Når boken skiller seg noen kaffelatter ut fra mye annen norsk krim, er det ikke bare fordi den legger mer vekt på Excell enn på seriemordere. Grunnen er også at hovedpersonen er sydd etter andre lester enn Harry Hole og resten av alliterasjonsfeltet av forsofne forbryterfangere.
Milo Cavalli er som navnet antyder for det første ikke rotnorsk; hans avdøde mor var italiensk, faren norsk. Han forstår forskjellen på Saint-Émilion og Saint-Julien, Cadillac og Bergerac - og bruker ikke Dressmannbukser eller snus.
Også Milos fortid som aksjemegler har gitt ham en verdifull portefølje når han skal etterforske økonomisk kriminalitet.
Etter et brutalt drap på en megler innen corporate finance blir Milo hentet inn fra Økokrim for å bistå politiet i etterforskningen. Handlingen skifter mellom Norge og Italia, forhør og flukt, balkanske voldsmenn, kyniske økonomer og opprivende regneark.
Boken skiller seg ikke mindre ut av at Milo er sånn noenlunde god katolikk og handlingen et stykke på vei drives fremover av skriftemålene. Selv om han foretrekker en mystisk tilnærming til troen, og altså holder seg unna intellektuelle katolikker på Majorstuen, gir dette en kjærkommen avveksling fra andre krimhelters fyllekuler og angstanfall.
På den annen side er ikke avstanden like stor når det gjelder forbruket av damer, noe som fremgår både av skriftemål og handling. Men så opplever nok fortsatt forfattere og forlag at krimsalget hjelpes noen snev mer av forståelige sexakter enn uforståelige excellark.
Skulle du ikke være skremt nok allerede av det moralske nivået, kan vi legge til at den også inneholder facebookmeldinger og epost, sistnevnte på italiensk. Samt opptil flere Iphoner.
Metallmyk er kort sagt en krim som har oppdaget at vi lever i det tjueførste århundret, og ikke bare når det kommer til religion og regneark.
2 kommentarer :
Takk for tipset. Lånt, lest og likt.
-ivarotto
Godt å høre!
Legg inn en kommentar