret jødeparagrafen.

Interessant nok fikk altså jødene adgang til Norge over hundre år før jesuittene og nesten femti år før andre munkeordener i 1897.

Går vi mer direkte inn i diskusjonen ser vi igjen at mye kan knyttes til ønsket om en enhetskultur. Nasjonen kunne best bygges på en homogen gruppe lutherske kristne. Vi måtte verne oss mot alt og alle som kunne forstyrre prosjektet.

Samtidig lå det også andre motiver til grunn.

Selv om forbudet mot jøders adgang først startet som en begrensning i religionsfriheten i Grunnloven, ble det fort tydelig at det ikke bare var religion som var motivene hos dem som ønsket et forbud mot jøder, og omvendt hos de som ønsket å oppheve det. Stort sett alle argumentene som kunne brukes, ble brukt både av motstanderne og tilhengerne alt etter som det passet. Det var flere argumenter som gikk på jødesommen og jødene og deres forhold, og særlig deres negative innflytelse på handelen og næringslivet ble trukket frem.

Vi kommer likevel ikke unna at klassiske antisemittiske konspirasjonsteorier lurte i kulissene, selv om de hadde langt mindre omfang og alvorsgrad enn de skulle få i århundret etter. Jødene var ikke bare i liten grad i stand til å tilpasse seg norske forhold, de var aktive motstandere av norske lover og orden.

Dermed kunne Selvstendighetspartiets Christie hevde i diskusjonen at det var problemer med fremmede innflytelser

i en liten stat hvor borgerne hadde en livlig fantasi og lett kunne påvirkes av bedragere som i sin religiøse iver kunne tilliste seg formue og føre til laster og oppsetsighet mot øvrigheten, menneskeofring, avgudsdyrkelse og bigami. Derfor bør den frie religionsutøvelse begrenses til de kristelige religions-sekter (jfr. Riksforsamlingens forhandlinger bind 1 s. 181-182).

Som vi ser kan det diskuteres hvem som er lettest påvirkelig av bedragere og hadde livligst fantasi.

Men det kan ikke diskuteres like mye hva som bør med i 17.maitalene. Har de mindre enn et kvarter om konspirasjonsteorier, er det bare å blåse i fløyten.