Da Storberget ble avslørt

Den nye lovendringen knyttet til taushetsplikt er nå vedtatt i statsråd, som omtalt hos den gode pater Oddvar Moi.

Det er noen knivsodder tydelig at Storberget ønsker å drive gjennom enda en av disse symbolsakene som de rød-grønne liker å slå seg på brystet med.

VG viser klart og tydelig hvem man har i kikkerten. Det er selve Skurken med svart hatt kappe.

Regjeringen innskjerper plikten til å avverge straffbare handlinger etter avsløringene om misbruk av gutter i Den katolske kirke.

- Norsk lov skal gjelde. Den står over det som kirkesamfunn måtte mene er riktig. Plikten til å melde fra hvis man vet at det vil bli, eller at det er sannsynlig at det vil bli begått overgrep, står også over taushetsplikten, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til NTB

Storberget er ikke redd for å vise hva dette handler om. Dette går på selve nestekjærligheten.

Storberget regner med at de kirkelige lederne følger opp innskjerpingen av straffelovens paragraf 139 første ledd.

- Jeg regner det som sikkert at kirkens nestekjærlighetsbudskap fører til at overgrep mot barn blir avverget, sier han.

Derfor er paragrafen umisforståelig.

Straffelovens paragraf 139 første ledd handler om å avverge straffbare forhold generelt, ikke bare om overgrep mot barn.

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet, eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling, eller følgene av den da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert, eller mest sannsynlig at handlingen vil bli, eller er begått», heter det i forslaget til ny paragraf

  Etter Storbergets uttalelser i dag tyder det på at han har fått det for seg at denne type lovformuleringer vil få konsekvenser for skriftemålet - og ikke minst - at skriftemålet er et nøkkelområde for å få bukt med uvesenet.

Det som regjeringen i sin visdom ikke har fått med seg er den enkle logikk at hvis overgripere på forhånd vet at enhver antydning om at de kan komme til å begå nye overgrep (og den antydningen kan jo komme ved at de bekjenner gamle) vil bli anmeldt, er det sånn omtrent hundre prosent sikkert at de ikke er dumme nok til å antyde noe slik (annet enn ev. de som likevel ønsker å melde seg selv).

Den interessante effekten er at prestene dermed ikke lenger vil kunne påvirke de som bekjenner noe slik til å endre adferd, gjøre bot og melde seg selv.

Altså en paragraf som skaper en omvendt Catch 22.

Det er sjelden å se en regjering som mer ivrig går inn for å tvinge gjennom lover som motvirker intensjonen i loven.

Men heldigvis står biskop Bernt Eidsvig rakrygget tross sin ofte lettere tilbakelente stil. Selv om han tror aldri han vil komme i et slik dilemma som at noen forteller at de er i ferd med å begå nye overgrep eller skal til å drepe noen (slike bekjennelser er ikke veldig... vanlige hos penitenter), velger han sivil ulydighet.

Fremfor å følge denne paragrafen, fastholder han sin absolutte taushetsplikt.

Ikke at det er noe problem, paragrafen er selvsagt umulig å håndheve i praksis.

Da bløffen ble avslørt

Siden enkelte nyhetskanaler nevner ett og annet om funnet av Noas ark, er det vel bare å melde at dette selvsagt er ren bløff, slik f.eks. PaleoBabble melder.

Det er ingen andre enn noe omdiskuterte Randall Price som er blitt lurt, slik en av hans studenter melder.

I was the archaeologist with the Chinese expedition in the summer of 2008 and was given photos of what they now are reporting to be the inside of the Ark. I and my partners invested $100,000 in this expedition (described below) which they have retained, despite their promise and our requests to return it, since it was not used for the expedition. The information given below is my opinion based on what I have seen and heard (from others who claim to have been eyewitnesses or know the exact details).

To make a long story short: this is all reported to be a fake. The photos were reputed to have been taken off site near the Black Sea, but the film footage the Chinese now have was shot on location on Mt. Ararat. In the late summer of 2008 ten Kurdish workers hired by Parasut, the guide used by the Chinese, are said to have planted large wood beams taken from an old structure in the Black Sea area (where the photos were originally taken) at the Mt. Ararat site. In the winter of 2008 a Chinese climber taken by Parasut’s men to the site saw the wood, but couldn’t get inside because of the severe weather conditions. During the summer of 2009 more wood was planted inside a cave at the site. The Chinese team went in the late summer of 2009 (I was there at the time and knew about the hoax) and was shown the cave with the wood and made their film. As I said, I have the photos of the inside of the so-called Ark (that show cobwebs in the corners of rafters – something just not possible in these conditions) and our Kurdish partner in Dogubabyazit (the village at the foot of Mt. Ararat) has all of the facts about the location, the men who planted the wood, and even the truck that transported it.

