tirsdag 10. september 2013

Sørgelig spill i Vårt Land

Mens er inne på formen for fan fiction vi berørte i går, kan vi fortsette med forestillingen som nå er på vei til Operaen etter tidligere å ha vært vist i Bergen.

Sørgespillet Judas-evangeliet er omtalt over to sider i dagens Vårt Land og ser ut til å være et noenlunde kreativt forsøk på å lage et stykke om livets store spill, veivalg og skjebne.

Men enten det er skjebnen eller veivalg følger avisen spillet der dette kun omtales som et "omstridt evangelium om Judas", uten å nevne at det ikke kan si oss noe om Judas eller er noe evangelium.

For regissøren Tore Vagn handler dette uansett ikke om konkrete personer, men om et almenmenneskelig drama.
Slik jeg ser Judas, er han for meg like mye en funksjon, en menneskelig mulighet, som han er en person.
Gang på gang har historien tilrettelagt situasjoner som leder mennesker nær det punktet Judas stod på i det berømte spillet om Jesus fra Nasareth. Og gang på gang skal mennesker komme til å tre inn i posisjoner som på grunnleggende vis slekter på den Judas Iskariot en gang trodte inn i.
“Det ville vært bedre for det mennesket om det aldri var blitt født”, heter det i Matteusevangeliet. Mulig det – men ville det vært bedre for oss?
Oppslaget (ligger ikke på nettet) tilhører tradisjonen for ikke å forklare hva slags evangelium det er eller hva et evangelium er eller hva som er historie.

Man kunne trukket i en liten notis på siden trukket frem hva forskning sier om slike tekster og sagt noe fornuftig om sjangeren. Man kunne brukt anledningen til å si noe som kunne informert leserne, og unngått å forsterke gammel feilinformasjon.


Men som så ofte når noe kalles et evangelium eller er en religiøs tekst, synes det tvert i mot som det gjelder å sende forskning og fornuft på dør. I stedet for å diskutere innholdet rasjonelt, løftes det opp i en sfære eller etasje der rasjonalitet ikke lenger gjelder.

En tekst fra 200-tallet er like god som en fra 700-tallet som en fra før år 100.
Er den kontroversiell fordi den sier noe annet enn Bibelen, synes det som om det er større grunn til å løfte den frem.

Alt handler om hva som sies, ikke om det som sies kan relateres til noe historisk.

Mens det stadig nevnes om en tekst gir en annen historie enn i Det nye testamentet, nevnes sjelden om den er historie i det hele tatt.

Eller mer presist når teksten er skrevet og om det er så lenge etter begivenhetene at den ikke på noen måte kan brukes av historikere.

Det er dermed talende eller tankevekkende eller ihvertfall sløvt at det ikke nevnes at Judas-evangeliet tidligst er fra andre halvdel av det andre århundre og dermed kan si oss lite om første halvdel av det første.

I stedet etterlates inntrykket at slike evangelier kan fortelle oss noe som helst om hva som faktisk foregikk med Judas og Jesus, som i denne artikkelen fra 2007.
Funnet og oversettelsen av det lenge tapte Judas-evangeliet vakte enorm medieoppsikt da den første tolkningen brøt fullstendig med tidligere oppfatninger om Judas.
Inntrykket svekkes ikke av at artikkelens poeng kun er at en annen tolkning nok er bedre. Mens det altså er helt uinteressant for historien om Jesus og Judas hvordan dette evangeliet tolkes.

Siden det ikke handler om historie.

2 kommentarer :

Anonym sa...

Hallo Bjørn-Are!

Denne kommentaren jeg nå skriver handler ikke om den aktuelle bloggposten, men jeg håper likevel du tar det tid til å gidde å svare. :)

Jeg leser fortiden boken din "Svar på tiltale". Takk for en meget interessant og god bok!

I kapittel 7, når du beskriver hvordan Jesus så på helvete, så lurer jeg dog på om du rett og slett tar feil... Du skriver: " Det bildet som Jesus bruker (og som oversettes med helvete) er av Gehenna, dalen utenfor Jerusalem der man brant avfall. Selv om ilden aldri sluknet ble avfallet destruert."

Denne påstånden blir derimot grundig slått ned på av Francis Chan i boken "over og ut med helvete?". Han skriver blant annet " ... påstanden om at gehenna er en søppelfylling er også feilaktig. I virkeligheten bygger hele denne teorien på et tynt kunnskapsgrunnlag." Videre forteller han om at det ikke er noe arkeologisk belegg for at det fantes en søppelfylling der, og han skriver at den første omtalen vi har av Gehenna som byens avfallsplass er gitt av en rabbiner ved navn David Kimhi i et verk som ble skrevet 1200 etter Kristus...

Derfor virker din påstand om at Jesus brukte Gehenna, en søppeldynge, som et bilde på helvete, noe feilaktig.. Men så har jo ikke jeg full innsikt i dette her, så derfor lurte jeg på hva slags belegg du har for å mene det? Finnes det gode kilder på at Gehenna faktisk var en søppeldynge på Jesu tid? Jeg ser at du henviser til noen verk, men de har jeg ikke, så derfor tar jeg den letteste løsningen, nemlig å spørre deg! ;)

Bjørn Are sa...

Hei!

Har vært på fjelltur noen dager, så har ikke hatt anlending ti å svare før nå.

Ja, det stemmer at belegget for at det var en brennende søppelplass er fra Rabbi Kimhi på 1200-tallet, og vi får vel enn så lenge tro ham på hans ord.

Det som er et viktig poeng er at Jesus faktisk snakket om Hinnom-dalen, så noe må det ha vært som var grunnen til at han gjorde det.

Ser vi etter oppdager vi at det muligens er bedre grunnlag enn det jeg nevnte i boken, rett og slett at Hinnom-dalen ble brukt til å kremere lik på Jesu tid.

Så vidt jeg har fått brakt på det rene er dette belagt av Gabriel Barkay i "The Riches of Ketef Hinnom" (Biblical Archaeological Review 35:4-5 (2005): 22–35, 122–26)).

Hvis det stemmer (selv om det kan ha vært av andre enn jøder) er poenget så vidt jeg kan forstå de samme. Det var en løpende virksomhet med kremasjon, der kropper faktisk ble destruert i en ild som "aldri slukket" eller i hvertfall kunne brenne lenge.