Maigret i Matrix

Ny krimanbefaling, siden påsken er kommet et umiskjennelig stormskritt nærmere.

Denne gangen trekker vi Alastair Reynolds ut av hyperspace, og ikke bare fordi han var æresgjest på Norcon 2011 for en drøy uke siden. Grunnen er rett og slett at vi har å gjøre med en mer enn lettere hardkokt teknogal  SF-forfatter av romoperaer  som har begått en mer enn lettere hardkokt klassisk krim.

Og da kan det nesten ikke bli mer klassisk enn å legge handlingen til en mer enn lettere noir Paris på 1950-tallet.

Uten at han egentlig forlater SF-sjangeren. Hverken mer eller mindre lettere.

I Century Rain forener Reynolds det beste av flere verdener. Jordnære skildringer av Paris veksler med alternativhistorie og horror i en kledelig skjult teknothriller på vei mot apokalypsen.

En dame med litt underlige vaner faller ned fra en balkong i en leiegård i Paris. En jazzmusiker og detektiv tar oppdraget når politiet henlegger saken. Parallelt - eller rettere sagt noen hundre år inn i fremtiden - forsøker en arkeologisk ekspedisjon  å hente ut rester fra et Paris som er ødelagt av en katastrofe som la jorden øde.

Mens detektiven finner stadig flere tegn på at fallet ikke var en ulykke, tyder ting fra fremtidshistorien på at ting ikke er helt som de virker.

Kort sagt et ytterst lesverdig møte med Maigret i Matrix.  Uten at hovedpersoner eller lesere gis anledning til å rømme inn i noen drøm.

Boken er så langt et engangstilfelle i Reynolds produksjon som ellers har en tendens til å falle mer enn lettere hodestups inn i technobabbel og galaktiske scenarier.

Vi får kort sagt håpe at Reynolds vender tilbake til åstedet snarest.