Det gikk ikke akkurat upåaktet hen at NRK tidligere i uken ba Sørlandssendingens programleder Siv Kristin Sællmann om å droppe korset under nyhetssendingene.
Vi snakker ikke om et bispekors på en drøy desimeter, men et smykke på halvannen centimeter. Og dette er ikke noe Sællmann konstant går med for å markere sin kristne tro, det er ett av flere smykker i ulike fasonger som hun veksler mellom å pynte seg med.
Man trengte ikke være kristen for å reagere på overreaksjonen det er å anmode henne om å droppe korset.
Og man trenger ikke være hedning eller humanetiker for å reagere på overreaksjonen som nødvendigvis måtte oppstå når dette ble kjent. NRKs ønske om mer nøytralitet og mindre oppmersomhet skapte i stedet mer enn noen smuler mindre nøytralitet og mer oppmerksomhet.
Velmente facebookgrupper om ja til å bære korset ble fort kuppet av uttalelser om at muslimer kunne pelle seg hjem eller dra til enda varmere steder.
At man ikke markerer avstand fra slike uttalelser fortere i slike grupper, eller ikke sletter slike kommentarer raskere, eller eventuelt stenger gruppen, gjør at den ikke akkurat er god reklame for kristne verdier.
I stedet lærer vi at det ødelegger for nestekjærligheten å få fremmede på besøk. Nei, her gjelder det å bevare Norge muslimfritt, eller altså kristent som det kalles på pubben.
Hva skal man med vekkelsesmøter når man kan trigge muslimfrykten?
For det var jo helt opplagt at de som hadde klaget til NRK for korset var muslimer og ikke sure humanetikere eller noe slik.
På samme måte som det er helt opplagt at NRK til enhver tid vil holde seg oppdatert om alle religiøse symboler som er i omløp.
Det spiller ingen rolle om det er torshammere, lutherrose, labarum, ave mariamonogrammer, triangler, altseende øyne, pyramider, regnbuer, helligåndsduer, ankher og ankere, fisker, lys, sol, petersnøkler, davidsstjerner, om, ahimsa, Diane de Poitiers' emblem, stjerner og striper, yin og yang eller krystaller.
Og resten av et felt i stadig utvikling, inkludert alternative prinsessers smykkekolleksjoner.
Skal man være konsekvent, får man nesten være konsekvent. Denne listen må utvides dramatisk og holdes løpende oppdatert. Det må opprettes et symbolpoliti som reiser verden rundt for å få med seg de seneste varianter fra California og Calcutta, Lomé og Lommedalen. Det er viktig å bruke lisenspengene der det teller.
Uansett bedyrer NRK at dette ikke er et angrep på religion i alminnelighet eller kristen tro i særdeleshet. Det handler om ikke å ha forstyrrende elementer på skjermen, Det handler om å holde på en nøytralitet og unngå å ta oppmerksomheten vekk fra saken.
Uansett har man oppmerksomheten på feil sted når noen klager på programlederens kors på halvannen cm. Selv om dette handler om Sørlandssendingen, er det likevel liten grunn til å mistenke at motivet er kritikk av programlederens utringning.
Det samme gjelder når man tar klagen til følge. For det er ikke her kampen om NRK's nøytralitet står. Likevel synes det som om NRK-ledelsen tror at noen vil mistenke at NRK ikke er nøytrale, når programledere bærer små kors eller store hijaber eller grelle VIF-nåler.
Tvert i mot skjerper det oss når vi vet hvilket ståsted en programleder har. Vi blir mer kritiske. Vi følger nøyere med for å se om noe er farget. Alminnelig psykologi og anstendighet tilsier at når programlederen vet det, vil hun lene seg bakover for ikke å la eget ståsted påvirke innslaget.
Dess sterkere symboler programledere bærer, dess mer nøytrale blir sendingene.
Dermed er det interessant at NRK-ledelsen ikke nevner at NRK er felt oftere i Pressens Faglige Utvalg enn riksavisene og TV 2 til sammen de siste tre årene, hele 24 ganger. Mest kjent er romkvinnesaken som PFU oppfattet som "en aktiv historieforfalskning" basert på "en bevisst redaksjonell handling".
For meg er det ikke bruk av kors eller hijab som gjør at jeg tviler på programlederes nøytralitet. Når jeg tenker at de ikke er nøytrale, er det fordi de jobber i NRK.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for 2 dager siden
3 kommentarer :
NRKs begrunnelse for anmodningen om å ikke bære korset var, som du selv skriver, at de anså kors for å være et forstyrrende element. Det var ikke viktig at det var religiøst, per se. Å lage en uendelig lang liste over religiøse symboler bommer jo på poenget. Alle religiøse symboler har opplagt ikke samme relevans, og vil følgelig ikke distrahere på samme måte. Dette er noe som endrer seg i takt med samfunnet. Også journalister må få lov å bruke skjønn.
