onsdag 18. september 2013

Tilsiktet anbefaling

Muligens er det ikke helt utilsiktet at Brad Gregorys The Unintended Reformation: How a Religious Revolution Secularized Society kan reformere hvordan vi ser dagens samfunn og hva som har ført oss hit.

Slik blurbet på Amazon forteller er handler boken like mye om nåtiden som fortiden.
Brad Gregory identifies the unintended consequences of the Protestant Reformation and traces the way it shaped the modern condition over the course of the following five centuries. A hyperpluralism of religious and secular beliefs, an absence of any substantive common good, the triumph of capitalism and its driver, consumerism—all these, Gregory argues, were long-term effects of a movement that marked the end of more than a millennium during which Christianity provided a framework for shared intellectual, social, and moral life in the West.
Refomatorene mente det godt, og deres reaksjoner på 1500-tallet var ganske forståelige i lys av datidens debatter og kirkepolitikk. Men den utilsiktede konsekvensen var fragmenterte samfunn som over tid har endt med å dyrke forbruk fremfor fornuft.

Vi lever i samfunn som er splittet på så mange måter og der det er vanskelig å finne felles plattformer utover vedtatte lover og menneskerettigheter - og selv de kan tolkes høyst forskjellig.

Selv mange som aner utfordringene trøster seg med at Fremtiden er guden som skal redde alt.

Mens Gregory viser at det kanskje også kan finnes noen svar eller i det minste oppklarende momenter i fortiden.
Before the Protestant Reformation, Western Christianity was an institutionalized worldview laden with expectations of security for earthly societies and hopes of eternal salvation for individuals. The Reformation’s protagonists sought to advance the realization of this vision, not disrupt it. But a complex web of rejections, retentions, and transformations of medieval Christianity gradually replaced the religious fabric that bound societies together in the West. 
Today, what we are left with are fragments: intellectual disagreements that splinter into ever finer fractals of specialized discourse; a notion that modern science—as the source of all truth—necessarily undermines religious belief; a pervasive resort to a therapeutic vision of religion; a set of smuggled moral values with which we try to fertilize a sterile liberalism; and the institutionalized assumption that only secular universities can pursue knowledge.
Gregory ser på seks utviklingsrekk som samlet og hver på sin måte har bidratt til hvor vi står i dag.
Det handler om synet på Gud, på sannhet, på institusjoner, på etikk, på forbruk og på kunnskap.

Han går nøye gjennom hver av disse områdene med mange eksempler på hvordan dette har endret seg. Gud er erstattet av Vitenskapen (som om det skulle være noen motsetning), sannhet av relativisme (som om noen klarer å leve etter den), én samlende institusjon som står over staten til mange som er underlagt staten, pliktetikk av rettighetskrav, nøysomhet av grådighet, helhetstenkning av spesialisering som ender i fragmentering.

Som han sier i boken er hovedargumentet at
the Western world today is an extraordinarily complex, tangled product of rejections, retentions, and transformations of medieval Western Christianity, in which the Reformation era constitutes the critical watershed.
Mye handler om synet på forholdet mellom Gud og verden, der mange tror at naturvitenskap har motbevist Guds eksistens ved å gi oss svar på fenomener man tidligere tilla Gud. Men det er altså en zombieforestilling som ikke kan avlives ofte nok.
It is self-evident that a God who by definition is radically distinct from the natural world could never be shown to be unreal via empirical inquiry that by definition can only investigate the natural world. To posit any link between science and the unreality of God therefore presupposes that God is in some sense being conceived as part of the universe-or, in Christian categories, that God and creation have been in some way combined, conflated, or confused.
Denne og andre feiloppfatninger er i følge Gregory altså utilsiktede effekter av uforløste debatter med røtter i reformasjonen.
Against the intentions of its protagonists, the Reformation ended more than a thousand years of Christianity as a framework for shared intellectual life in the Latin West.
Så kan man si mye om dette, med konkretiseringer, nyanser, fotnoter og forbehold, noe Gregory da også et stykke på vei gjør.

Samtidig bringer han en forfriskende analyse som ikke legger mye i mellom om hvordan vi har misforstått fortiden, hvor lite som skulle til for å endre på bærekraftige oppfatninger og hvordan korte perspektiver hindrer oss i å se hvor vi er kommet fra.

Og hvorfor vi er havnet i dagens situasjon, på godt og vondt.

I motsetning til Charles Taylors A Secular Age er boken til og med leselig. Og så finnes et sammendrag på video.


4 kommentarer :

Lars sa...

Eg driv og slit med Taylor for tida. Kanksje eg skulle leggja han til sides og kontakta Amazon?

Bjørn Are sa...

Det synes å bli en tilsiktet konsekvens.

kirkeverten sa...

Hva ville vært annerledes av menneske og samfunns "tanker, ord og gjerninger" dersom reformasjon (med protestantisk teologi som bærebjelke) ikke hadde skjedd? Er det ikke som de eldre sier om nåtiden i lys av fortiden: ja, hadde bare vært som da. Er det ikke en utopisk tolkning av historie?

Bjørn Are sa...

Selvsagt vanskelig å vite hvordan utviklingen kunne vært uten reformasjnen og det er ingen grunn til noen romantisering. Ikke minst fordi Gregory viser i hvilken grad den var en konsekvens av den type spenninger og uløste spørsmål, for ikke å si slett livsførsel, som satte mye av scenen på 15- og 1600-tallet.