Det er ingen andre enn noe omdiskuterte Randall Price som er blitt lurt, slik en av hans studenter melder.
I was the archaeologist with the Chinese expedition in the summer of 2008 and was given photos of what they now are reporting to be the inside of the Ark. I and my partners invested $100,000 in this expedition (described below) which they have retained, despite their promise and our requests to return it, since it was not used for the expedition. The information given below is my opinion based on what I have seen and heard (from others who claim to have been eyewitnesses or know the exact details).Her er det sikkert mye moral å melde, men jeg tror den er så opplagt at det bare er lene seg tilbake.
To make a long story short: this is all reported to be a fake. The photos were reputed to have been taken off site near the Black Sea, but the film footage the Chinese now have was shot on location on Mt. Ararat. In the late summer of 2008 ten Kurdish workers hired by Parasut, the guide used by the Chinese, are said to have planted large wood beams taken from an old structure in the Black Sea area (where the photos were originally taken) at the Mt. Ararat site. In the winter of 2008 a Chinese climber taken by Parasut’s men to the site saw the wood, but couldn’t get inside because of the severe weather conditions. During the summer of 2009 more wood was planted inside a cave at the site. The Chinese team went in the late summer of 2009 (I was there at the time and knew about the hoax) and was shown the cave with the wood and made their film. As I said, I have the photos of the inside of the so-called Ark (that show cobwebs in the corners of rafters – something just not possible in these conditions) and our Kurdish partner in Dogubabyazit (the village at the foot of Mt. Ararat) has all of the facts about the location, the men who planted the wood, and even the truck that transported it.
6 kommentarer :
Har jeg noen gang nevnt at jeg har Paktens Ark på loftet et sted?
Ha ha, Snorkel - det er uten steintavlene, for de ligger trygt i en skoeske i kjelleren min...
For meg som ikke er så vel bevandret i faget: Hva er moderne teologisk tolkning av historien om Noah?
Spennende historie, i hvert fall. Du finner så vidt jeg vet en variant selv hos australske aboriginere?
@Snirkel og Håvard:
Alle vet at paktens ark ble stjålet fra Israel av sønnen som dronningen av Saba fikk med kong Salomo. Den er nå å finne i kirken i Aksum, Etiopia.
Så slutt å fare med løgn her! :)
Yngve:
Som nevnt på Skepsis-bloggen, noen innspill her.
Blir litt lengre enn bare én setning, men dette er av de avsnittene der det kan være viktig å avgrense seg og tydeliggjøre at tolkninger handler om flere perspektiver, nyanser og muligheter - uten at det mange vil oppfatte som hovedpoengene trenger å bli borte.
Jeg er uansett ikke veldig opptatt av det som du muligens legger i uttrykket ”moderne teologisk tolkning”, i hvert fall ikke av ytterkanter som
- Pomo-orientert som synes å lene seg mot både å benekte det historiske (dette må være ren diktning fordi det ikke kan ha skjedd vitenskapelig og tillegg kan vi ikke ha en tro på en Gud som er slem) og at vi har noe som helst å lære av denne teksten
- Litteralistisk orientert som både hevder at det skjedde en verdensomfattende oversvømmelse historisk (vitenskapen er her på jordet (ev. på dypt vann)) og at vi kan lære av dette at vi selv ikke skal være slemme (mens man understreker at Gud ikke er slem som straffer med en syndflod, men har rett og plikt til å reagere på all synd)
Da er jeg mer opptatt av tekstvitenskap som ser at svært mye av teksten i Genesis er polemisk rettet mot de omkringliggende kulturer. Det vises igjen og igjen at Herren opptrer i kontrast til omgivelsenes guder.
Vi ser dette for eksempel når det understrekes at vår skjebne ikke styres av guddommelige planeter, men at disse er satt på himmelen nærmest som våre tjenere for å markere kalendertider, og når fortellingen om Babels tårn fremstår som lettere harselas med den babylonske kulturens pretensjoner (deres skapelsesfortelling Enuma Elish ender med at Babylon og Marduk-tempelet bygges).
Mer tradisjonell teologi har tolket tekster ut fra fire betydninger, ofte betegnet som den firefoldige vei eller quadriga (etter det romerske uttrykket for hester i firspann).
- Den bokstavelige og historiske meningen (sensus litteralis) - hva sier teksten (hvilket ikke er det viktigste betydningen, men gir grunnlag for de neste tolkningsvariantene) selv om man er åpen for at tekst ikke trenger å være ment bokstavelig. Her ser vi for eksempel at ordet som er brukt for hele jorden (”eres”)) i tre fjerdedeler av tilfellene i Det gamle testamentet betyr ”landområde” (altså ”hele området”), mens man altså her ikke bruker det hebraiske ordet for hele kloden (”tebel”). Noen vil også trekke fram at ordbruken minner om typiske hebraiske hyperboler (”alle mennesker” og ”alle land” brukes flere ganger i GT om klart begrensede områder, som i Første Mosebok 41:57) og/eller at en oversettelse som ”alle høye fjell under himmelen ble skjult” kan også oversettes til (eller leses som) ”alle høyder så langt synet rakk”.
- Den allegoriske meningen (sensus allegoricus), altså en mer åndelig eller billedlig for å finne evige trossannheter, for eksempel knyttet til vanndåpen slik som vi ser i Det nye testamentet, der Gud redder oss til nytt liv gjennom dåpen
- Den ”tropologiske” eller moralske mening (sensus tropologicus), hva kan vi bruke som forbilder for hvordan vi skal leve. Teksten forteller oss kort sagt at det ikke er bra å dyrke ondskapen.
- Til sist søkte man en mer mystisk eller anagogisk mening (sensus anagogicus), som handlet om siktemålet med livet, om oppstigningen (anagoge) til det himmelske. Fortellingen om Noa kan fortelle at Gud vil redde de som søker ham.
Så kan vi sikkert på den ene siden diskutere det historiske ved dette (der er det mange med kjepphester), og på den andre andre om vi kan tro på en Gud som dømmer mennesker på den måten (der er det også atskillige med kjepphester).
Selv oppfatter jeg fortellingen langt på vei som et polemisk oppgjør med Gilgamesh-fortellingen, der det er menneskets bråk/støy som irriterer gudene slik at de ikke får sove og sender flommen for å skape ro.
I stedet ser vi altså at hebreerne brukte en kjent fortelling til å si noe om at Herren stiller moralske krav til oss, og at vi nok bør følge dem.
Legg inn en kommentar