Så tror jeg det er slik at flinke journalister som har sterke meninger om noe de skal formidle, selv er klar over at de må være enda mer bevisst på sin formidling. Skal de flagge egne standpunkter, og da selv vite at seerne vet hva de mener i sakene de skal formidle, vil det tvert imot være stor fare for at de kan havne på andre siden; altså risikerer å bli for snille og mer tilbakeholdne med å stille svært kritiske spørsmål, kristiske spørsmål som jo kan være gode, men som seerne nå vil tolke som partiskhet. Dette fører, kort sagt, til støy.
Skulle tro jeg stod i fare for å påpeke det åpenbare her, men ved nærmere ettertanke virker det kanskje ikke slik likevel: De overveldende reaksjonene på denne avgjørelsen bekrefter jo at poenget til NRK står ved lag. M.a.o., vi kommer ikke til å se noen hvitlisting av kors i overskuelig fremtid.
Ikke sikkert vi er så veldig uenige, samtidig som jeg nok tenker at NRKs egen reaksjon bidro til all denne oppmerksomheten.
Det som jeg observerer er at et uskyldige smykkekors blir løftet fram som en sforstyrrende religiøs markering, på bakgrunn av et lite antall henvendelser, muligens bare et par. Dermed var det ikke til å unngå at man tilspisset noen fronter og at de ble ytterligere tilspisset da muslimhaterne kom på banen.
Så er det klart at det er forskjell på religiøse symboler og hvor forstyrrende de er eller oppleves. Men nettopp derfor er det viktig å følge med, hvis man på ramme alvor mener at et lite smykke er forstyrrende. Eller man kan forby alle smykker, siden de er potensielt forstyrrende for noen.
Det vil ikke forundre meg om noen vil studere alle programledere nøye og se om de kan ha på seg noe som kan tolkes som partisk og så ringe inn og klage.
Ellers har det nok ikke vært slik så langt at programledere har lent seg bakover for ikke å bli tatt for partiskhet, selv om man med god grunn har mistenkt dem for klare politiske ståsteder i reportasjer om Israel, palestinere, USA, FrP, konservative kristne osv.
Holder fast på at det hadde vært flott, og i hvert fall ikke skadelig, om programledere stilte med symboler som gjorde at man kjente deres ståsted, uten at det trengte å være bispekors eller kampsanger:)
Samtidig går jo dette rett i kjernen av hva det vil si å være journalist. Akkurat som at en prest kler på seg sin prestedrakt når han/hun går inn i rollen som prest, bør en nyhetsanker på TV ta av seg et eventuelt kors eller palestinaskjerf når han/hun går inn i rollen som nyhetsformidler. Man kler seg til en rolle, og restriksjoner og bevissthet rundt hva man som TV-journalist har på seg vil kunne virke skjerpende.
De presseetiske normene som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten er jo der for å best mulig sikre objektivitet. NRKs prinsipper om restriksjoner ved bekledning hos nyhetsankerne er jo en del av en metode som har den hensikt å best mulig sikre nøytralitet. Selv om ingen kan være 100% nøytrale, så er det et mål. Det å følge prinsipper som er der for å legge til rette for dette gir også i seg selv en viss legitimitet.
Ja, jeg mener jo de skal følge med. Hvis det dukker opp nye verdiladede symboler, så bør disse behandles på samme måte. Men man trenger jo gjerne ikke å lete så lenge etter slike. De trenger ikke å bevilge mange lisenspenger og sette inn store styrker til et slikt arbeid. Journalister har vel også den fordelen at de allerede vet litt om hva som rører seg i samfunnet.
Å snu det hele på hodet og mene at man i stedet bør flagge hva man mener, det er en interessant tanke, men det er ikke vanskelig å se problemene ved dette. Jeg tror det vil føre til at confirmation bias slå såpass hyppig inn hos mange at det genererer mer støy enn det vil være til nytte. Dette ser man jo i diverse kommentarfelt under artikler hvor lesere hevder å vite hvor journalisten står i saken det skrives om. Fokuset går fort fra sak og over på person. Selv om det kan være greit å vite hvor en journalist står, kan det også være mange som fullstendig delegitimerer journalisten som følge av dette.
Reaksjonene fra muslimhaterne kom vel som følge av en nasjonalistiske følelse til korset. Det er jo relativt utbredt å gjøre en kobling mellom det å være norsk og det å være kristen. Det så vi jo ikke minst i denne saken, hvor representanter fra den kristne leiren dro inn dette med den kristne kulturarven. Fordi kristendom er mer norskt enn islam, så bør korset kunne få et forrang. Korset blir ikke mindre symboltungt av sånt. Som kjent ble det jo også gjort forsøk på gjøre det norske flagget til et kristent symbol.
Ellers er jo journalister gjerne mer opptatt av samfunn og politikk enn den jevne borger for øvrig, så det er kanskje ikke så rart at enktelte tenker at vedkommende kanskje kan ha lagt mer i dette smykket enn det i ettertid viste seg at hun gjorde. Dette slipper man jo uansett hvis man fører en linje som NRK gjør.
Ellers er jeg enig i at dette ikke er en stor sak. Jeg mener NRK gjorde rett, og det er ut ifra en rent faglig begrunnelse. Argumentene imot har stort sett kun vært verdiladet. Jeg ble overrasket over hvor mye folk tok på vei.
Legg inn en kommentar