Sekters gang

Og så var tiden kommet til å slutte med Kjettersk kjeller mens leken er god. Når temaene er like vanlige i VG og på NRK som i lumske kjellere, og man altså er rammet av mainstreamviruset, er det bare å kaste inn det rituelt broderte lommetørklet.

Men ikke før en avslutningskveld som er verdig prosjektet.

Denne gang handler det om å starte din egen sekt. Noe som kan være kjekt, hvis det er litt kjedelig på TV, eller kontoen er tom etter jul.

Vi sakser fra den sekteriske kjellerteksten.

Verden er full av det religionsvitere kaller ”nye religiøse bevegelser” og tabloidpressen kaller ”sekter”: Små grupper som mener menneskeheten er på ville veier, mens de selv sitter på den sannheten som gjør at de (og bare de) kan redde verden. Enten denne sannheten kommer fra øst eller vest, er urgammel eller moderne, en radikal politisk nyordning, en merkelig ”vitenskapelig” idé eller en mystisk åpenbaring.

En som har latt seg inspirere av dette temaet er forfatteren Torgrim Eggen. Hans siste roman heter Jern, og handler om en nyreligiøs bevegelse, en bevegelse som er skapt av Eggen selv. For å gjøre historien kort handler romanen om småsprø religiøse forestilinger, spøere politikk, konspirasjonsteorier og tvilsom vitenskap. Med andre ord alt vi elsker her i vår lille, kjetterske kjeller. Så hvor ville det være mer passende å lansere boken enn hos oss denne kvelden?

Her er det altså grunn til å tro at man vil holde seg nær eh... eggen av stolen.

Torgrim Eggen (som mange vil huske som overdommer i vårt dommedagsmesterskap) vil holde et foredrag der han forteller om hvordan koker man sammen en sekt på YouTube-klipp, obskur faglitteratur, merkelige nettsider og oppslagstavlene på vegetarrestauranter. Vi har hørt stygge rykter om Eggens evner som foredragsholder, så dette blir virkelig noe å se fram til.

Videre så regner vi med at våre gjester, etter dette innblikket i Eggens kreative knep, vil boble over av egne ideer og ha lyst til å ufordre ham. For det er vel opplagt at selv den mest oppfinnsomme forfatter ikke kan konkurrere med Kjellerpublikummet når det kommer til det bisarre?

Derfor drar vi i gang historiens første norgesmesterskap i sekter, der vårt eminente dommerpanel vil kåre det sprekeste sektkonseptet. Innsatsen vil belønnes med eksemplarer av Eggens roman, rett fra trykkpressen.

Den kultiske kvelden finner som vanlig sted M3 i Maridalsveien 3, med avspark kl. 19. Terskelen for å komme inn er som vanlig høy, men har du fylt 18 år er det bare å bestikke dørvakten med en 70-lapp, kjenner vi ham rett.

Manisk manifest

Trond Ali Lindstad, tidligere AKP, nå muslim, har som kjent holdt en manifesttale.

Noe er bra

5. Den norske staten er en velferdsstat. Den forsøker å gi sosial og økonomisk trygghet til innbyggerne. Det er en god ting, og ingen må misbruke det.

På andre områder svinges AKP'isken.

8. USA er en hegemonisk makt med militærbaser over hele verden. De har en krigsflåte med atomvåpen, i Persiabukta. Og baser andre steder i regionen. Men all makt går én vei: Det fins ingen islamsk flåte i Mexicogulfen, og ingen islamsk base i Midtvesten. Og heller ikke en islamsk plan for å drive ut folk fra Midtvesten, slik det fins planer om å fordrive folk fra Palestina. Den amerikanske dominansen må møte motstand.

Noe kan åpne for ganske urimelig misnøye og misbruk (enten forstår ikke Lindstad at vi lever i en terroristtid, eller så bryr han seg ikke, eller så liker han det), selv om det i og for seg er et poeng å understreke at staten ikke kan være absolutt i alle situasjoner (ref. Når kusken er gal).

6. Muslimer kan komme i opposisjon til staten. Det er ikke urimelig. Staten med sin sekulære ideologi, øver press på muslimene. Den vil at muslimene skal la seg farge av den. Den slår fast egen overhøyhet, i verdier og tanker. Og forventer føyelighet av muslimene.

Annet synliggjør en heller skremmende holdning.

13. Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss. Den har sekularisme som grunnmur. Den skaper sin egen elite, som påvirker opinionen, politisk og verdimessig, i sekulær retning. Den fremmer ikke en bærende moral. Men den krever hegemoni og dominans i politiske og verdimessige spørsmål. Det utfordrer ikke bare muslimene.

Heldigvis finnes også et punkt 3.

Gud er den høyeste autoritet. Han er faktisk den eneste autoritet. Ingen muslim bøyer seg for andre enn Ham.

Vi får bare håpe at norske muslimer tar innover seg at Trond Ali Lindstad ikke er en autoritet som man skal bøye seg for.

Den hellige treenighet

På vei til en overraskende festlig Sherlock Holmes-film i går, selv om den slett ikke handlet om Holmes, kjørte vi som så ofte gjennom hjertet av Oslo, denne by man ikke kan forlate uten at parkeringshusene har fått sitt.

Men det var også plass til mer. Sannelig, som et syn fra himmelen steg tre bygninger fram for oss, symboler på og vitner om vår bredde og vårt mangfold, eller the fabric of reality som det ble uttrykt i filmen.

Som malt i mur skinte de tre store templer, knyttet til Hellige Olav, og som hver på sin måte uttrykker våre lidenskaper og lengsler, den herostratiske vestens kultur, alt som gir håp og hakeslepp.

Visjonen handlet for det første om legemets helse. Det fysiske, kjøtt og blod, kroppen, biologien og Darwin. I en vill og voldsom polemikk mot gnostisisme og New Age ga Turnhallens plassering i St. Olavs gate 25 den nødvendige balansen mellom nabobyggene.

For dette var ikke enden på synet. På den andre siden skuet jeg åndens tempel, eller Humanismens hus som det også kalles, St. Olavs gate 27, symbolet på kunsten, det kreative, våre litterære aspirasjoner, verdigheten og (i ærlighetens navn) vårt hovmot.

Som toppen av trekanten skinte det i sjelens frelse, Filadelfia, ildens og tungens tempel, St. Olavs gate 24. Mens humanismen pekte på storheten i mennesket skapt i Guds bilde, så vi her vår tilkortkommenhet og vår nød. Og gleden ved å finne det som vi ikke trodde fantes, det som var større enn både legemet og ånden.

Så svant synet heller elementært bak en sving.

Alternativ anarqi

Hva om Wernher von Braun i stedet for å støtte nazityskland hadde jobbet med luftvåpen for spanske anarkister på 1930-tallet? Hva om veiene til Stalin, Hitler, Franco, Orwell, Hemingway, filmmagnaten Mayer, Ayn Rand, divaen Hedy Lamarr, Zuse og Dos Passos på ulike - og alternative - måter krysset hverandre.

Hva med debatter mellom alle tenkelige og utenkelige politiske avskygninger fra marxister og falangister via syndikalister til komintern og distributister?

Og ikke minst, for enkelte av oss, hva om Chesterton ikke var gått bort i 1936?

Dette er bare noe av hva som rører seg i ANARQUIA, en alternativ og rikt illustrert pulpinspirert roman  av Brad Linaweaver og J. Kent Hastings.

Med andre ord ikke midt i blinken for deg som misliker taler og debatter, kioskromaner, opptil flere myldre av historiske og litterære referanser, og lettere liberteriansk lefling med historiske muligheter.

Men skulle du ønske noen grams motvekt mot Knausgård og alt hans vesen, har du ikke mye valg.

Forskerne lærer stadig mer om at stafett er stafett

Siden ingen kjente har lagt ut denne, eller de påfølgende. Og så er det snart OL.



I kveld slo nok Skaanes bedre an enn Skavland. For ikke å si Kleppa.

Forskerne lærer stadig mer om Beatles

Også Beatles blir det forsket på. Her er detaljene fra år 3 000.



Takk til John Færseth for tips.

