lørdag 30. november 2013

Same procedure as last year

Det er første søndag i advent i morgen og hva kan være bedre enn å innlede høytiden med den opprinnelige og lengre utgaven av artikkelen som jeg lenket til sist søndag.

Det handler altså om tradisjonen med å koble julefeiringen til eldre fester, slik vi finner den i media år etter år, ikke minst på  Human-Etisk Forbunds websider, uten overskriften Juletradisjoner og julens historie.

Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at man tradisjonen tro lar påstandene stå også gjennom årets advent.


Nå er det jul igjen

Få ting er mer illustrerende på stemninger og sympatier enn julestoffet i media. Det bør dermed gi ettertanke at det synes nærmest maktpåliggende å fortelle at julen egentlig ikke er kristen, fordi andre tradisjoner er eldre. Selvsagt er det godt ment, og det er sikkert i god tro. Men at man vil nedtone julen som kristen høytid betyr ikke at man bør omskrive historien. Hvis ankepunktet er at kristne tror på myter, er det en rar strategi å fremme andre myter.

Det er særlig tre myter som går igjen.

For det første at julen har en lang historie før noen kristen feiring. Som det sies på Human-Etisk Forbunds nettsider kan vi se «tilbake på over 2500 år med ubrutt julefeiring», etter at romerne innstiftet Saturnalia i 497 f.Kr. slik at man «i en snau uke» skulle «leve i utopia». Også mye av innholdet er likt, som «tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkakemenn og stamfaren til mandelen i grøten».

For det andre at datoen har noe med vintersolverv eller gamle guders fødselsdag. Dermed kan vi lese på samme sted at 
Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet - det daværende solvervstidspunktet.
Det er dermed en «ofte gjentatt unøyaktighet at man feirer jul "fordi da ble Jesus født". Det korrekte er at de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul».

Og for det tredje at julen i Norge er en overtagelse av det hedenske juleblotet.

At alle tre forholdene et godt stykke på vei er misvisende, hindrer ikke at de blir gjentatt år etter år i mange sammenhenger.

Den søte Saturnalia

Den romerske festen Saturnalia er omkranset med mystikk og misforståelser. Kildene er få og spredte. Forsøker vi å trenge gjennom disse, oppdager vi imidlertid at festen ikke stammer fra noen feiring av vintersolverv. Saturnalia inntraff ikke da det gikk mot lysere tider, men da det begynte å merkes at de var blitt mørkere. Uansett hadde feiringen ikke noe med lys å gjøre.

Det hele var en jordbruksfest knyttet til årets siste såtid, og til ære for Saturn.

At dette var en jordbruksgud var nok grunnen til at den romerske forfatteren Varro Reatinus på hundretallet før Kristus kunne hevde at gudenavnet kom av satus som nettopp betydde å så.

Når det ikke er mulig å si at Saturnalia viser «2500 år med ubrutt julefeiring», er det av to hovedgrunner som ikke er helt bagatellmessige. Den ene er at tidspunktet var et annet,  den andre at innholdet ble endret.

Datoen ble altså skjøvet på, først til rundt 14. desember, senere til 17. Feiringen varte opprinnelig én dag, etter hvert syv dager, for så å veksle mellom tre og fem dager, avhengig av ulike keiseres vedtak.

Det finnes kort sagt ikke én Saturnalia-feiring, det finnes mange.

Det er heller ikke enkelt å hevde at det er en ubrutt «julefeiring» siden innholdet i Saturnalia også kan knyttes til orgier, stripping og gambling, noen kilder antyder også menneskeofring. I den grad dagens julefeiring, kristen eller ei, er inspirert av Saturnalia er det i grunnen greit at vi har brutt til dels dramatisk med romernes feiring, med forbehold om enkelte julebord.

At noe av maten man spiste kan minne om vår julefeiring, har mindre å gjøre med kristne forsøk på å etterligne Saturnalia, enn med hva som var vanlig festmat i Middelhavsområdet.