Her er det sikkert mye moral å melde, men jeg tror den er så opplagt at det bare er  lene seg tilbake.

Da jorden ble rund

Vi snakker tydeligvis om 1404.



Mer cheesy kan reklame vanskelig bli. Kan det tyde på at også jorden er en gul ost?

Takk til Kjetil!

Da boken kom ut

Og så var den offisielt ute i bokhandeler og nettbutikker.

Tror likevel ikke det bare er å lene seg tilbake i påvente av at pressen begynner å beleire huset. Til det handler den for lite om trønderske håndballspillere og patere som skarrer.

The Best

Ikke alle band kan kalle seg The Best.

Men denne gjengen gjør det nesten litt med rette, sånn inn i mellom, av og til, for ikke å si stadig, selv om det stort sett bare var én konsert.

Nei til statlig historieutdanning

Hvordan Marianne Aasen (Ap) kan ha vært informasjonssjef i Europabevegelsen, og nå leder Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, er en gåte forskere vil arbeide med i århundrer.

Vi snakker med andre ord ikke om en tilfeldig trikkefører eller frisør når hun i Dagsavisen 22.4. i et innlegg om Nei til statlig imamutdanning røper en så avslørende mangel på innsikt i Europas og kirkens historie, at hun (for ikke å si velgerne) bør kreve at hun får skolepengene tilbake.

Og enten benytter sin posisjon til å si nei til en statlig historieutdanning eller går i bresjen for en omfattende revisjon av undervisningen i grunnskolen, for ikke å si i videregående, på statsvitenskap og historie grunnfag (eller årsstudium som det vel heter for tiden).

Blant kildematerialet Aasen etterlater, er følgende passus:

De lærde i middelalderen var knyttet til kirken. Før boktrykkerkunsten hadde kirken monopol på skriftspråket, noe som var en maktfaktor i seg selv. De som kunne lese og skrive var knyttet til kirken, den gang underlagt paven.

Det er den samme historien. Ledende politikere ser for seg - eller formulerer seg på måter som gir inntrykk av - et monolittisk middelaldersamfunn der kirken på avgjørende måter styrte alt som handlet om å lese og skrive.

Aasen sier ikke rett ut at dette var negativt, men ordbruk som "monopol", "maktfaktor" og "underlagt paven" tyder ikke automatisk på at det er ment som skamros.

I tillegg til at det etterlater inntrykket av at det uten kirken ville vært en mangfoldig kø av andre grupperinger og institusjoner som hadde vernet om antikkens arv, og ledet veien videre, ved å opprette skoler og universiteter i Europa.

Vi savner bare å høre at kirken hevdet at jorden var flat, ødela biblioteket i Aleksandria og ventet i flere hundre år med å gi kvinnen sjel.

Det sentrale spørsmålet forskerne bør til bunns i er hvordan Aasen kan ha unngått å høre om tross alt ikke helt perifere størrelser som Dante, Snorre, Chaucer, Anna Comnena, Boccaccio, Chrétien de Troyes, John Mandeville og resten av feltet.

Og den ikke helt... ørlille mengden som kunne lese og skrive blant diplomater, konger, diktere, byråkrater, leger, apotekere, astronomer, murere, skreddere, laugsledere, borgermestere, jurister, musikere og resten av feltet, inkludert jøder, greskortodokse og andre som ikke... helt var styrt av paven.

At hun har vært gift med Simen Agdesten forhindrer henne altså ikke fra å spille seg selv sjakk matt som leder av KUF-komitéen.

Stil med stil

Parodier kommer i mange farger og fasonger, men alle bygger på gjenkjennelse. Dermed vil nok ikke alle, selv i Norge, ta den under.

Men jeg kan garantere at den er treffende.



Hadde han bare vært like god i orddeling.

Fordommer på pensum

Muligens det siste skamløse innlegget på Verdidebatt.  Denne gang om at grunnskolen sprer fordommer.

