Nordmenn - rasister og slaveeiere

Siden det er noen anelser debatt om norsk rasisme i svenske aviser, uten at Dagens Nyheter imponerer med tolkning av tilsvarsretten, er det på tide å avsløre mer om nordmenns sembre syn på likeverd.

Det er kort sagt ikke bare våre naboer i øst som har tanker om nordmenn. Heller ikke vestlige venner som Bergsveinn Birgisson legger mye i mellom når han i Den svarte vikingen forteller om sin egen forfar, Geirmund Heljarskinn fra Avaldsnes.

Birgisson er ingen hvem som helst. Han har doktorgrad på norrøne skaldekvad. Hans Svar på brev frå Helga ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i fjor.

Og nå er han altså ute med en bok som viser at bosetningen av Island ikke var drevet av fredelig og egalitært gemytt.

- Det stemmer ikkje at nordmenn drog over med bufeet sitt i båten og starta gardsdrift på Island. Landnåmet av Island var avhengig av kvalrossfangst i stor skala, og til utarbeiding av dette brukte dei irske trælar. Nøkkelpersonen i denne økonomien var Geirmund Heljarskinn frå Avaldsnes på Karmøy, hevdar Birgisson.

Geirmund var nordmann med sibirske aner, noe som kan være grunnen til at han fikk kallenavnet "hud så svart som Hel". Han var i vesterled da Harald Hårfagre vant slaget i Hafrsfjord, og hadde ikke noe ønske om å underlegge seg det nye regimet.

I stedet seilte han til Island og brakte med seg hundrevis av slaver fra Skottland og Irland. Så mange at de utgjorde over 60 prosent av kvinnene på øya , i følge genforskning.

Nå er det dessverre en aldri å liten hake ved historien. Vi har lite skriftlige kilder om Geirmund. Mens mange andre forfattere ville nølt med å si så mye konkret, gjorde det Birgisson mer nysgjerrig.

Birgisson blei nysgjerrig på kvifor Geirmund var så godt som sletta frå det kollektive islandske minnet. Gjennom år har han lagt stein på stein, studert arkeologiske funn, forska på stadnamn, lese genealogi og fylt ut biletet av denne fangstmannen som kolliderte med sjølvbiletet islendingane har hatt. Birgisson trur det er derfor han har er viska ut.
- Den islandske opphavsmyten går ut på at landet blei befolka av likeverdige bønder og storhøvdingar frå Norge. Slaveri var forbode blant dei kristne som skreiv ned sagaene og kvada på 1100-talet. Då passa ikkje aristokraten Geirmunds rovfangst og trælehandel inn i biletet.

Vi snakker altså om en form for sensur. I stedet for å svartmale sine hedenske forfedre, ble de hvitvasket etter utvisket. Middelalderens islendinger så på slaveri som så ukristelig at de filtrerte det bort hos sine tippoldefedre.

Her er det altså fallgruber for forfattere. Fravær av data er sjelden et godt argument.

- Sagaene er stort sett avviste som historiske kjelder, så dette er eit minefelt. Grunnen til at eg likevel tør å bruka dei er at eg har doktorgrad på kvad og segner. Eg veit kva det er grunn til å stola på, men me må sjølvsagt vera varsame. Difor har eg også brukt ei rekke andre kjelder.

Vi kan altså vente en debatt i vinter, selv om tilløpene så langt har druknet i andre temaer. Det er ikke tilfeldig at boken er nominert til Brageprisen. Eller at Aftenposten kaller den for et mesterstykke.

- Bidraget mitt er at eg gir konturane av eit heilt livsløp frå vikingtida med plausible årsakssamanhengar. Eg reknar med å få reaksjonar, men ber berre om å få sjansen til å koma med motsvar. Skal nokon avvisa desse funna, må dei erstatta dei med noko anna.

Fortsetter han å fordømme nordmenn, kan det til og med være han får tilsvarsrett i Dagens Nyheter.