Gjør naturvitenskap religion overflødig?

Etter en interessant panelsamtale i går mellom nonne og CERN-forsker Katarina Pajchel, sivilingeniør Bjørn Are Davidsen og professor i astrofysikk, Øystein Elgarøy, tar jeg mot til meg og gjengir min innledning.

Siden overskriften var som den var og invitasjonen kom fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tar innledningen utgangspunkt i religion generelt og ikke en bestemt retning. Det gjør den mindre spiss enn temaet fortjener, men spist er spist.

Gjør naturvitenskap religion overflødig?

Det er morsomt å snakke om religion og vitenskap, men det er mange grunner til å være ydmyk når man skal inn på to så store og mangfoldige temaer. 

Det er ikke mindre grunn til å være ydmyk når jeg ser hvem jeg sitter ved siden av.

Saken blir ikke enklere av at vi forbinder så mye og ofte så forskjellige ting med disse temaene. For noen er religion noe flott – særlig min religion. For andre er det noe dumt og eller skadelig eller i hvertfall noe som savner ethvert rasjonelt eller empirisk grunnlag.

Naturvitenskap har ikke bare gjort religion overflødig, den har motbevist den.

Selv får jeg vel tone flagg og si at det ikke er min mening. Religion er ikke overflødig eller motbevist.

Hva skal vi så si om forholdet mellom religion og vitenskap?

For det første at religion er mange ting og det er mange måter å snakke om religion. Av og til lurer jeg på om det å bruke ordet religion gir så mye mening. Kanskje hadde det vært bedre å snakke om livssyn eller virkelighetsforståelse eller noe sånt. Men det hadde vel vært en kjedelig overskrift å spørre om naturvitenskap gjør livssyn overflødig.  

Men la oss likevel snakke om religion og veldig enkelt bruke det om oppfatninger som at det finnes helt grunnleggende verdier og en mening med livet, liv etter døden osv. Så er det gjerne også knyttet til bevegelser og trossamfunn med ledere og ofte læresetninger og handler altså ikke bare om mine personlige påfunn på sparket.

Men gjør så naturvitenskap religion overflødig?

Kanskje ligger det en baktanke bak spørsmålet i retning av at religion har vært en konkurrent til naturvitenskap, men at religion nå er beseiret. Naturvitenskapen vant ikke bare så vidt spurten eller med god margin som en Northug, nei den stakk fra tidlig, som Johan Olsson på 5-mila under VM i vinter og gikk alene til mål mens alle måpte av beundring.

Slike tanker kan vi finne hos antireligiøse folk som Richard Dawkins eller salige Christopher Hitchens. De bygger på en forestilling om at religion har forklart tomrom i vår kunnskap. Dess mer naturvitenskapen finner ut, dess færre tomrom, og dess mindre plass til religion. Dermed så man i media i fjor at funnet av Higgs-bosonet «etterlater mindre plass til Gud».

Mens religion i realiteten ikke har handlet om å forklare konkrete naturfenomener, men hvordan det kan ha seg at det finnes en natur i det hele tatt og hvordan vi skal leve i den.

Klassisk sett er det jo som mange har hørt at mens vitenskap handler om hva som finnes, handler religion om meningen med det som finnes. Vitenskapen er deskriptiv, religionen er normativ. Skal vi finne ut hva en bok handler om, er det feil verktøy å se på kjemien i blekket.

Vi lever alle i en fortolket virkelighet, men spørsmålet er om religion er bedre på å fortolke den enn en fysiker eller en sivilingeniør eller naturvitenskapelige undersøkelser samlet.  

Hva er så forholdet mellom religion og naturvitenskap? Er religion overflødig i dag?

Jeg har lyst til å se på fire spørsmål:

1. Er det en nødvendig motsetning mellom religion og naturvitenskap?
2. Har religion ingen berøring med naturvitenskap?
3. Kan naturvitenskap gi støtte til noen former for religion?
4. Kan noen former for religion gi støtte til naturvitenskap?

