Derfor kan det være greit å nevne sånn litt diskret i forbifarten at de to ærede herrer nevnt over ikke direkte heies fram av en av de mer oppegående og minst dogmatiske ateistfysikerne jeg er kjent med, Luke Barnes.
Argumentet er som følger (han forsvarer selvsagt hvert av premissene mer inngående):
Here is my argument.
A: The state of physics at any time can be (roughly) summarised by three things.
1. A statement about what the fundamental constituents of physical reality are and what their properties are.
2. A set of mathematical equations describing how these entities change, move, interact and rearrange.
3. A compilation of experimental and observational data.
In short, the stuff, the laws and the data.
B: None of these, and no combination of these, can answer the question “why does anything at all exist?”.
C: Thus physics cannot answer the question “why does anything at all exist?”.
Men hva kan så denne grunnen være? Mener man likevel at alt som finnes er fysikk, kan man ikke finne svaret. Man er da låst til en type svar som ikke er i stand til å besvare hvorfor det finnes noe som helst.
If you are a philosophical materialist – if you believe that everything that exists is ultimately the stuff of physics – then this question is unanswerable. Not just unanswered – I have no problem with questions that science cannot currently answer. It’s because of such questions that I have a job. But materialism simply doesn’t have the resources to answer that question. To be a materialist, one must convince oneself that the question is somehow meaningless, that it is nonsense masquerading as one of the deepest and oldest philosophical questions mankind has ever asked.Har så Barnes noe sans for et teistisk svar - eller et ikke-fysisk svar?
Ja, siden det eneste mulige svaret er noe som ikke er kontingent, altså noe som har det som på filosofisk kalles nødvendig eksistens - ikke fordi det må eksistere, men fordi det ikke selv krever en forklaring eller betingelse eller grunn.
Is theism’s answer any better? The attempt is as follows: if everything that exists does so contingently, that is, if it is possible that it could not exist, then the question of why anything at all exists is unanswerable. Given anything that exists, we would still be left with the question as to why it exists. To answer this question, we must postulate the existence of a necessary being, that is, one who can’t fail to exist, the reason for whom’s existence is found within itself, rather than externally. This is not creating an arbitrary exception for God. It is asking what kind of thing must exist in order to explain the existence of contingent things. It is the search for a sufficient explanation for existence that leads us to a metaphysically necessary being.Mulig Barnes uttrykker seg litt klønete når han sier at vi må postulere et nødvendig vesen, siden han i setningene med rette understreker at det er en konklusjon på en argumentasjon.
Så er han selvsagt klar over at dette igjen fører til nye spørsmål. Men, og det er det viktige her, disse handler ikke om fysikk.
A plague of questions spring to mind. Does that even make sense? What kind of thing is a metaphysically necessary being? Why think that the necessary being is a person? Why couldn’t it be the universe? We get rather quickly into deep philosophical waters here. But that is my point. Physics simply cannot inform these questions, one way or the other. It cannot speak to ultimate existence, it cannot observe or model necessity. If the necessary being turns out to be the universe (a view that almost no modern philosophers defend), then this will not be a scientific conclusion – no observation could establish that fact.Så har vi jo alltids spørsmålet hvorfor Barnes er ateist når han tenker så klart.
7 kommentarer :
«Så har vi jo alltids spørsmålet hvorfor Barnes er ateist når han tenker så klart.»
Hva i tankerekken hans er det som gjør at han ikke skulle forbli ateist? Slik jeg forstår ham sier han bare at fysikken i dag ikke kan forklare hvorfor det er noe i stedet for ingenting. I det siste avsnittet du siterer sier han selv at «noe» kan være universet like mye som det kan være en person.
Det virker vel da mer sannsynlig for ham at det faktisk er universet eller noe lignende, og ikke en fantastisk skapende person, som skulle eksistert evig :-)
Ingen fare for at du ikke vil fortsette å være ateist, nei :)
Hvis han vil hevde, på filosofisk grunnlag, at universet har (eller kan ha) nødvendig eksistens må han argumentere for at noe fysisk kan ha ikke-fysiske egenskaper eller for at evighetsmaskiner er mulige (siden det krever et evig termodynamisk univers) eller at noe som stadig endrer seg (minimum kvantefysisk, der partikler kommer og går) kan ha nødvendig eksistens osv.
Jeg har lest såpass mye av ham at jeg ikke tror han vil prøve seg på noen av delene. Muligens er saken hans at så lenge det finnes noen muligens mulige alternativer til en ikke-kontingent personlig eksistens, velger han å slenge halmstrået i den retningen, uten at han trenger å argumentere for at dette muligens mulige er mulig.
For meg blir det et trossprang uten rasjonelle grunner.
Jeg har ikke lest noe av ham så jeg aner ikke hva han synes om mulighetene du nevner. Men uansett hvilken teori man velger å tro på så vil det kreve et trossprang – hvis det fantes en gjennomført rasjonell tankerekke så ville vi neppe hatt denne diskusjonen.
Og neida, ingen økt fare for å bli religiøs når man bor i Gulfen :-)
Nei, det vil alltid være mulig å problematisere enhver tankerekke, enten den er naturvitenskapelig eller filosofisk... :)
Men siden Barnes har sett at dette med at universet er (eller i det hele tatt kan være) et nødvendig vesen er "a view that almost no modern philosophers defend", mistenker jeg at han han aner noen hint ut fra hva han sier forøvrig.
I realiteten er alternativene at svaret enten er et nødvendig vesen som følger av en rasjonell argumentasjon (Gud) , eller noe som ikke følger av en rasjonell argumentasjon, men bare viser seg å være der ("a brute fact").
Det står altså mellom rasjonell tenkning som her leder til teisme og eksistensen av noe som vi aldri vil kunne argumentere for rasjonelt eller og/empirisk, men som muligens åpner bakdøren for ateisme.
Nå må Shakespeare få ordet, han så dette for lenge siden:
" Nothing will come of nothing, speak again." - King Lear
Å si at rasjonell teisme eller irrasjonell ateisme er de to mulighetene vi står igjen med – det er ikke en konklusjon som følger fra argumentasjonen her. Uansett hvilke ord man bruker, så kan man ikke si at det er helt rasjonelt å hevde at et allmektig vesen kan ha vart evig, mens det er irrasjonelt å hevde at et univers/multivers ikke kan ha gjort det. Ingen av delene er noe vi foreløpig er i stand til å forklare helt rasjonelt.
Å diskutere Barnes’ syn videre blir ikke så relevant, all den tid jeg ikke kjenner hans bøker og syn så godt, slik du gjør :-)
Jan, mitt poeng er bare at den ene konklusjonen følger av argumentene, mens den andre ikke gjør det.
Å hevde at universet kan være evig eller et nødvendig vensen er irrasjonelt siden det ikke følger av noe logisk eller empirisk resonnement.
Følger man logikk og empiri er den eneste muligheten slik jeg ser det at det som er evig er noe som for det første ikke er fysisk (altså ikke følger energilover osv.) og for det andre er et nødvendig vesen (siden det ikke selv kan kreve en forklaring).
Men, ja, dette kosmologiske argumentet sier ikke noe om hvorvidt dette ikke-fysiske er "allmektig". Skal vi si noe om det, trenger vi andre argumenter.
Vi kan uansett holde Barnes utenfor i det videre, ja ;)
Legg inn en kommentar