Dawkins og dinosaurene

Siden teusener på teusener knuger og knuffer (i hvert ett og annet titalls), fortsetter serien om anmeldelsen av Svar på tiltale i Fri Tanke.

Denne gangen er temaet Dawkins, altså en av de nye ateistene som jeg gir en ganske så inngående imøtegåelse av over ganske mange sider.

Even Gran starter som alltid positivt.

Selv om mye av Davidsens kritikk mot Richard Dawkins og nyateistene er treffende, kan deler av den kan framstå noe vrangvillig. Jeg føler meg for eksempel ganske sikker på at når Richard Dawkins skriver at ”virkeligheten er alt som eksisterer», så mener han ikke egentlig at dette skaper problemer for teorien om dinosaurene, siden de ikke lenger eksisterer, men har eksistert. (s.48). Det er urimelig av Davidsen å prøve å skape inntrykk av at Dawkins gjør seg skyldig i en slik banal kortslutning. Slike passasjer farger min øvrige tolkning av det Davidsen skriver om Dawkins. Enkelte steder er irritasjonen over denne selvsikre engelskmannen nærmest til å ta og føle på, og det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for en nøktern kritikk.

Ja, det kan være at deler av det jeg skriver er (eller i hvert fall kan leses som) i overkant vrangvillig. Det er ikke helt enkelt å se seg selv utenfra (der er Even Gran i en bedre situasjon, i hvert fall når det gjelder meg) og noe av det jeg skriver kan være farget av oppgittheten over det mye av kritikken som Even oppfatter som treffende.

Det er kort sagt ikke lett å la tvilen eller nøkternheten komme tiltalte til gode, når man har strevet seg gjennom side etter side etter side med merkelige bommerter og misforstått argumentasjon.

Og dette omfatter faktisk også setningen som jeg siterer, som nærmere bestemt er fra side 12 i The Magic of Reality.

Reality is everything that exists. That sounds straightforward, doesn't it? Actually it isn't. There are various problems. What about dinosaurs, which once existed but exist no longer? What about stars, which are so far away that, by the time their light  reaches us and we can see the, they may have fizzed out?

Det er altså slik at det er Dawkins selv som sier at dette skaper "flere problemer". Hvor stort problemet er, er selvsagt et annet spørsmål og jeg uttaler meg da heller ikke om det i denne setningen som altså bare er litt apropos (dette er ikke en del av min kritikk av Dawkins) på side 47-48 i en drøftelse av hvilke metoder han bruker for å avgjøre om noe er virkelig.

Jeg forventer ikke at Dawkins oppgir (eller alltid er kjent med) definisjoner av væren og virkelighet og epistemologisk tilgang på dette, enten vi snakker om Aristoteles, Aquinas, Kant eller dagens naturvitenskap og filosofi. Jeg kritiserer ham da heller ikke for det.

Men når Dawkins ikke garderer seg ved å si noe i retning av at "Reality is everything that exists, did exist and will exist", ender han altså med å måtte løse problemene formuleringen skaper. Muligens er det hele et forsøk på et pedagogisk grep, men det er han som lager et "problem" av det, ikke jeg.

Selvsagt tviler ikke Dawkins på at dinosaurer har eksistert (og jeg sier da heller ikke i boken at han tviler eller gjør noen "banal kortslutning" på dette feltet). Men han kunne fint klart å vise hvordan vi kan vite at ting har hatt eksistens i fortiden uten å definere seg inn i et merkelig hjørne i første setning av boken.

Når anmeldelsen leser meg på den måten, uten å sjekke hva Dawkins selv sier, bidrar det nok til å farge min øvrige tolkning av det Gran skriver om Davidsen.