Forskerne blir mer forsiktige

En liten oppfølging av gårsdagens melding, siden seneste Christianity Today tikket inn på teleksen i dag.

Forskerne er ikke uventet delt i synet på hva teksten sånn lettere egentlig betyr. Oversettelsen vi brakte i går er dermed bare én av flere mulige, og muligens langt fra den mest sannsynlige.

Whether other scholars will accept Galil's reading after it's published in a scholarly journal remains to be seen. Some already believe he has overstated his case.

"The problem is not that his readings are impossible," said Seth Sanders, a professor of Religion at Trinity College in Hartford, Connecticut, and the author of a new book called The Invention of Hebrew. "It's just that none of the most exciting parts of his readings are clearly there in the text."

The ink on the six- by-six-and-a-half-inch sherd is faded, and the text is broken in many places. Three top Israeli epigraphers have already released contrasting translations. "None of them found the full range of words and ideas that Galil did," observed Sanders.

"Whenever a text is found by archaeologists in Israel, it is big news because such finds are so scant," said James Hoffmeier, professor of Old Testament at Trinity Evangelical Divinity School. "However, scholars are typically cautious about texts that might shed light on the Bible for fear of jumping to unwarranted conclusions.

Mer om dette her.

Vi regner uansett med at dette ikke hindrer noen i å ta Bibelens ord om fattige og foreldreløse på alvor, spesielt i disse Haiti-tider.

Bibelen blir eldre

Mens Vårt Land i dag har en artikkel om at Det gamle testamentet er tusen år (eller rettere sagt den eldste komplette tekstutgaven vi kjenner, Codex Leningradensis), kan Dekodet røpe at deler muligens går enda to tusen år tilbake.

I den evige striden mellom minimalistene (som meget løst sagt ikke vil akseptere noe historisk i Bibelen uten at det er direkte støttet av arkeologi) og maksimalistene (som enda løsere sagt ikke vil avvise noe historisk i Bibelen, inntil det er spesifikt motbevist), har de sistnevnte nylig scoret flere poeng.

Uten at det gir spesielt sterk tro på at vi ender med tilsvarende fete overskrifter som 90-tallets avvisninger av f.eks. kong David. Det gir ikke helt samme schwung på forsiden av VG å si at "Kong David har eksistert".

Denne gangen handler det i følge en artikkel på LiveScience om en tekst som synes å være fra rundt år tusen før Kristus.

"Until now, many scholars have held that the Hebrew Bible originated in the 6th century B.C., because Hebrew writing was thought to stretch back no further. But the newly deciphered Hebrew text is about four centuries older, scientists announced this month.

"It indicates that the Kingdom of Israel already existed in the 10th century BCE and that at least some of the biblical texts were written hundreds of years before the dates presented in current research," said Gershon Galil, a professor of Biblical Studies at the University of Haifa in Israel, who deciphered the ancient text."

Det argumenteres med andre ord for at dette kan (la oss foreløpig ikke si det sterkere enn som så) være en tidlig variant av hebraisk.

Noe som støttes av at innholdet er i pakt med helt sentrale tanker i Det gamle testamentet.

"The ancient text is written in ink on a trapezoid-shaped piece of pottery about 6 inches by 6.5 inches (15 cm by 16.5 cm). It appears to be a social statement about how people should treat slaves, widows and orphans. In English, it reads (by numbered line):

1' you shall not do [it], but worship the [Lord].

2' Judge the sla[ve] and the wid[ow] / Judge the orph[an]

3' [and] the stranger. [Pl]ead for the infant / plead for the po[or and]

4' the widow. Rehabilitate [the poor] at the hands of the king.

5' Protect the po[or and] the slave / [supp]ort the stranger.

The content, which has some missing letters, is similar to some Biblical scriptures, such as Isaiah 1:17, Psalms 72:3, and Exodus 23:3, but does not appear to be copied from any Biblical text."

Dette sterke sosiale budskapet knyttet til de laveste og svakeste - fattige, fremmede, enker, foreldreløse og slaver - kjenner vi godt igjen fra Bibelens omsorgs- og rettferdighetstanker, enten vi snakker Det gamle eller nye testamentet.

