Noen ganger bærer dette mer enn lettere galt avsted, men jeg må tilstå at de begge stort sett stimulerer annet enn adrenalinet.
Som når temaet er følelser og frelse.
Jeg vet etterhvert ikke hvor mange jeg har møtt av kristne som kan fortelle at de ikke følte det som de andre, de følte ikke at Gud var til stede på møtene. Eller kanskje de følte det én gang eller to, men så ble følelsen ... borte.
Konklusjonen er enkel. Enten finnes ikke Gud i det hele tatt - følelsene var innbilning eller suggesjon (og man forlater kristentroen) - eller så tenker man at Gud har forlatt meg (og man oppsøker en sjelesørger).
Men at konklusjonen er enkel betyr ikke at den må være rett. En helt annen mulighet er at kristen tro ikke skal baseres på følelser. Ikke fordi det er noe galt med følelser, men fordi følelser kommer og går.
Og de kan manipuleres. Eller brukes like greit av mormonere som Märtha.
Holding er dermed ikke veldig nådig.
Some people wonder why I’m so hard on “too personal” views of God – even against such things as reading overfamiliarity into texts like the Prodigal Son parable and the “Abba” title. This is an example of why. There’s no Scriptural basis for this “personal experience of Jesus” stuff – epistemically, it’s just the Mormon “burning in the bosom.” My estimation is that it is a thoroughly manufactured artifact – people (notably extroverts) hyping themselves up the way someone would at a rock concert. No, that’s not the Spirit you’re feeling, folks – that’s adrenaline.Kort sagt er det ingen grunn til å tro noe annet enn at det som oppleves som at "Ånden er nær" egentlig handler om at adrenalinet er her.
Og er ikke adrenalinet der, forsvinner Ånden. Noe som nok ikke er ... helt bibelsk.
I’ve seen plenty of apostates like Juno here, who complain that they left the faith because they didn’t “feel” or “experience” God the way others did.Er du ute etter opplevelser kan vi med andre ord anbefale Tusenfryd eller en actionfilm i 3D.
We’d just better hope there’s not a price to pay for those of us who misled such people for no other reason than we wanted an “experience”. My suggestion: The next time any of you “experiential” folks want an experience…try a roller coaster at Busch Gardens.
Eller å lese J.P. Holding.
4 kommentarer :
Oj, nå er det kanskje enkelte steder de har applaudert dine Da Vinci-foredrag der de nå får bakoversveis. Men det tåler vel både de og du.
Alternativet til å stole på følelser er vel å stole på tankene. Så hva sier du til idéen om at også tanker kommer og går, hvordan kan vi stole på dem?
Føler det kan være en fare for bakoversveis enkelte steder, ja, men føler vel kanskje også at de fleste egentlig er enige, når de får tenkt seg om, selv om det kan stride med følelsene.
Ja, tanker kommer og går. Det jeg har i hodet her, er imidlertid flere ting.
Den ene er dette med resonnementer.
Når jeg er kristen er det et godt stykke på vei basert på resonnementer (av ulike typer og lengder) og ikke på "tanker".
Den andre går på dette med trofasthet.
Jeg deltar ikke på gudstjenester og/eller møter fordi jeg føler for det (selv om det kan hende), eller fordi jeg forventer å føle så mye når jeg er der (selv om det kan hende).
I stedet handler det om at jeg tenker det er rett og viktig og en form for konsekvenstenkning. Det er rett og slett fordi det er noe av hva det å være kristen handler om (fra syndsbekjennelse og nattverd til lovsang og trosbekjennelse).
Eg las ein del ting og tang av Holding for eit år eller to sidan, men eg blei lei av den ganske så krasse/voldsomme/polemiske tonen, og har dermed ikkje lese noko av han på ei stund.
Men kanskje har han nok å fare med til at han kan tillate seg tonen.
Han er i det minste midlertidig lagt til i RSS-lesaren, så får vi sjå om han fortener permanent plass der...
Her må du ikke la deg styre av følelser, Bernt Ivar!
Holding har mye å fare med og han har i det siste også redigert/skrevet flere meget bra bøker om den historiske Jesus, der han imøtegår tulleforskning og tendensiøse tabber.
Legg inn en kommentar