Vår oppfatninger av hvor julefeiringen kommer fra er langt på vei påvirket av spekulativ 1800-talls polemikk fra predikanten Alexander Hislop som gjorde det til et livsverk å koble den katolske kirken til hedenskap og Satan. Det bør kort sagt ikke overraske noen at David Gwynn ved Royal Holloway-universitet i London konkluderer med at «flertallet av dagens forskere vil nøle med å godta at en nær sammenheng mellom Saturnalia og fremveksten av den kristne julefeiringen».

Fødsel og feiring

Men stemmer det ikke at de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul? Nei, det er ikke enkelt å se at dette stemmer. Det stemmer heller ikke at guden Mithras ble feiret 25. desember.

Den eneste guden vi kan dokumentere at ble feiret den dagen var den romerske Sol Invictus - Den uovervinnelige solen. Denne festen ble imidlertid ikke innført før under keiser Elagabalus på 200-tallet og ikke populær før et par generasjoner senere.

Dermed er det interessant at vi har tidligere spor etter man feiret Jesu fødsel 25. desember.

Pave Telesphorus forordner omkring år 130 messer ved Jesu fødselsdag, men det er uklart i hvilken grad det ble fast tradisjon. Datoen 25. desember er ikke nevnt før omtrent år 150 hos biskop Theophilus i Palestina, et ikke helt irrelevant område for kunnskap om dette. Femti år senere finner vi også spor hos Tertullian.

Det var imidlertid ikke desember-datoen som var utgangspunktet. Det hele skyldtes en tradisjon blant jøder for at profeter ble drept på sin unnfangelsesdag. Siden man mente at Jesus ble korsfestet 25. mars, var det bare å legge til 9 måneder for å finne fødselsdagen.

Å si at kirken stjal juledatoen fra en hedensk høytid er i beste fall en velment misforståelse.

Juleblot og jul


Er så den norske julen egentlig en fortsettelse av det førkristne juleblotet, slik det har vært vanlig å hevde de seneste par hundre år?

Vel, det avhenger av hva vi snakker om. Det stemmer at ordet julen ikke er kristent. Det kommer fra den gamle midtvinterfesten som ble behørig feiret med blot (altså offer til gudene) ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Teller vi opp, ser vi at dette er sånn rundt 12. januar.

Det som skjedde var at en av våre første kristne konger, Håkon den gode, på 900-tallet flyttet julefeiringen til samme dag som Kristmessen, 25. desember. Dermed ble det i en periode både blotet og feiret Kristmesse den dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.


Når vi så ser på innholdet i julefesten, er den heller ikke utpreget hedensk.

At det fantes mye god mat og drikke ved høytider også i det førkristne Norge er vanskelig å unngå, på samme måte som det var selvsagt at man spiste og drakk mye og godt også i kristen tid.

Dette var såpass opplagt at ølbrygging var lovpålagt i Norge i middelalderen.

Kort sagt er det slik at hvis noen ærlig og oppriktig ønsker å feire noe annet enn kristen jul i Norge, bør man i det minste vurdere å legge det til 12. januar for å vise hva man synes om Håkon den godes kristningsforsøk.

Eller man kan legge det til Saturnalia rundt 17. desember eller vintersolverv 21. desember.

Hvorvidt dette skal følges opp med bloting til Tor og Odin, eller til fjøsnissen, eller ivaretakelse av de andre ... mindre kristne deler av Saturnalia, er litt avhengig av smak og behag, for ikke å si lovverk og julebord.

Det finnes uansett få førkristne tradisjoner for å feire jul i hele adventstiden.

Selv om det kan være god stemning i «same procedure as last year», bør nok flere revurdere ritualet med å slå fast at julefeiringen 25.12. er en ubrutt tradisjon fra Saturnalia eller juleblotet.

Oppdatert 8.12.2014: Artikkelen hos HEF er blitt forsiktig justert, slik at de mest bastante påstandene er borte, etter denne debatten.