Ulike politiske frigjøringsprosjekter som har latt seg inspirere av dette, f.eks. knyttet de seneste tiårene til Berlinmurens fall eller oppgjøret mot apartheidregimet, kan altså stå i en lengre tradisjon enn enkelte (denne berømte gruppen) vil ha det til. 

Så det så.

Pyramidespill

Mens vi desperat håper at dette skarpskuddet vil holde seg unna VGs radar, kan vi nevne at enkelte tegneserier er til å lene seg fornøyd tilbake med - selv om de ikke akkurat treffer midt i Nobelpris-blinken.

Nå hører det med å antyde at det ut fra egen erfaring er tydelig at ikke alle foretrekker tegneserier (hva godt kan vel komme fra den kanten), heller ikke når de ved et uhell er både intelligente og lettere blott-til-lyst.

Likevel bøyer vi altså vår krumme hals og gyver løs på propagandakrigen for tegneserier, ikke minst i en Melodi Grand Prix- (hva nå det er, siden vi ikke har sett dette programmet siden 1978) og Hotel Cæsar-tid.

Det er altså med skam og skyldfølelse opp til albuene at vi innrømmer at enkelte mindre korrekte av oss har noen knivsodder preferanse for Edgar P. Jacobs og hans Blake og Mortimer.

Årsaken er ikke bare at dette er i en klar Tintin-tradisjon (dog litt mer voksen og med til tider atskillig lengre talebobler).

Det er vel så fristende at det åpner for voldsomme og vidløftige temaer knyttet til en ledende britisk vitenskapsmann Philip Mortimer som med sin kompanjong kaptein Francis Blake fra MI5, kastes inn i en serie vanvittige og samtidig aktuelle dramaer (selv om de i prinsippet skal foregå på 1950-tallet).

Saken blir ikke dårligere av at disse strekker seg fra det ærværdige Atlantis med sine krystaller, våpen, hybris og resten av pakken, via pyramidene og alt deres vesen, til tidsreiser og generell Jamesbondismse, for ikke å nevne nogå attåt.

I det hele tatt overgås den konspiratoriske tonen på Nyhetsspeilet lett (barneskirenn and all that) av tegneserier fra 1950-tallet.

Dessverre foreligger ikke disse (i utgangspunktet belgiske) seriene komplett verken på norsk eller engelsk, selv om sistnevnte for tiden nok er stedet der vi kan forvente mest systematiske utgivelser.

Men skulle du altså mot en og annen formodning ha lyst til å lese noe annet enn stoff som på norsk heter Min Kamp, er det ikke sikkert at du finner bedre ting på amazon.co.uk enn Blake og Mortimer.

Med andre ord oppfordres kort sagt til snarest å rive seg løs fra understatements og tekst i kursiv.

Norsk sportsprestasjon

Betoningen i denne overskriften på forsiden av vg.no akkurat nå er... interessant.

Så får vi se hvor lang tid det tar før artikkelen også legges ut på sportssiden.

Mørke briller

Angrepet av enkelte minutters fritid var jeg innom en diskusjon der noen hevdet at historikere fortsatt snakker om The Dark Ages, og at middelalderen dermed egentlig var en eneste lang mørketid.

Denne linken var et av trumfkortene.

Uten å se at bøkene stort sett avviser forestillingen om den massive mørketiden, som The Middle Ages av Morris Bishop.

Må skyldes de mørke brillene som slikt stoff leses med.

Hells Angels

Litt berserk i kveld.

Særlig i bakgrunnen.

Hardyguttene og mysteriet med den norske dannelsen

To gode tegn i tiden, i følge dagens Aftenposten:

- Boksalget øker i kulda (et argument vi så langt har savnet i debatten om global oppvarming).

- Hardyguttene selger som nesten aldri før.

Altså klart håp for dannelsen også blant gutter.

Et av vendepunktene i norsk kulturhistorie skjedde på 70-tallet da biblioteker ikke ville kjøpe inn denne type bøker. I stedet fokuserte de, sammen med forlag og forfattere, på det som på fint og pedagogisk ble kalt for problemorienterte ungdomsbøker.

