Hedensk eller Håkonsk jul?

Et område der ingen er styrt av fornuften er det som på godt norsk kalles for julefeiring. Det er blant grunnene til at Dekodet med sedvanlig varsom penn har skrevet om dette både den ene og den andre og den tredje og den fjerde anledningen tidligere.

Og noen flere.

Denne gangen er turen kommet til den norske julefeiringen. Der er det ikke bare en tradisjon for å omskrive sangtekster (det er helt greit), det samme gjelder historien (det er ikke så greit).

Dermed kan vi stadig møte den type tanker slik Vårt Land siterer Tore Sivertsen på i dag at

Jula er ein gamal midtvintersfest og mykje av innhaldet i jula var der før den kristne feiringa av Jesu fødsel. Sjølv fyller eg høgtida med god mat, varme og det å stoppe opp og bruke tid på familie.

Og siden samme avis i papirutgaven siterer meg også, kan det være plass til en kommentar.

Når vi snakker om julefeiring er det viktig ha tunga noenlunde rett i munnen. Den handler om følelser, om tilhørighet og vaner, familie og mattradisjoner, stemninger og kos - særlig hvis man ikke er ensom i julen.

Men er den egentlig førkristen, slik det har vært vanlig å hevde de seneste par hundre år?

Vel, det avhenger av hva vi snakker om. Det stemmer at ordet julen ikke er kristent. Det kommer fra den gamle midtvinterfesten som ble behørig feiret med blot (altså offer til gudene) ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.

Teller vi opp, ser vi at dette er sånn rundt 12. januar.

Men dagens julefeiring foregår altså ikke på den dagen.

Det som skjedde var at en av våre første kristne konger, Håkon den gode, på 900-tallet flyttet julefeiringen til samme dag som Kristmessen 25. desember. Dermed ble det i en periode både blotet og feiret Kristmesse den dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.

Det er rett og slett slik at 25. desember har en kristen bakgrunn. Datoen er ikke stjålet fra romernes Saturnalia eller Sol Invictus. Dels fordi  den ikke var del av Saturnalia (selv om denne festen etter hvert ble utvidet til å vare fra 17. til 23.12.) og dels fordi kristne feiret Jesu symbolske fødselsdato før romerne på 200-tallet begynte å feire Sol Invictus 25.desember.

Når vi så ser på innholdet i julefesten, er den heller ikke utpreget hedensk. At det fantes mye god mat og drikke ved høytider også i førkristen tid er vanskelig å unngå, på samme måte som det var selvsagt at man spiste og drakk mye og godt også i kristen tid.

Dette var da også såpass opplagt at ølbrygging var lovpålagt i Norge i middelalderen.

Muligens kan gavetradisjonen ha også andre kilder, men det er liten tvil om at den i Norge ble innført i kristen tid, og inspirert av 300-tallsbiskopen Sankt Nikolas som via atskillige omveier er inspirasjonen til julenissen -"Santa Claus".

Mens det er lett å vite at i den grad man hentet inspirasjon fra romernes festligheter, omfattet dette ikke det utpregede romerske, som gambling, stripping og gruppeorgier.

Og sang- og salmetradisjonen er langt på vei kristen, mens juletreet i stor grad stammer fra protestantiske skikker i Tyskland på 1500-tallet.

Kort sagt er det slik at hvis noen ærlig og oppriktig ønsker å feire noe annet enn kristen jul, bør man i det minste vurdere å legge det til 12. januar for å vise hva man synes om Håkon den godes kristningsforsøk. Hvorvidt dette skal følges opp med bloting ikke bare til fjøsnissen, men også til Tor og Odin, eller ivaretakelse av de andre ... mindre kristne deler av Saturnalia, er litt avhengig av smak og behag, for ikke å si lovverk og julebord.

Uansett forstår jeg at dette av flere grunner kan oppleves som upraktisk, eller i det minste uvant.

Men kanskje skal man nettopp derfor nøle med å slå fast at mye av julefeiringen 25.12. er den gamle midtvintersfesten?