Sensasjon: Dagbladet vet at det snart er påske

At aviser er ute etter overskrifter og klikk er ikke verdig en overskrift, selv om det noen ganger kan klikke for noen og enhver, særlig journalistene.

På samme måte er det heller ikke verdt en overskrift eller heving av så mange øyenbryn at  Dagbladet prøver å slå mynt på pengevekslernes bord noe - eller rettere sagt det kjente og kjære hva som helst - som sier noe annet enn kirken/kristne/kristen tro.

Men at det nærmer seg påske er alltid verdt en overskrift.

Siden vi er i fastetiden er det altså bare å lene seg tilbake og vente på oppslagene som kan fortelle at påsken/Jesus er ganske så annerledes enn beskrevet i kildene fra det første århundre i Det nye testamentet.

Siden disse er skrevet så lenge etter Jesu tid - nærmere bestemt fra rundt tyve (Pauli brev) til seksti år (Johannesevangeliet) etter - kan de altså ikke være troverdige. For det hadde tatt seg ut å hevde at det er mulig å huske høydepunkter fra noe som skjedde mens man selv levde, eller noen man har møtt.

Det er derfor vi ikke aner hva som foregikk på Lillehammer i 1994 eller under EU-avstemningen i 1972.

Skal noen komme med en mer troverdig kilde, må vi med andre ord forvente at den er eldre enn tekstene i Det nye testamentet.

Hvis man da ikke er journalist i Dagbladet.

For kilden som slås opp med store bokstaver som hovedoppslaget på forsiden av nettutgaven er altså ikke fra det første århundret. Nå kunne man kanskje til nød tenke at en tekst fra det andre århundre i teorien kunne kaste noe lys over deler av hva som skjedde.

Men teksten er heller ikke fra det andre århundre. Eller fra det tredje, fjerde, femte eller sjette.

Den er heller ikke fra det sjuende eller åttende, som litt avhengig av hvordan vi tenker om dateringen er der vi finner Koranen.

Som altså er skrevet svært mye for sent til at historikere kan bruke den som noe i nærheten av en kilde til Jesus.

I stedet snakker Dagbladet om en tekst fra det ... niende århundre.

En nylig dekodet tekst forteller en helt ny historie om Jesus. Her hevdes det at Jesus kunne skifte utseende.

Den egyptiske teksten er ifølge Forskning.no anslått å være 1200 år gammel. Teksten er skrevet på koptisk og forteller også at Pontius Pilatus tilbød seg å ofre sin egen sønn for Jesus. 

Og på 800-tallet var altså Jesus ikke bare noe så tamt som Messias, men forkledningskunster eller kamelon.

Ifølge teksten skal Judas ha uttalt at han ikke så Jesus på en lang tid fordi han ble ulegemlig.

Disse evnene til å endre form forklarer også hvorfor Judas valgte å forråde Jesus med et kyss, for ifølge teksten skal forfølgere av Jesus uttalt at de ikke ville være i stand til å arrestere Jesus basert på beskrivelsen Judas ga, da Jesus stadig skiftet utseende.

Og siden teksten sier noe annet enn Det nye testamentet ... utfordrer den Bibelen.

Teksten utfordrer også Bibelens beskrivelse av hvilke dager som ble skjebnesvangre for Jesus, skriver LiveScience. Den plasserer arrestasjonen av Jesus på en tirsdag og ikke en torsdag, som det heter i Bibelen.

Dagbladet klarer heldigvis å sitere en ekspert med gangsyn.

Oppdagelsen av disse tekstene betyr ikke nødvendigvis at disse hendelsene skjedde, men heller at enkelte på den tiden trodde på dem, sier Roelof van den Broek ved Utrecht University i Nederland til LiveScience. 

På samme måte som oppdagelsen av overskriften og ingressen i Dagbladet kan tyde på at enkelte i dag kan tro på dem, sier Bjørn Are Davidsen ved Mythbuster University til Dekodet.

I likhet med andre tekster fra mange generasjoner etter Jesus. Disse kalles gjerne for apokryfer som er en felles betegnelse for så sene og avledede tekster at historikere ikke kan bruke dem.

Og denne teksten er til og med sen selv til apokryfer å være.

Men slikt er det ikke så nøye med i kampen om overskrifter. Under den kledelige mellomoverskriften Hadde kone ser Dagbladet dermed en tekst fra 800-tallet som en del av rekken av nye ... funn om Jesus.

Den 1200 år gamle teksten er langt fra den første som gir alternative historier om Jesus. Professor Karen L. King, historiker ved Harvard Divinity School, har oversatt en annen koptisk tekst funnet på en bit papyrus fra 300-tallet.

Hun sier at det står noe som aldri er funnet på noen annen del av skrifter fra denne tidsepoken - at Jesus refererer til sin kone.

Mens det i realiteten verken er første eller siste gang Dagbladet lar seg dra etter nesen av bløff eller blindhet for historisk gangsyn når noe passer egen agenda.