Fylgj med godtfolk. No vert det spanande.

Mytene som ikke ville dø

Siden uka står i lekkasjenes tegn, spres ikke bare aske, men enda mer skamløs markedsføring av egen bok. For ikke å si rituell surmuling over journalister, lærere og andre mytebefengte vesener.

Vi snakker med andre ord fortsatt om innspill fra og om Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø, i dagens Vårt Land og på Verdidebatt. Denne gangen nærmere bestemt om faktoider og zombie-idéer.

For mytene er ikke kun noe så pysete som udødelige, de er... udøde.

Evangeliet etter Marshall

Du har sikkert mistenkt en og annen kontrast mellom enkelte av dagens mer eller mindre kristne predikanter og det som muligens - når alt kommer til alt - bør være utgangspunktet.

Nå trenger du ikke lure lenger. Den trettende apostel Marshall viser vei.



(Takk til Lord Bassington-Bassington som ikke fant den passet helt på sin blogg)

Regjeringen i eventyrland?

Siden det nå nærmer seg bokslipp med ett stormskritt eller to, vil de neste dagene noe av stoffet lekke ut på Verdidebatt i beste statsbudsjettstil.

Hva vi snakker om?

Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø som etter planen stikker hodet opp av trykkeriet på torsdag.

Først noen tanker om hvorvidt slike myter kan ha påvirket enkelte regjeringsmedlemmer i noen grad, noen ganger, kanskje om ikke annet så i det minste ubevisst.

Ikke mulig å måle selvsagt, og langt fra det største temaet i boken, men mistanken er ikke til å unngå.

Mer eller mindre enn tusen ord

Det hender av og til at jeg gjør noe så selvsentrert som (hold dere fast) å... google meg selv.

Om ikke annet er det godt for å rykke ut og slå hardt ned på alle som er frekke nok til ikke å være enig med meg i ett og, la meg legge til, alt.

Når jeg gjør dette, dukker det selvsagt også opp treff på bilder.

Men dette er en blandet velsignelse. Ikke bare fordi enkelte av oss forbløffende vakre og sjarmerende til tider synes dette kommer noe dårlig til uttrykk på enkelte bilder.

Grunnen er også at noen fotografer tydeligvis er såpass amatører - som det fremgår under av dagens fangst - at bildene ikke alltid er slik at selv min mor ville kjent meg igjen.

Men alle kan jo ha en dårlig dag.

Overgrepshåndtering i kirken

Mange har oppfattet Den katolske kirkens - og andre kirkesamfunns - håndtering av overgrepssaker som for lemfeldig, unnskyldende og tildekkende.

Uten å dermed å si noe om hvor rettferdig dette bildet egentlig er, kan det være lærerikt å se hvordan slike tilfeller ble behandlet for noen år siden.

Nærmere bestemt i den aller mørkeste middelalderen.

A cleric or monk who seduces youths or young boys or is found kissing or in any other impure situations is to be publicly flogged and lose his tonsure. When his hair has been shorn, his face is to be foully besmeared with spit and he is to be bound in iron chains. For six months he will languish in prison-like confinement and on three days of each week shall fast on barley bread in the evening. After this he will spend another six months under the custodial care of a spiritual elder, remaining in a segregated cell, giving himself to manual work and prayer, subject to vigils and prayers. He may go for walks but always under the custodial care of two spiritual brethren, and he shall never again associate with youths in private conversation nor in counseling them.

Eller kanskje går dette helt tilbake til senantikken. Utsagnet er muligens opprinnelig hentet fra Sankt Basileus rundt år 350. En mer vanlig henvisning er til reglene for benediktinerklosteret i Compludo på 1000-tallet.

Det er høyst uklart hvorfor en såpass umisforståelig - og ikke minst praktisk - regel ikke lenger følges.

Men hadde man fortsatt, ville den nok lagt noen smuler andre premisser for kveldens NRK-debatt i Litteraturhuset om overgrep mot barn, på NRK1 fra klokken 21.30.

Flew har gått bort

Så kom nyheten om at en av det tjuende århundrets mest kjente ateistiske filosofer, Antony Flew (1922-2010), gikk bort 8. april.

Flew always described himself as a "negative atheist", asserting that "theological propositions can neither be verified nor falsified by experience", a position he expounded in his classic paper Theology and Falsification (1950), reputedly the most frequently-quoted philosophical publication of the second half of the 20th century.