7 kommentarer :

John Færseth sa...

Men hvor kommer den østkirkelige tradisjonen med å feire jul 6. januar inn i bildet, dersom 25. desember er basert på jødisk skikk?

Anonym sa...

Det kommer av at øskirken enda bruker juliansk kalender.

Anonym sa...

Takk for en interessant artikkel!

Siden den tar for seg ting som er rett og feil rundt julefeiringen, vil jeg påpeke en liten astronomisk detalj:

Hvis Juleblotet var ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, ville plasseringen være like ustabil som dagens påske. Verken fullmåne eller nymåne kommer på bestemte datoer og blotet kunne være alt fra ca 14 dager etter solverv til nesten en og en halv måned senere.

Anna-Marie sa...

"Pave Telesphorus forordner omkring år 130 messer ved Jesu fødselsdag, men det er uklart i hvilken grad det ble fast tradisjon. Datoen 25. desember er ikke nevnt før omtrent år 150 hos biskop Theophilus i Palestina, et ikke helt irrelevant område for kunnskap om dette. Femti år senere finner vi også spor hos Tertullian."

Det hadde vært interessant å vite hvilke kilder du bruker her.

Bjørn Are sa...

Jeg blogget om det jeg kalte "Julekildene" et par uker tidligere. Du finner en oversikt og linker til grundigere gjennomganger på http://dekodet.blogspot.no/2013/12/julekildene.html

Når det gjelder Theofilos, er referansen sitater hos Bede og Hospinian (som i de origine Festorum Christianorum oppgir Magdeburgenses, Cent. 2. c. 6.). Jeg ser imidlertid at denne kan være en senere interpolasjon, men det er ingen tvil om at Tertullian oppgir 25. mars som datoen for Jesu korsfestelse. Så har det vært stilt noe tvil om hvor utbredt tradisjonen er for at jødene mente de helt store profetene (som Moses og som det dermed kan være grunn til å tenke at kristne også overførte til Jesus) ble født eller unnfanget på samme dato som de ble drept.

Det er noe diskusjon om dette i linken under, der en katolsk blogger som først avviste dette som moderne kristen apologetisk vinkling, til sist oppdaget at det faktisk var noen jødiske tradisjoner for dette, selv om det begrepet som "apologetene" brukte ("integral age") er en moderne konstruksjon.

"What is significant for our purposes, though, is not whether the argument is exegetically sound. What matters is the fact that the Talmud uses the argument to support the idea that Moses died on his birthday.
This provides at least the kernel of something that could be applied more broadly".


Det er ingen tvil om at kristne som Tertullian rundt år 200 mente at Jesus ble henrettet 25. mars og at kristne ikke lenger etter mente han ble unnfanget samme dato. Så kan man diskutere grunnen til dette, og der er dette med at de største profetene døde samme dag som de ble født (eller unnfanget, som for Jesus var det store mirakelet), kan være en god teori.

http://www.ncregister.com/.../jimmy.../integral-age-update/

Anonym sa...

Takker for en meget interessant artikkel. I forbindelse med avklaring av den årlige forsøk å koble høyttidsfeiringen til tidligere feiringer, er det vel også relevant å ta opp det like standhaftig hevdes at kirken, gjennom stor sluhet, og med vold og makt utnyttet eksisterende feiringer for å påtvinge kristendommen. Det hadde vært interessant å lese en artikkel fra deg om kirkens struktur og mulighet til å tvinge igjennom noe som helst på relevante tidspunkt. For min del er jeg av den oppfatning at kirken var i stor grad fragmentert, og uten den sentralstyringen som man ser i renessansen. I tillegg er maktforholdet keiser og kirken viktig å ha i hodet når konspirasjonsteoriene hagler.

Bjørn Are sa...

Gode poenger der, ja. Har vært inne på en del av dette i Da Vinci dekodet, men skal ha det i bakhodet for en bloggpost eller annet.