tirsdag 18. desember 2012

Hedensk eller Håkonsk jul?

Et område der ingen er styrt av fornuften er det som på godt norsk kalles for julefeiring. Det er blant grunnene til at Dekodet med sedvanlig varsom penn har skrevet om dette både den ene og den andre og den tredje og den fjerde anledningen tidligere.

Og noen flere.

Denne gangen er turen kommet til den norske julefeiringen. Der er det ikke bare en tradisjon for å omskrive sangtekster (det er helt greit), det samme gjelder historien (det er ikke så greit).

Dermed kan vi stadig møte den type tanker slik Vårt Land siterer Tore Sivertsen på i dag at
Jula er ein gamal midtvintersfest og mykje av innhaldet i jula var der før den kristne feiringa av Jesu fødsel. Sjølv fyller eg høgtida med god mat, varme og det å stoppe opp og bruke tid på familie.
Og siden samme avis i papirutgaven siterer meg også, kan det være plass til en kommentar.

Når vi snakker om julefeiring er det viktig ha tunga noenlunde rett i munnen. Den handler om følelser, om tilhørighet og vaner, familie og mattradisjoner, stemninger og kos - særlig hvis man ikke er ensom i julen.

Men er den egentlig førkristen, slik det har vært vanlig å hevde de seneste par hundre år?

Vel, det avhenger av hva vi snakker om. Det stemmer at ordet julen ikke er kristent. Det kommer fra den gamle midtvinterfesten som ble behørig feiret med blot (altså offer til gudene) ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.

Teller vi opp, ser vi at dette er sånn rundt 12. januar.

Men dagens julefeiring foregår altså ikke på den dagen.

Det som skjedde var at en av våre første kristne konger, Håkon den gode, på 900-tallet flyttet julefeiringen til samme dag som Kristmessen 25. desember. Dermed ble det i en periode både blotet og feiret Kristmesse den dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.

Det er rett og slett slik at 25. desember har en kristen bakgrunn. Datoen er ikke stjålet fra romernes Saturnalia eller Sol Invictus. Dels fordi  den ikke var del av Saturnalia (selv om denne festen etter hvert ble utvidet til å vare fra 17. til 23.12.) og dels fordi kristne feiret Jesu symbolske fødselsdato før romerne på 200-tallet begynte å feire Sol Invictus 25.desember.

Når vi så ser på innholdet i julefesten, er den heller ikke utpreget hedensk. At det fantes mye god mat og drikke ved høytider også i førkristen tid er vanskelig å unngå, på samme måte som det var selvsagt at man spiste og drakk mye og godt også i kristen tid.

Dette var da også såpass opplagt at ølbrygging var lovpålagt i Norge i middelalderen.

Muligens kan gavetradisjonen ha også andre kilder, men det er liten tvil om at den i Norge ble innført i kristen tid, og inspirert av 300-tallsbiskopen Sankt Nikolas som via atskillige omveier er inspirasjonen til julenissen -"Santa Claus".

Mens det er lett å vite at i den grad man hentet inspirasjon fra romernes festligheter, omfattet dette ikke det utpregede romerske, som gambling, stripping og gruppeorgier.

Og sang- og salmetradisjonen er langt på vei kristen, mens juletreet i stor grad stammer fra protestantiske skikker i Tyskland på 1500-tallet.

Kort sagt er det slik at hvis noen ærlig og oppriktig ønsker å feire noe annet enn kristen jul, bør man i det minste vurdere å legge det til 12. januar for å vise hva man synes om Håkon den godes kristningsforsøk. Hvorvidt dette skal følges opp med bloting ikke bare til fjøsnissen, men også til Tor og Odin, eller ivaretakelse av de andre ... mindre kristne deler av Saturnalia, er litt avhengig av smak og behag, for ikke å si lovverk og julebord.

Uansett forstår jeg at dette av flere grunner kan oppleves som upraktisk, eller i det minste uvant.

Men kanskje skal man nettopp derfor nøle med å slå fast at mye av julefeiringen 25.12. er den gamle midtvintersfesten?

5 kommentarer :

KJ sa...

Debatten står vel også mellom den religionshistorisk antikverte, men stadig like populære, myten om "essence in the origins" og den mer rasjonelle sannheten som etter alle solemerker er å finne "in the pudding".

Lars sa...

Ja, men gløym ikkje essence in th pudding. Heilt essensielt når rompuddingen skal lagast no i fyrejolsstridi.

Anonym sa...

Vintersolverv er en astronomisk begivenhet, og har i så måte absolutt ingenting med den kristne tro å gjøre.

At tidligere guder og deres relasjon til solen ble strukturert rundt observasjoner av solen er ingen hemmelighet. Hvorfor denne Jesus skulle feires som om han var en sol gud på linje med andre for stå for kirkens egen regning.

NB! Når du snakker om perioden Yule/Jòl, så håper jeg du forstår at den kalender brukt i eldre tider var en måne-kalender, og forsåvidt beskriver en månesyklus hvor en mer konkret sol relatert begivenhet finner sted.

Hvis du er kristen burde du vite forskjellen på de faste og bevegelige høytider, som er basert på nyere solkalender, og eldre månekalender.


Merkelig nok står det i bibelen at du ikke skal hogge ned trær for å lage ornamenter du kan idolisere i hjemmet. At dette skulle bety noe for kristne mennesker og deres julefeiring uten noen relasjon til bibelen, sier litt troens nytteverdi.

For all del ikke glem å sette ut grøt, for underjordens skapninger krever blòt. Tradisjonen om offergaver til underjordens skapninger er tross alt en god kristen tradisjon.......

Bjørn Are sa...

Takk for kommentar, selv om det er uvant å se noe som inneholder så mye myter og feilslutninger...

Først dette med trær. Versetcdu sikter til handler om avgudsdyrkelser og gudebilder, ikke om å pynte huset til jul. Hvis du kjenner noen som idoliserer juletreet skal jeg melde fra til næmeste gammeltestamentlige levitt.

Så, ja, vintersolverv, har ingenting med den kristne julen å gjøre. Det er blant annet derfor vi ikke feirer 21.12. eller tilber solen.

Ellers er det ingen kjente guder som har fått sin fødselsdag feiret 25.12. før Kristus (eller før 200-tallet, faktisk).

Når vi feirer Kristmesse er det en genuin kristen tradisjon som ikke skyldes eldre forbilder. At deler av den norske julefeiringen kan inneholde kristnede elementer av andre fester, er ikke det samme som at dette egentlig handler om de festene. Da burde man i såfall både endret tidspunkter og gått tilbake til det gamle innholdet med bloting til gudene osv. Og ikke latt det være en familiehøytid.

Bjørn Are sa...

Holdt på å glemme fjøsnissen. Nei, ofre til underjordiske skapninger er det motsatte av en kristen tradisjon. I sistnevnte er det tvert i mot slik at Gud som sant menneske ofrer seg selv for oss, og dermed gjør slutt på behovet for offer.