Dette er mannen som mer enn noen fremmet prinsippet om at det er teister som har bevisbyrden i spørsmålet om Guds eksistens, også i diskusjoner med C.S. Lewis på 1940- og 50-tallet.

He argued that any philosophical debate about the Almighty must begin by presuming atheism, placing the burden of proof on those who believe that God exists. "We reject all transcendent supernatural systems, not because we've examined or could have examined each in turn, but because it does not seem to us that there is any good evidence in reason to postulate anything behind or beyond this natural universe," he proclaimed. A key principle of his philosophy was the Socratean concept of "follow the evidence, wherever it leads".

Dermed vekket det oppsikt da Flew i det tjueførste århundre ble deist.

Sine siste år levde han i overbevisningen om at det finnes en tilbaketrukken skapergud i aristotelisk forstand.

When Flew revealed that he had come to the conclusion that there might be a God after all, it came as a shock to his fellow atheists, who had long regarded him as one of their foremost champions. Worse, he seemed to have deserted Plato for Aristotle, since it was two of Aquinas's famous five proofs for the existence of God – the arguments from design and for a prime mover – that had apparently clinched the matter.

Enkelte ateister mistenkte fort at Flew enten ikke egentlig hadde endret syn, eller ihvertfall ikke hadde gjort det på rasjonelt grunnlag.

Ikke uventet kom det påstander om at han var blitt helt senil (og ikke bare led av sviktende evne til å gjenkjenne personer/navn) og/eller var blitt dratt etter nesen av kristne ghost writere for There is a God - How the World's Most Notorious Atheist Changed His Mind.

Men selv om Flew ikke skrev mye eller avansert de seneste årene, er det liten tvil om at han faktisk hadde endret syn. Skulle han først blitt manipulert av kristne, ville det vært underlig om han ikke var fremstilt som nettopp kristen, eller i det miste teist.

Ikke minst fordi han var såpass involvert i debatter og samtaler om disse temaene, spesielt om Jesu oppstandelse. 

Han nådde imidlertid såpass langt i sine refleksjoner at han var landet på at "if any of the established religions is true, Christianity is the one to beat".

Det er likevel liten tvil om at diskusjonen om hva som skjedde med Flew - og hvorfor - vil fortsette.

I dag nøyer vi oss imidlertid med å hylle en stimulerende tenker som på vesentlige måter  i flere generasjoner bidro til den filosofiske samtalen om Guds eksistens.

Pollestad står fram

Siden nå Pollestad selv står fram i offentligheten som pateren som er anklaget for voldtektsforsøk, eller i det minste "forsøk på seksuelle tilnærmelser" som han selv sier det i et forsvarsskrift i Aftenposten, kan vi også her nevne hans navn.

Og ymte frempå med at det skal bli spennende å følge medias tilnærming til saken.

I forrige uke var gjennomgangstonen at Den katolske kirken så gjennom fingrene med seksuelle overgrep og ikke tok anklager om dette på alvor.

Kan vi ende opp med at tonen i stedet denne uken blir at Kirken overreagerer i møtet med slike anklager, eller i sin sleskhet har utnyttet dem som en beleilig unnskyldning for å bli kvitt uønskede krefter?

Uansett kan vi trygt regne med at den ikke vil få positiv omtale, eller at ingen vil gå tilbake på tidligere anklager.

For kirken er og blir en levning av middelalderens mørke. Den trodde jo til og med at jorden var flat og bekjempet de som mente noe annet.

Vårt Land slettet feiloppslag om overgrepshåndtering

Et veldig godt tegn at Vårt Land nå har slettet ett av feiloppslagene om håndteringen av overgrep i Den katolske kirken.

Det er Oddvar Moi som kan fortelle dette:

Jeg skrev lørdag om en NTB-artikkel som Vårt land og mange andre norske aviser trykket; artikkeln inneholdt to hovepunkter, og begge var fullstendig misvisende. Først stod det om et brev med Ratzingers underskrift, som visst nok skulle vise at han ikke irettesette en overgripende prest (men det handlet faktisk om en prest som selv ønsket å bli ‘laisert’), dernest stod det om et dokument fra Ratzinger i 2001 som skulle gjøre det vanskeligere å stoppe pedofile prester (med som alle nå bør vite, det var dette brevet som virkelig satte igang opprenskningen i Kirken).

