søndag 19. mai 2013

Sensasjon: Ufornuftig tro er ufornuftig

Det er ikke vanskelig å forstå at noen kan mislike ufornuftig tro, altså å tro på noe som strider mot fornuft, forskning eller fakta, selv om disse tre begrepene ikke er synonymer.

På samme måte er det heller ikke vanskelig å å forstå at man fristes til å ty til forenklinger for å spre sitt eget budskap. Tabloide overskrifter skaper mer fart i føttene enn faglige fotnoter.

Dessverre er det slik at dess sikrere man er i sin sak, dess større er faren for at man ikke bare overdriver, men fordreier. I stedet for å spre fornuft, sprer man fordommer.

Dette er spesielt vanlig når vi kommer til sitater. Ser man noen sitater som setter meningsmotstandere i dårlig lys, er det ikke mange som sjekker om sitatene stemmer, eller er representative eller betyr det man tror de betyr, om man ser på sammenhengen.

Interessant nok har dette vært svært vanlig hos fritenkere de seneste par hundre år. At det er en sterk og levende tradisjon er facebook full av eksempler på.

Slik vi ser av teksten fra unreasonablefaith på bildet under.
Men er det ikke ganske tydelig hva den ikke helt gode kardinal Bellarmine sier, da? Hvordan kan dette vært misforstått eller tatt ut av sammenhengen? Det er da rene ord for pengene?

Den fanatiske katolske kirken la da ingen ting i mellom for å ta Galilei?

Nei, sitatet er omtrent så misforstått som det er mulig. Og ikke bare fordi det slett ikke er fra rettsaken mot Galilei i 1615.

Noe som ville vært godt gjort, siden det ikke var noen rettsak mot ham det året.

Viktigere enn det er at Bellarmine slett ikke satte Bibelen over vitenskapen. Han var tvert i mot svært tydelig på hvis noe var demonstrert vitenskapelig, måtte man lese Bibelen i lys av dette.

Det var ikke slik at man før Darwin lot Bibelen overstyre vitenskapen, mens man etter har latt vitenskapen overstyre Bibelen.

I realiteten har det motsatte i stor grad vært tilfelle.

Noe som Bellarmine ga klart uttrykk for i et brev til Storhertuginnen Christina av Toscana rett før han skrev brevet som sitatet i bildet over er hentet fra.
This being granted, I think that in discussions of physical problems we ought to begin not from the authority of scriptural passages but from senseexperiences and necessary demonstrations; for the holy Bible and the phenomena of nature proceed alike from the divine Word the former as the dictate of the Holy Ghost and the latter as the observant executrix of God's commands. It is necessary for the Bible, in order to be accommodated to the understanding of every man, to speak many things which appear to differ from the absolute truth so far as the bare meaning of the words is concerned. But Nature, on the other hand, is inexorable and immutable; she never transgresses the laws imposed upon her, or cares a whit whether her abstruse reasons and methods of operation are understandable to men. For that reason it appears that nothing physical which senseexperience sets before our eyes, or which necessary demonstrations prove to us, ought to be called in question (much less condemned) upon the testimony of biblical passages which may have some different meaning beneath their words. 
Dette står i en god tradisjon vi kan følge i kirkens lange historie hos alt fra Augustin på 400-tallet og Thomas Aquinas på 1200-tallet til Luther, Kalvin og andre mer enn lettere toneangivende tenkere før og etter reformasjonen.

Men hva var det så som skjedde med Galilei? Hvis det var så enkelt som å la vitenskapen bestemme, hvorfor fikk den ikke bestemme?

Vel, dette var ikke så enkelt - rett og slett fordi vitenskapen på Galileis tid bestemte noe annet. I tillegg er vi inne i en ganske så spesiell periode, mer presist under Motreformasjonen der katolikkene lente seg bakover for ikke å bli beskyldt for å sette tradisjon osv. over Bibelen.

Skulle Galilei få aksept for sin bibeltolkning, måtte han demonstrere at hans modell var sann og det kunne han ikke, i tillegg til at den var feil og han fremla tvilsomme bevis (som at tidevannet skyldtes at jorden beveget seg, og ikke månens tiltrekningskraft slik bl.a. paven mente).

Bellarmine-sitatet på bildet over handler rett og slett om at Galilei og andre gode katolikker bør være lojal overfor Kirkens eksegeter, her som i andre spørsmål. Men, selvsagt, kom det noe som demonstrerte hans modell eller en annen med solen i sentrum som rett, måtte eksegetene endre standpunkt.

Det er i denne settingen Bellarmines uttalelse er fra, i et annet brev fra 1615. Han klargjør dermed dette umiddelbart etter sitatet på bildet med at
Third. I say that if there were a true demonstration that the sun was in the center of the universe and the earth in the third sphere, and that the sun did not travel around the earth but the earth circled the sun, then it would be necessary to proceed with great caution in explaining the passages of Scripture which seemed contrary, and we would rather have to say that we did not understand them than to say that something was false which has been demonstrated. But I do not believe that there is any such demonstration; none has been shown to me.
Hvis det er noe som demonstreres av sitatet fra unreasonablefaith, er det i hvert fall ikke at den gjengen er reasonable. Muligens finnes en demonstrasjon av det, men ingen er blitt vist meg.

5 kommentarer :

Are Karlsen sa...

"Muligens finnes en demonstrasjon av det, men ingen er blitt vist meg."

Klassiker?

Glimrende "mythbusting"!

Anonym sa...


Takk for ennu en klart skrevet artikkel. Man kann kanskje mene at det ikke hjelper at skrive slike fornuftige artikler, da mange er frosset fast i dogmer og myter.
Men faktisk har jeg opplevt i de allersiste årene at just dine artikler har flyttet en del folk.

Jeg har et exempel på at man med enten med vilje eller av misinformasjon fejltolker liknelsen om talenterne.
Det som Robert K Merton i 1968 kaldte Matteuseffekten. Han tenkte på hvordan vitenskapsmenn beæres og belønnes for deres arbeidsindsats. Og ikke om fordeling av penger og løn mellem folk.

Nu blir dette brukt som exempel av især ikke-kristne til at vise hvordan det kristnesamfund mener at samfunnsgoderne bør fordeles mellem folk. Og det er til at sige kristne vil skabe ulikhet folk imellem.

Dette er det jeg er orienteret en ny og ikke kristen utleggning eller?

Bjørn Are sa...

Takk, Are!

Noen linjer gir seg nesten litt selv.

Bjørn Are sa...

Dette med Matteus-effekten (den som har skal få osv.) har aldri vært brukt som grunnlag for kristen tenkning om samfunnsgodene. Der har man tvert i mot vært veldig klar på at det handler om å hjelpe dem som ikke har...

Dermed er nok Merton mer på sporet, siden lignelsen går på å bruke våre talenter, investere i noe som gir avkastning (i mange slags forstand), gi av vår tid og kompetanse og hjelpe andre osv.

Bruker vi ikke de evnene vi har fått, går det ut over både oss selv og andre.

Trond sa...

Jeg har hørt om Matteus-effekten brukt i forbindelse med unge idrettsutøvere. Ishockeyspillere som er født i januar og februar er større og sterkere enn sine "jevnaldrende" som er født i november og desember. Siden de allerede er flinkere å spille får de flere gode sjanser til å utvikle seg, og blir dermed enda flinkere. Resultatet er at det på elitenivå er en overvekt av spillere født i begynnelsen av året.