1.     Er det en nødvendig motsetning?

Det er en ganske vanlig oppfatning at religion i alminnelighet og kanskje kristen tro i særdeleshet er i strid med fornuften. Og dette er ikke bare tilfeldig, det er nødvendig.

Det er derfor det har vært så mye konflikter i historien. Kirken og kristne har fryktet kunnskap og stadig forfulgt modige vitenskapsmenn. Man har holdt seg til Bibelen og dogmer, fremfor vitenskap. Derfor trodde Kirken i middelalderen at jorden var flat og forfulgte dem som mente noe annet, derfor brant Kirken det sagnomsuste biblioteket i Aleksandria slik at vi har mistet antikkens store kunnskapsarv, derfor motarbeidet man Columbus og Galileo og Darwin og mange andre.

Men stemmer dette?

I hvert fall ikke historisk. I middelalderen visste man at jorden var rund. Biblioteket i Alexandria ble ikke rasert av kristne. Verken Columbus eller Darwin ble angrepet av Kirken. Det eneste store eksemplet på noe som kan minne om dette er Galileo og selv han fikk bare husarrest. 

Selv om Kirken ikke alltid opptrådte så snilt eller lurt har den i langt større grad støttet enn motarbeidet vitenskapen, gjennom universiteter og økonomisk støtte, fra antikken til Opplysningstiden. 

For tusen år siden var en av Europas fremstenaturvitere pave, Sylvester II, opprinnelig Gerbert (945-1003). Den første kvinnelige fysikkprofessoren, Laura Maria Caterina Bassi (1711-1778), ble støttet av pave Benedikt XIV. Det var hun som innførte Newtons teorier i Italia.

Hvis noen lurer: Ja, jeg kan si mye mer om dette.

Hva så prinsipielt? 

Det motsatte av tro er ikke viten, men mangel på tro - vantro. Det motsatte av viten er mangel på viten. 

Det er ikke slik at alle former for tro er i motsetning til viten, noen former for tro er en forutsetning for viten. Vi kan ikke bevise at vi ikke drømmer eller at vi er rasjonelle osv., vi må forutsette det. Vi må anta (ofte med gode begrunnelser) en hel masse før vi kan begynne å snakke om viten. Det betyr ikke at all tro er like god, men at ikke all tro er like tull.

Det som er spennende for meg er ikke om du eller jeg tror det ene eller det andre, men hvorfor vi gjør det. Har vi noen form for begrunnelse?

2.     Har religion ingen berøring med naturvitenskap?

Man hører stadig at religion og vitenskap er helt forskjellige sfærer. De er områder som ikke overlapper – NOMA - none overlapping magisteria som StephenJay Gould kalte det. Mens vitenskap handler om det som kan måles og veies, handler religion om verdier og meninger.

Siden religion ikke handler om fornuft eller vitenskap, kan den heller ikke være i motsetning.

Og, ja, det er noe sant i dette. Vitenskapen kan ikke si noe om verdier eller etikk eller meninger med livet.

Men hvor mye kan religion si om dette, hvis religion bare er følelser og påfunn?

Skal religion kunne si noe om verdier og etikk, kan den ikke være løsrevet fra fornuften. Jeg må kunne si om det finnes gode eller dårlige grunner for mitt livssynsvalg. Berører ikke religion naturvitenskapen, berører ikke religion livet.

Dermed skal jeg snakke om i hvert fall to måter som religion kan berøre naturvitenskap.

3.     Kan naturvitenskap gi støtte til noen former for religion?

Nå er det liten tvil om at ulike typer religioner er forskjellige også her. Jeg kan snakke best for min egen virkelighetsforståelse, men også ulike varianter av hinduisme, buddhisme og islam kan støttes av naturvitenskap og rasjonell tenkning.

Så er det en fristelse her, rett og slett å lage sin egen vitenskap for å støtte sin tro, eller mene at det normal vitenskap sier ikke stemmer. Det er den type mekanismer som bidrar til kreasjonisme og intelligent design – altså til påstander at verden egentlig er skapt for under titusen år siden eller at det finnes biologiske strukturer som ikke kan ha blitt til uten Gud. 

I stedet for å gjøre religion eller kristen tro mer troverdig, gjør denne type påstander den i stedet mindre troverdig. 

Er det så noe som kan gjøre religion mer troverdig? Jeg skal ikke legge fram en hel masse gudsargumenter eller noe sånn. Men det er områder der naturvitenskap kan peke i retning av at det finnes noe mer enn det rent fysiske, uten at dette er bevis for at det gjør det. Og så kan det selvsagt tolkes ulikt. 

Dette handler om forhold som om at

• Det finnes noe vi kaller naturlover, rasjonalitet, orden og system i naturen
• Matematikk er dels en ren abstrakt og logisk øvelse og dels noe som forbløffende nok egner seg til å beskrive og forstå konkrete forhold i naturen og fysikken
• Hvis noe ikke kan komme av ikke noe, må noe være evig
• Hvis alt fysisk begynte å eksistere kreves en årsak utenfor seg selv – noe ikke-fysisk
• At universet er fininnstilt for liv, passer godt med at Gud finnes

Spørsmålet er hvilke hypoteser om den grunnleggende virkelighet som disse og mange andre forhold passer best med. Og så er det selvsagt motargumenter slik Atle Søvik og jeg har drøft.

Nå betyr ikke det at religion eller én religion nødvendigvis er sann, men dette og annet kan støtte noen former for religion.

4.     Kan noen former for religion støtte naturvitenskap?

I en tid som vrimler av irrasjonelle påstander om alternativ medisin og dyretolker og magiske krystaller og kornsirkler osv. trengs naturvitenskapen mer enn noen gang.

Må dermed religion vekk?

Kanskje, men siden religion handler så mye om grunnleggende verdier og tanker om virkeligheten kan det også være behov for at religion støtter naturvitenskapen. Det er lettere å få religioner til å støtte naturvitenskapen enn å få naturvitenskapen til å avskaffe religion.

Og da kan det være noe ulike ressurser. Jeg usikker på hvor mye tro på at været styres av Tor med hammeren kan støtte vitenskapen, mens jeg har mer tro på religioner som begrunner at det finnes en iboende rasjonalitet i naturen og mennesker.

Selv har jeg i hvert fall lenge tenkt at spørsmålet ikke er om vi har en vitenskap som kan bevise Gud, men en Gud som kan bevise vitenskapen.

Så kan man sikkert tenke ulikt om det, men det er ihvertfall slik i historien og hos mange i dag at man oppfatter at religionen kan motivere til å gjøre vitenskap. Vi ser det hos Kepler, hos Newton, hos Faraday, hos Mendel, hos han som oppdaget Big Bang og mange andre.

KONKLUSJON

Gjør naturvitenskap religion overflødig? Nei, like lite som eksistensen av skrujern. Etter min ringe forstand bidrar naturvitenskapen i stedet til å understreke behovet for religion.

Vi trenger noe som skaper mening, sammenheng, tilhørighet og trøst. Vi trenger fungerende helhetssyn på tilværelsen, begrunnelser for verdier og mening – og dermed også for naturvitenskapens grunnlag, verdier, mening og etikk. Alle livssyn bør være informerte av naturvitenskapen og naturvitenskapen informert av livssyn, for ikke å si inspirert av.

 Men naturvitenskap kan ikke være et livssyn.

Kanskje er det derfor ateister for tiden synes å gjøre det motsatte av hva nye ateister som Richard Dawkins har kjempet for. I stedet for å avvikle religion, ser man at ateister har mye å lære av religion. 

Alain De Botton argumenterer i Religion for Atheists: A Non-believer's Guide to the Uses of Religion for at man i stedet for å avvikle kirker og religiøs kunst, andakter og salmer, får ateistiske kirker og kunst, støttende fellesskap, hjelp og trøst og daglige påminnelser om hva som er bra osv.  Han  insisterer til og med på at det kan være bruk for flere påminnelser hver dag.

Dermed er det slik at naturvitenskapen ikke engang ser ut til å gjøre behovet for noe man kan kalle religion overflødig, selv hos erklærte ateister.

Da mistenker jeg at det jeg har sagt ikke gjør videre samtale overflødig.