Som han nevner finnes NTB-artikkelen imidlertid dessverre fortsatt ute andre steder. Vi får håpe at ønsket om å opptre etterrettelig kan føre til at den og tilsvarende slettes også i øvrige nettaviser.

Ellers vil myten om at de grimme katolikker som ikke bare hever seg over norsk lov, men tillater overgrep mot barn, fortsette slik vi ser i med all uønsket tydelighet i dagens VG, i den ikke alltid like akademiske spalten SMS-innlegg:

...den katolske biskopen i Norge, Bernt Eidsvig, sier den katolske lov står over den norske. Overgrep mot barn er ikke en kriminell handling i deres øyne. Katolske prester beskytter hverandre mot kriminelle handlinger. Dette vi har sett er bare toppen av isfjellet.

Hvis dette er noe i nærheten av folkemeningen, er det ikke direkte... uventet om katolske barn blir mobbet og er redde for å gå på skolen?

Krever paven arrestert

Richard Dawkins og Christopher Hitchens støtter initativet til Geoffrey Robertson and Mark Stephens om å arrestere paven for forbrytelser mot menneskeheten.

Dawkins og Hitchens hevder paven har gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten fordi han angivelig har holdt flere overgrep i Den katolske kirken skjult for omverden.

- Dette er en mann som instinktivt forsøker å skjule en skandale og tie ofrene til stillhet når noen av hans prester blir tatt med buksene nede, sier Dawkins til The Times.

Og selv om slike oppslag som så ofte skyldes et spørsmål fra pressen, denne gang om hva Dawkins syntes om initiativet, har han ikke akkurat motsatt seg det. Eller bidratt til å dempe gemyttene med sine seneste utspill om Ratzinger is the Perfect Pope som ble berørt i kommentarne til et tidligere innlegg på Dekodet.

Mye tyder likevel på at det er duket for et nytt nyateistisk PR-show. Så får vi se om gjengen denne gangen innser at de bygger på feilinformasjon og fordreielser.

Ihvertfall hvis vi snakker om sakene som media har trukket fram, som saken The Times nevner.

The Pope was embroiled in new controversy this weekend over a letter he signed arguing that the “good of the universal church” should be considered against the defrocking of an American priest who committed sex offences against two boys. It was dated 1985, when he was in charge of the Congregation for the Doctrine of the Faith, which deals with sex abuse cases.

Altså kortslutninger, misforståelser og elendig journalistisk håndtverk som det fremgår her (med konkretisering her) basert på en heller nitid gjennomgang her.

I artikkelen trekker også Nettavisen fram det de ser som de virkelige alvorlige sakene knyttett til paven.

Det har den siste tiden blitt rettet en rekke anklager mot paven, der det hevdes at han har trenert avsettelsen av prester som skal ha begått overgrep.

Den mest alvorlige saken er trolig den rung [sic] pastor Lawrence Murphy som var anklaget for å ha forgrepet seg seksuelt på 200 barn da han tjenestegjorde på en katolsk skole for døve i Wisconsin i tidsrommet 1950 til 1974.

I 1996 skal en erkebiskop ha varslet Vatikanet om Murphy og anmodet om at pastoren ble fratatt sitt prestedømme.

Men kardinal Ratzinger skal ha nektet å igangsette en kirkerettslig sak mot presten. Murphy var fortsatt pastor da han døde i 1998.

Hvis dette er den verste saken har paven lite å frykte. Jeg tviler likevel på at Nettavisen tar seg bryet med å lese denne som vi nevnte for noen dager siden.

Eller å dementere at

I 2001 skal Ratzinger ha sendt ut et brev om at enhver som brøt taushetsplikten rundt overgrepssaker risikerte å bli kastet ut av kirken.

Men andre kan tipses om Oddvar Mois gjennomgang av ulike sider ved disse mediemytene på Verdidebatt.

Beklager omfanget av koblingsvirksomhet her, men det hører gjerne med når temaet er sex.

Snart sommer

For de som elsker London gir ikke dette mindre grunn til å reise. Og liker du ikke London, kan et påskudd komme godt med.

Søndagen er uansett et must.

Detaljer her.

Moralpanikk og media

Vi hører ikke uventet om stadig flere seksuelle overgrep der Den katolske kirken er involvert.

Imidlertid begynner også noen å se at tingene ikke er helt slik en del medieoppslag kan tyde på, eller er blitt tolket til.

