Goddag, grønne glitrende tre

Hører så juletreet hjemme i julen? Det er da ikke mulig at det kan være noe spirituelt, eller ... åndelig over noe slik? I hvert fall ikke noen hyggelige ånder.

Og så hevdes stadig fra de som mener at våre viktigste juleskikker ikke på noen måte er kristne at juletreet til og med er er forbudt i Det gamle testamentet, nærmere bestemt hos profeten Jeremias 10,3-4.

For folkenes skikker er tomme.

De hugger et tre i skogen,

en håndverker lager det til med øks, 

de pynter det med sølv og gull,

de fester det med nagler og hammer

så det står støtt.

Tydeligere kan det vel ikke sies? Når kristne prøver å legge beslag på julen, avsløres de med andre ord av sin egen bok.

Vel, vi skal ikke ta opp forholdet mellom Det gamle og Det nye testamentet her, men nøyer oss med noe så dristig som å lese neste vers. Gjør vi det, oppdager vi at dette ikke handler om trær i stua, men om avgudsdyrkelse i familien. 

Det går rett og slett på gudebilder som "lages til med øks", tilbes og bæres rundt.

Men nettopp sistnevnte bidrar til at de  latterliggjøres ("De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå."). Videre understrekes - noe som er greit i et hedensk neglebitersamfunn - at noe så svakt og puslete ikke er farlig  ("Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade").

På den annen side kan de "heller ikke gjøre noe godt".

Men juletrær handler altså ikke om gudebilder eller at vi dyrker stokk eller stein.

Selv om vi synger Du grønne glitrende tre, goddag, er det noe annet stjernen i toppen skal skinne og minne oss om enn at vi bør hilse på trær.

Dermed er det bare å henge opp det du måtte komme på av gode ting fra skaperverket, idealer og symboler, kunst og kreativitet, fra engler og epler via frihetssymboler som flagg til kosmiske kuler, bommull og glitter, og (noe alle juletrær bør ha) en figur av G.K. Chesterton. 

Det er kort sagt sunt med noen smuler distanse til treet, og ikke bare fordi det kan inneholde ... interessante kryp.

Det er ingen tvil om at juletreet tilhører en ganske ny tradisjon i Norge – hentet fra en romantisk bølge i Tyskland på 1800-tallet, selv om røttene kan spores til protestantiske tradisjoner på 1500-tallet. Det er vanskelig å se noen direkte inspirasjon til noe førkristent, selv om noen sikkert kan ha pyntet huset med planter også i bronsealderen. 

Vi snakker i stedet om et element som er omtrent like gammelt som slipset. 

Men at noe er nytt, trenger ikke å hindre det fra å skape god stemning.

Eller fra å være også en kristen tradisjon.