Guttebok for voksne

Siden det nærmer seg påske, har vi både tid, motiv og anledning til å ta opp igjen krimsporet.

Og hva kan være bedre enn en fortelling som hyller gamle guder med religiøs iver og okkuperer leseren til siste side?

Vi snakker med andre ord om Bernt Roughtvedts seneste roman, Tårn, altså skrevet av en historiker som ikke er ukjent med mennesker og miljøer under annen verdenskrig.
(Trykk her for å lese videre)

I krigens siste måneder vikles Erik Fjeld inn i en så hemmelig motstandsgruppe at deltakerne bærer maske når de møtes. Gruppen har ansvaret for sabotasje, likvidasjoner og propaganda. Mye virker som normal motstandsaktivitet, selv om enkelte av metodene, særlig for å kalle inn til møter, er heller eksentriske.

Så oppdager Erik at en seriemorder går løs i Oslo. Og at dette kan ha noe å gjøre med motstandsgruppen.

Dermed begynner han å stille spørsmål. Hvem er nå egentlig deltakerne? Hvilke motiver har de? Er alt som det ser ut til å være?

Hva er den røde tråden som forbinder mordofrene?

Roughtvedt har skrevet en guttebok for voksne - og det er avgjort ment som et kompliment. Den er enklere enn krimbøkene sammen med Terje Emberland om journalisten Erik Erfjord, men han klarer likevel ikke å maskere historikerens innsikt i et mangfoldig politisk spill.

Boken blir ikke dårligere av snarturer til miljøer som forlengst er borte. Selv om Justisen fortsatt består, i hvert fall i navnet, er det noen år siden Oslo huset en Lövenbräu i Klingenberggata eller en nattklubb for SS-soldater.

Boken blir ikke mindre lesverdig av at den hilser til gamle mestere. Mest til Chestertons muntre og marerittaktige The Man Who Was Thursday, men det er også spor av Edgar Wallace og Den blodrøde sirkel,  Agatha Christies Ti små negerbarn og sluttscenen i Casino Royale.

Skal du ha noe å lese i påsken finnes avgjort verre valg. Hvis du da er voksen nok til å vedgå at du liker guttebøker.