For det første synes det som om Den katolske kirken er blitt offer for en klassisk mekanisme, som på språket kalles for moralpanikk. Saken er ikke blitt bedre av Kirkens manglende evne til å håndtere media eller til tider manglende åpenhet om utfordringene.

Som Human-Etisk Forbunds avis Fri Tanke skriver:

Det som kjennetegner en moralpanikkbølge, er for det første at problemer som har eksistert i lang tid blir rekonstruert i mediene som ”helt nye”. Dernest blir all statistikk overdrevet og fordreid, slik at det skal framstå som om problemene har økt veldig i den siste tiden.

Den italienske religionssosiologen Massimo Introvigne slår fast at mediepanikk er et kjent sosiologisk fenomen. Begrepet kom først i bruk på 70-tallet for å forklare hvorfor visse problemer, og da spesielt seksuelle overgrep i religiøse miljø, ofte blir utsatt for ”sosial hyperkonstruksjon”, hevder Introvigne i en artikkel på det katolikk-baserte nettmagasinet Mercatornet.com.

Han understreker at slik mediepanikk sjelden fører noe godt med seg.

– For det første fordreies virkelighetsoppfatningen, slik at det blir vanskeligere å løse problemene på en effektiv måte. Dernest legger hysteriet til rette for urettmessige og undertrykkende sanksjoner mot de som rammes, understreker han.

Dette understrekes av at det som vi nevnte for noen dager siden og slik Dagbladet tar opp i dag er færre overgrep i den katolske kirken enn andre steder.  Dette er viktig å gjenta fordi media og folk flest har fått inntrykk av det motsatte.

Hvor dypt dette sitter, ser vi av at Vårt Lands sjefsredaktør Helge Simonnes, i et ellers utmerket innlegg på verdidebatt i dag, hevder at "Omfanget av seksuelle overgrep begått av katolske prester synes svimlende stort".

Enten dette en overreaksjon basert på et ønske om ikke å bli oppfattet som apologeter for kristne eller kristen tro, eller man bare har latt seg rive med av moralpanikken, er det viktig at Vårt Land retter opp dette inntrykket. Fordommer og feilslutninger blir ikke bedre av at de skal tjene Den gode sak.

Kanskje har media også en oppgave i å medvirke til å se tingene i perspektiv og hjelpe til tider klossete aktører med å sette tingene på plass. Hvis media først ønsker å opptre moralsk, burde man tenkt flere tanker i hodet på en gang. Og dermed tatt med i betraktningen at nettopp insititusjoner uten store pr-avdelinger (selv om de kunne ha både råd til og bruk for det) trenger mer drahjelp enn spark mens de ligger nede.

Samtidig betyr ikke dette at vi kan bagatellisere de mange overgrepene som faktisk har funnet sted (og flere vil garantert oppdages).

De ulike kirkesamfunns utfordring synes imidlertid mindre å være omfanget enn håndteringen. Vi snakker dessverre i mange sammenhenger om en "fortielseskultur" eller en "unngå-skandale-kultur", selv om svært mye er blitt bedre det seneste tiåret (og overgrepsperiodene på 70- og 80-tallet et godt sykke på vei kan være unntak, uten at vi må være veldig blåøyde).

Noe av denne "fortielsen" kan muligens også forsvares, slik Katolsk weblog siterer en advokat på.

I Dagbladet konkluderer den som vanlig grundige Astrid Meland med at det også har vært tendenser til en svartmalingskampanje mot Kirken.

I Tyskland hevdes det at de bare kan ta ansvaret for 0.1 prosent av overgrepene i landet. I tillegg er det avdekket falske anklager mot Den katolske kirken, blant annet som følge av opportunistiske erstatningskrav.

Kirkelederne gjentar ofte at beskyldningene er en del av en svartmalingskampanje mot kirken.

Det har de også delvis rett i. I Tyskland har de aktive kritikerne gjerne vært pavekritikere og forhenværende katolske teologer som har opprettet konkurrerende trosretninger. Katolske lekmannsorganisasjoner har også vært med, med god hjelp av aviser som Der Spiegel. Disse krever at makten i kirken fratas paven og overlates til dem.

Overgrepene som er avdekket er dessuten av mange slag. Noen handler om fysisk avstraffelse, en uheldig, men vanlig håndtering av skolebarn inn i vår egen tid. I tillegg kommer påstandene om homofili og pedofili. Og kirken har nok rett når den hevder at sakene ofte blandes dette sammen i media. 

Dette betyr ikke at vi kan la være å holde fast på at der det er røyk er det ild. Den katolsk kirken har sine svin på skogen. Det samme har andre kirker.

Imidlertid synes undersøkelser å vise at dette i enda større grad gjelder kommunale barnehjem, internater og idrettslag, for ikke å si psykologer og lærere. Det hele handler - fra de som burde visst - mest om en blanding av naivitet, manglende kontroll og talent for å feie ting under teppet.

Først når man får innført overtydelige regler, solid opplæring og kontrollordninger vil det være mulig å redusere omfanget dramatisk. Den katolske kirken synes å ha lykkes i dette de seneste årene, på linje med også Den norske kirke.

Spørsmålet nå er om andre institusjoner og sammenhenger er like gode.

Media bør undersøke dette før moralpanikken tar flere av oss foreldre.

Intime kvelder

Ikke bare arbeidsuka som er i gang.

Det til tider noe... ustabile radarparet Keith Emerson og Greg Lake startet sin uhøytidelig USA-turne i går kveld.

Etter at de i forrige uke avlyste det som skulle ha vært første kvelden (etter at publikum var ankommet salen) kan man trygt si at det var en og annen nerve både hos musikere og publikum.

Rapportene tyder på at dette likevel ble en riktig så hyggelig kveld, med en bra fordeling mellom musikk, anekedoter og anledning til å stille spørsmål fra salen.

Setlisten til høyre tyder også på at det kan være verdt å snappe opp det som måtte komme av konseropptak.

Kristus er oppstanden

Selv om jeg er stor fan av Petter Northug, til tider nesten religiøs, stusset jeg nok noen nano da feltet Siste i media i høyre spalte som vist på bildet under av hans hjemmeside (nei, ikke reklamene) proklamerte at Kristus er oppstanden.

Det viste seg ved lettere klikking at dette ikke handlet om vel ivrige fans (godt inspirert av vingene på tegningene over) eller uheldig metaforbruk om at Petter var stått opp til ny dyst mot svensker og tsjekkere. I stedet dreier det seg om koblingen av RSS-feed og en av påskens bidragsytere på Verdidebatt.

Uten oppstandelsen har vi ingen grunn til å være kristne, og dagen i dag er en glimrende mulighet til å proklamere Jesu seier for oss alle. Mange kristne, spesielt i vestlige land er på defensiven når de skal forsvare sin kristne tro, men det er ingen grunn til å skjemmes over å være på det vinnende laget. På samme måten som vi ikke skjemmes over at Petter Northug vinner gull for Norge, skal vi ikke skjemmes over Jesu oppstandelse.

Det stemmer i og for seg, selv om slike sammenligninger fort kan oppfattes som noe søkt popularisering.

Men som vi ser kan det også bety at man kan få spredd et budskap på nye måter til nye steder.

Spørsmålet er dermed hvem som starter den første RSS-misjonsforeningen?

New New New

Virker som de fleste er enige i at Matt Smith klarte å ta opp kappen (eller forsåvidt legge den fra seg) etter David Tennant med noenlunde balanse og bravur.

Vi sakser fra Doctor Who News Page.

The Eleventh Hour made its debut in the United Kingdom earlier this evening and reviews of the episode are appearing online.

Warning: Some of the reviews may contain spoilers for those who haven't seen the episode.

The Telegraph says Matt Smith has taken up the mantle as the alien Time Lord perfectly, giving an A+ to the casting director and an A+ to Smith, while it describes Karen Gillan as a fine foil. The Mirror breaths a sigh or relief with the headline Phew.. a brilliant new Doctor Who saying the Beeb’s best franchise is in safe hands while The Guardian said some of the plot devices were a brilliant conceit that puts a new spin on a 50-year-old dynamic.

Fan reaction has been overwhelmingly positive with over 80% of contributors to the Gallifrey Base poll rating the episode 8/10 or more. Doctor Who and Matt Smith have both been trending topics on twitter.

To mark the transmission the BBC Doctor Who website has been updated with behind the scenes material and a clean version of the theme music.

Overnight ratings will be released Sunday morning and will be available on the News Page.

Bare å krysse tentakler og skrujern for fortsettelsen.

