Ved Father Jakis bortgang

En av de katolske tenkerne jeg har fulgt lengst - og har flest bøker av i mine hyller - er Father Stanley L. Jaki.

Ikke fordi han viste noen spesiell sympati for annet enn heller konservativ katolsk tro (og spesielt liten for oss protestanter), men rett og slett fordi han var en uvanlig belest og slagferdig figur.

Nå er altså Jaki gått bort, 84 år gammel, ikke uventet midt under en av sine inntil nå ustoppelige foredragsturer.

Jeg fikk bare anledning til å treffe ham én gang, i Oslo høsten 2006. Jaki viste seg som en usedvanlig sprek 81-åring, og holdt et svært stimulerende foredrag om tro og vitenskap.

Selv om han for anledningen - muligens litt sliten etter en drøy times vandring i vitenskap og vitenskapshistorie - ikke viste seg spesielt smidig når det gjaldt å konversere med en yngling som enda ikke hadde fulgt 50, var opplevelsen av det slaget man aldri glemmer.

Og ikke bare fordi han hadde med seg et bokbord der flere av hans mest sjeldne verker var tilgjengelige.

Generelt sett er min erfaring at Jakis bøker er av typen som enten frastøter eller apellerer. Det var umulig å stille seg likegyldig til en som i en generasjon eller to har levert så mye tankevekkende filosofering og forskning på vitenskapshistorie, spesielt knyttet til fysikken.

Ikke minst fordi så mye av dette har vært fra et ståsted der han har ønsket å vise betydningen av teologi og virkelighetsforståelser for forskning og vitenskap.

Og med en stil som til tider ikke bare grenset til det skråsikre og stemplende (han er i perioder nesten like arrogant som en Hitchens eller Dawkins i oppgjør med meningsmotstandere), er det ikke vanskelig å holde seg våken.

Selv om det medfører at hatten kan falle av noen ganger. Og at Jaki nok havnet et stykke ut på den forskningsmessige sidelinjen de seneste par tiårene. Forklaringen er nok ikke bare at hans mest banebrytende verker tilhører 60- og 70-tallet.

Et av Jakis mange poenger er at det er et mønster i vitenskapshistorien. På den ene siden mener han at katolsk tro, slik den fikk sin utfordming i middelalderen, ikke bare var støttende, men avgjørende for fremveksten av moderne naturvitenskap.

På den andre siden mener han at det er vanskelig for grunnforskere som forlater katolsk teologi (les tradisjonell kristen virkelighetsforståelse) for mye (som f.eks. å gi opp tanken på at universet er skapt, tro man kan forlate metafysikken, eller rett og slett havne i nominalismen), ikke å ende med lite spesifikke/lite kvantifiserbare teorier om universets opprinnelse eller i endeløse sykler. Eller mister evnen til å begrunne at universet i det hele tatt eksisterer.

Denne type positive og lettere sta (for ikke å si steil) kobling mellom kosmologi og katolsk teologi er nok ikke spesielt egnet til å vekke sympati eller interesse i fagmiljøene. Men du verden så forfriskende og festlig for oss nesten uskyldige tilskuere.

Vi kan komme tilbake til mer om temaet siden, hvis anledningen byr seg.

I mens går våre tanker til Father Jakis venner som sendte ut denne meldingen i går.

SETON HALL UNIVERSITY
Office of the President

O Lord, you are my allotted portion and my cup,
You it is who hold fast my lot.
—Psalms 15:6

I am saddened to inform the community that Father Stanley L. Jaki,
the Distinguished University Professor for more than 30 years and a Seton Hall
faculty member since 1965, died today in Madrid. He had traveled to Spain from
Rome where he had just lectured at the Pontifical Academy of Sciences, of which
he was an honorary member since 1990. He was 84 years old, having been ordained a Benedictine priest in 1948 in his native Hungary.

Father Jaki was the quintessential priest-scholar, both scientist and theologian, who had an international reputation for his work, which included more than 40 books and hundreds of articles, essays and chapters.

Among the numerous honors he received throughout his life, he was a Gifford Lecturer at the University of Edinburgh, 1974-75 and 1975-76, and the recipient of the 1987 Templeton Prize for furthering the understanding of science and religion. He was deeply committed to the study of the conjunction between faith and reason, arguing that the flourishing of science in Europe was intrinsically related to the Christian understanding of creation and the Incarnation.

Seton Hall awarded Father Jaki an honorary doctoral degree in 1991 for his ongoing writing and scholarship. I encourage our students to Google his name to learn more about him and the legacy he has bequeathed Seton Hall.

During this Holy Week, we fondly remember our brother and colleague in our prayers. I shall personally miss his regular visits to the first floor Presidents Hall and his sharp, challenging intellect.

I will inform the community of funeral arrangements for Father Jaki when they have been decided upon.

Monsignor
Robert Sheeran

[Oppdatert 13. april: Nekrologen i New York Times]