Kaffe og annet skummelt

Det er ikke noe nytt at vi oftere ser reflekser enn refleksjon.

Nå gir dette seg utslag på ulike måter. I møte med noen typer påstander er refleksen for enkelte av oss at "dette må være en myte", for andre at "dette må være sant".

Dette handler ikke bare om vi er forskjellige eller har lov til å mene forskjellig. Det går på hva jeg gjør når jeg møter påstander. Oppfatter jeg dem som opplagt sanne, kommer jeg ikke med motspørsmål eller kritisk journalistikk. Oppfatter jeg dem som sannsynligvis myter, kan det være at jeg ser nærmere etter.

I verste fall kan jeg til og med lære noe.

Dette slo meg igjen på vei til kirken da jeg leste Vårt Land i dag. I det ikke overdrevent tabloide oppslaget om Plantene som forandret verden, var det to interessante artikler, en lang om kaffe og en kort om poteter.

Begge omtalte hvordan disse ble mottatt i Norden.

Den danske dikteren Anders Bording avfeide den raskt: "Disse drikkene kan overlates til indere og tyrkere, her i nord klarer man seg godt med øl, vin og mjød", skrev han.

Kirken var enda mer skeptisk: Kaffe var ikke nevnt i Bibelen, og i tillegg hadde den mørke fargen noe djevelsk ved seg, ble det sagt.

Det var også skepsis mot poteten.

Potetens introduksjon falt delvis sammen med et utbrudd av spedalskhet på Vestlandet, og folk mente poteten hadde skylden. I tillegg var mange skeptiske til noe som lå under jorda, og til at den ikke var nevnt i Bibelen.

Nå er det ingen sensasjon at nyheter, særlig når det gjelder mat og drikke, ikke alltid aksepteres uten videre. Spesielt ikke hvis det er noe som kan synes å true rusretten. Men det er nok en noe større sensasjon om det finnes særlig mange kristne som på fullt alvor argumenterer mot noe av dette fordi det ikke er nevnt i Bibelen.

Dermed kan det være interessant å se på andre planter i oppslaget, nærmere bestemt pepper, bomull, sukker og tobakk. Ikke minst siden ingen av dem er nevnt i Bibelen.

Av disse møtte riktignok én, tobakk, noe motstand, som fra den engelske kongen Jakob 1.

Han mente at røyking kunne skade både hjerne, nese og lunger, og dessuten var en hån mot Guds gaver. Den norskdanske kongen Christian 4. mente at bruken var skadelig, og sluttet seg til sin engelske svoger. I 1632 ble det forbud mot innføring og bruk av tobakk i Norge. Elleve år senere var tobakk imidlertid lovlig igjen.

Altså ikke begrunnet i Kirkedepartementet. Forbudet skyldtes ikke teologi, men helsepolitikk.

Sagt på en annen måte er det slik at hvis grunnlaget for en motstand mot poteter og kaffe hadde vært at dette ikke var nevnt i Bibelen, er det underlig om man ikke brukte samme argumentasjon mot andre sorter man var i mot.

Når man ikke gjør det er nok grunnen såpass enkel som at dette ikke ble oppfattet som et spesielt godt argument.

Noe som gjør at man også bør være skeptisk til historien om at den ortodokse kirken i Russland (ellers ikke berømt for sin pietisme eller bokstavtro) skal ha vært i mot poteten fordi den ikke var omtalt i Bibelen.

Når det så i tillegg ikke er oppgitt en eneste referanse (Årstall? Person? Sted?) eller kilde til påstandene om en slik motstand, er det overtydelig at Vårt Lands journalister og redaksjon på ramme alvor går rundt og tror at det var en utbredt skepsis til ting som ikke er nevnt i Bibelen.

Faktisk så sterk at man ikke reagerer selv når det ut i fra hva man ellers skriver om samme tema samme dag i samme avis tydeligvis må ha vært en besynderlig selektiv begrunnelse.

Refleksreaksjonen er at dette stemmer. Man aner en fortelling i bakhodet om en lang kristen tradisjon for å være bakstreverske og hodeløse. Dermed driver man ikke kritisk journalistikk i møte med anekdotene som fremmer fortellingen.

Det er ikke uvant å møte dette i Dagbladet eller andre steder som i generasjoner har hentet næring fra myter om kristen tro. Men det hadde vært greit om en avis som skal bygge bro mellom tro og tanke hadde gitt sine journalister noen dråper vaksine, eller (om det ikke er tid for opplæring og slik på felter avisen skal være god på) holdt seg med en redaksjon som var i stand til å stille motspørsmål også her.

Nå kan det jo være at det likevel stemmer. Kanskje snakker vi om så ulike steder og tider at noen grunnet en eller annen lokal eller historisk årsak faktisk fikk seg til å argumentere på den måten. Det finnes mye, som det heter, særlig etter middelalderen.

Men nettopp fordi dette skiller seg sånn ut og strider til de grader med klassisk kristen argumentasjon (der det altså ikke var motstand mot barkebrød, bevere, blyanter, blåbær eller briller, for bare å ta et lite utvalg  fra én bokstav om noe som Bibelen ikke omtaler) bør det ringe en aldri så liten klokke.

Selv om heller ikke slike er nevnt i Bibelen.