Nesten ikke til å tro

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa viser igjen at hun ikke har forstått alvoret for NSB og Jernbaneverket.

- Min første reaksjon var at dette nesten ikke var til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje, sier Kleppa til NTB.

 Det som nesten ikke er til å tro er at en samferdselsminister ikke makter å innse situasjonen som mange tiårs vanskjøtsel av det norske jernbanenettet har ført til. 

Jeg skal ikke gå andre bloggere i næringen, men det er vanskelig å komme fra for en som jobber i telekombransjen at det ikke bare nesten ikke er til å tro at samferdselsmyndighetene fortsatt ikke virkelig vil satse på uavhengige reserveveier (tunneller, dobbeltspor, signalanlegg, kommunikasjonssystemer) for noe så samfunnsviktig som jernbane.

Det antyder også en så grunnleggende ufølsomhet for ikke bare passasjerer, men sårbarhetsanalyser, at det bare er å gni seg i øynene.

Vi som alltid har sverget til offentlig transport føler oss kort sagt sveket av mange regjeringer over lang tid.

At selv ikke en regjering med SV og SP klarer å se alvoret og levere en troverdig plan for hvordan vi skal komme oss opp av grøfta, sier også noe om manglende gangsyn hos politikere flest.

Men akkurat der har jeg for lengst mistet troen.

Oppdatert 23:33: I likhet med flere.

Den bibelske pi på 3.0 må innføres!

I følge bladet New Mexicans for Science and Reason i april 1998 (i artikkelen Alabama Legislature Lays Siege to pi) vedtok staten Alabama å justere verdien på pi til det bibelske 3.0 slik vi ser av en beskrivelse av et stort vannkar i Første Kongebok 7,23.

Det var helt rundt og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og det trengtes en snor på tretti alen for å nå rundt det.

At mange senere har dristet seg til å bruke andre verdier på pi er selvsagt en uting.

Godt at i hvert fall noen tar ansvar, selv om dette har møtt motstand fra fanatiske matematikere og sikkert vil bli latterliggjort av uvitende vantro.

Katolsk liturgi skal bli verdinøytral

Den katolske kirken har møtt mye kritikk i det siste, men viser nå tegn til å forstå hva som må til for å etablere seg som en moderne institusjon.

Det er dermed gledelig å lese følgende på katolsk.no i dag:

I våre dager opplever mange den katolske messen som for verdiladet og ubalansert. "Å være en folkekirke bør bety å legge seg på minste felles multiplum", skal paven ha uttalt til de nordiske biskoper. "Kirken bør ta sitt ansvar i dagens pluralistiske virkelighet og bli markedsledende i verdinøytralitet. Vi har i alt for lang tid vært bakstreverske og ikke tatt inn over oss det moderne menneskes problemer med troen på en objektiv sannhet. Skal vi fremdeles være relevante, må vi endre oss. Som jeg stadig fremhever til mine kardinaler: Ponitius Pilatus' undring, 'Hva er sannhet?' bør også bli vår."

At man dermed blir mer i takt med sentrale røster i Bibelen understreker også en ny katolsk vilje til å ta sistnevnte på alvor. Muligens er man også inspirert av en av våre egne lokale profeter, nærmere bestemt Prøysen, i det symbolet som nå velges for den nye ordning.

Som den apostoliske konstitusjonen tilsier, blir symbolet for året, som inneledes med en pavelig seremoni i Paul VIs hall, et blankt ark - et "tabula rasa". Alle bispekonferanser oppfordres til å fjerne religiøse objekter fra sine bygg dette året og erstatte disse med et blankt ark. "På et blankt ark kan vi alle projisere vår egen sannhet. Som det heter i Skriften: 'Ta ikke veske med på veien.' Det er en oppfordring til å starte med nettopp blanke ark. Tabula rasa-tankegangen vil få mange positive bieffekter, ikke minst i Italia, hvor man ikke lenger får henge krusifikser i klasserommene. Dommen i menneskerettighetsdomstolen gjorde noe med oss - vi forsto at det er på tide at vi endrer våre gamle og nedstøvede symboler. Personlig har jeg store forventninger til det blanke arket", avsluttet paven til Den nordiske bispekonferanses formann, Anders Arborelius, ved hans personlige audiens i Roma den 26. mars.

Mer å lese om dette altså her, inkludert oversikt over Vatikanets forslag til blankt ark.