Deilig er jorden minner oss om at den er et guddomsvesen, at vi rett og slett bor på en levende og pustende planet, som sørger for at det ikke bare er vi som dør og står opp igjen hver dag, men også Morgenånden.
Eller som det fremgår så vakkert av første vers:
Deilig er jorden
I sin rike velde
gir den oss livet på ny hver dag.
Undrende hører vi
morgenen våkne.
Alt trekker jordens åndedrag.Gudedyrkelsen fremheves forbilledlig også i tredje vers. For det er ikke slik at det bare er planeter eller stjerner som er guddommelige, men alle ting, alt som eksisterer, har bevissthet og ånd:
Frossen er jorden
i den lange vinter
vendt mot det nattkalde stjernehav.
Alle ting drømmer
om vårsolens kjærtegn
og sommernattens lyse rav.Det er også godt å se at sangboken har plass til en av de mange åndene som bebor vår levende planet, nærmere bestemt fjøsnissen. Han representerer noe av det mest typiske ved vår urgamle norrøne kultur, det å kreve og få noe før du kan gjøre godt.
Nettopp ved å minne hverandre om nissens ønske om grøt før han vil passe på fjøset, om blotet for å tilfredsstille åndenes luner, trekkes lyriske linjer til de gode, gamle dager før nye skikker kom inn for tusen år siden.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar