Etter at Truls Dæhlie bekreftet manglende moralsk gangsyn i VG i går ved å sammenligne Northug med en lommetyv (ja, jeg har gitt opp VG for lengst, de reddes kun av å ha Nordens beste diskusjonsforum for sport), har Reidar Sollie i Dagsavisen noe mer blikk for hva som foregår.
Selv om han blir litt vel enkel i båssettingen.
Publikum er splittet i synet på ham. Han har en stor flokk entusiaster som mener han kan få vinne med alle de virkemidler som er tilgjengelige. Og han har en stigende skare skeptikere som begynner å få nok av mannen og gleder seg over ethvert nederlag han påføres.Vi skal ikke ha fulgt mye med på nettdebattene for å se at sistnevnte gruppe er klar, sterk og tydelig. Northug hetses med fryd og klem over en lav fjøl. Og det er heller ikke vanskelig å finne rene apologeter.
Men av de gruppene som glemmes er de avvikerne av oss som verken er Northug-skeptikere (hva nå det er), eller mener at han bør få vinne med alle de virkemidler som er tilgjengelige. Og som mener at det er langt verre at media blåser opp bagateller og taler direkte usant.
Resultatet er at det for tiden spres sterke myter om at Northug er selvgod, hovmodig, dårlig taper og "pisser på" motstanderne når han vinner.
Dette oppfattes som så selvsagt at man kan nøye seg med å nevne stikkord. Uten å verifisere dem. Sier man i mot blir man fort oppfattet som ukritisk og uetisk. Eller dum.
Siden jeg kan diskutere dette i timevis, med mange eksempler, er det bare å være redd. Very afraid.
4 kommentarer :
Det kan på meg virke som at også Dagsavisens kommentarartikkel muligens undervurderer leserne. Eller muligens i stedet at de ikke tar jobben sin på alvor.
Sjølv har eg ikkje så store meinigner om Northug, men vert provosert av diskusjonen rundt.
Når vert det slik at kjepphøg oppførsel kunne kallast for "unorsk" og dermed opphøgast til symbolet på brot med Jantelova?
Lik eller mislik gjerne den kjepphøge oppføreselen til Northug, men Jantelova er vel eit "forbud" mot å ha trua på seg sjølv, ikkje eit forbud mot sleivete kommentarar?
Det stemmer nok, men det som er saken rundt Northug er i svært stor grad feilaktige og fordomsfulle fremstillinger av ham.
Det konstrueres et mønster av enkeltepisoder, og noen av disse vris for å etablere eller forsterke "et mønster".
Northug er uansett ikke så mye kjepphøy som fleipete (eller sleivete som noen sikkert vil si, for å ty til sin yndlingsvinkel, den negative og moralistiske).
Han viser svært mye mer selvironi og selvinnsikt enn media. Journalister får enten dette ikke med seg, eller forsøker å vri det til en selgende overskrift etter det mønsteret (negativt eller positivt) som gjelder akkurat den dagen overskriftene og ingressene lages.
Dette får så en selvforsterkende effekt som i perioder utarter seg til rene hekseprosesser.
Dermed blir det slik at når han gjør en feil, eller når han av og til forsøker å forklare hvorfor han ikke vant, løftes dette negative fram som typisk.
Hellner forsvant til skogs i dag = ble borte for pressen, altså en dødssynd hvis det hadde vært Petter, men det er knapt kommentert i norske media. For i pressens mønster er Hellner "god taper"...
Akkurat, som om eg skulle sagt det sjølv, bortsett frå at eg ikkje ser motsetniga mellom kjepphøg/sleivete og fleipete. Er det ikkje denne to ting på ein gong som plagar pressa?
(Dette er sjølvsagt gitt at eg her forstått betydninga av kjepphøg og sleivete)
Legg inn en kommentar