For, må vite, ungdom tok skade av å drømme seg vekk i urealistiske lettvektere.

Temaer som skilsmisser, far drikker og jeg mobbes, hindret likevel ikke alltid jenter fra å lese bøker, selv om romantiske tegneserier var noe mer i skuddet.

Men for mange gutter ble terskelen for høy. I årene etter er ikke bokstabelen blitt høyere av video, dataspill og PS3, selv om Harry Potter i en periode materialiserte seg i peisen på gutterommene.

Skulle man lage en problemorientert bok ut av dette, måtte den handle om at gutter ikke leser bøker. Altså enda en bok som gutter ikke ville lest.

Nå ser det heldigvis ut som om dette er i ferd med å snu. Skulle noen klare å redde oss ut av uføret, måtte det være Hardyguttene.

Ikke minst fordi faren er liten for at de seiler opp som kandidater til Nobelprisen med det første.

Bruno - magiens martyr

Det er verken dokumentert, og antagelig uansett umulig, at italieneren Giordano Bruno ble henrettet for å ha hevdet at jorden gikk rundt solen og at verdensrommet var uendelig.

Slikt forhindrer ikke Halvor Tjønn i Aftenposten (som har vært ute med Bruno-stoff før) i Dsjengis Khans sønnesønn ville tvinge paven i kne å avslutte en ellers bra artikkel i dag med at

Nok et interessant aktstykke man kan lese på Vatikanarkivets hjemmeside, er en oppsummering av rettssaken mot dominikanerpresten Giordano Bruno fra året 1597. Bruno nektet hardnakket å innrømme at hans lære om at jorden roterte rundt sin egen akse og gikk i bane rundt solen, stred mot Den hellige skrift. Da han nektet å medgi kjetteri, ble han brent på bålet den 17. februar i året 1600.

Dette blir ikke sannere av at det inngår i Den stor fortellingen om Kirkens Kamp mot Vitenskapen  og dermed klinger riktig for mange.

Mer spesifikt stammer antagelig forestillingen fra en liste som vi vet at jesuittprofessoren Robert Bellarmine (1542-1621) laget basert på over 600 siders dokumentasjon. Han endte med å skrive ned åtte utsagn som kunne regnes som heretiske, men listen har ikke overlevd.

Vi kan gjøre mer kjetterske ting enn å sitere James Hannam fra God’s Philosophers. How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science.

De som forestiller seg at Bruno var en martyr for vitenskapen antar at hans støtte av at jorda beveget seg, og av at universet var uendelig, stod på listen. Det er umulig. [Kopernikanisme ble ikke] erklært som heresi før i 1616 og tanken om et uendelig verdensrom var bare et ekko av kardinal Nicholas Cusanus. Begge oppfatningene ble diskutert i inkvisisjonens dokumentasjon, men det beviser på ingen måte at de dermed formelt sett ble ansett som heretiske .

I realiteten var Bruno var en betydelig eksponent for den okkulte idéstrøm som stod så sterkt i renessansen. Var han en martyr for noe, var det for et magisk verdensbilde.

Men slike mundane ting som fullstendig mangel på dokumentasjon, og det av umulige konklusjoner, er tydeligvis fortsatt ikke til hinder for at Bruno fremstilles som martyr for vitenskapen.

Hvilket beviser at hans navn fortsatt har magisk kraft.

Julenissen tilbake fra piratene?

I denne søte juletid er det nesten så man får sympati for tyrkernes krav om å få tilbake Sankt Nikolaus fra de italienske piratene som stjal restene på 1100-tallet.

Saint Nicholas, from the modern-day town of Demre on southern Turkey's Mediterranean coast, is, according to tradition, the ancestor of Father Christmas, but his remains were stolen by Italian pirates in the 11th century.

"These bones should be exposed here and not in a town of pirates" in Bari, said Culture Minister Ertugrul Gunay, quoted in the newspaper Milliyet.

Men da bør de så avgjort bytte melodi.

Håp for Dekodet?

Se ikke bort fra det.

Etter en heller hektisk desember og juleferie, skal det bli godt å roe seg ned med jobb og blogginnlegg i januar.

I mens kan denne vise veien videre.