tirsdag 19. januar 2010

Forskerne blir mer forsiktige

En liten oppfølging av gårsdagens melding, siden seneste Christianity Today tikket inn på teleksen i dag.

Forskerne er ikke uventet delt i synet på hva teksten sånn lettere egentlig betyr. Oversettelsen vi brakte i går er dermed bare én av flere mulige, og muligens langt fra den mest sannsynlige.
Whether other scholars will accept Galil's reading after it's published in a scholarly journal remains to be seen. Some already believe he has overstated his case.

"The problem is not that his readings are impossible," said Seth Sanders, a professor of Religion at Trinity College in Hartford, Connecticut, and the author of a new book called The Invention of Hebrew. "It's just that none of the most exciting parts of his readings are clearly there in the text."

The ink on the six- by-six-and-a-half-inch sherd is faded, and the text is broken in many places. Three top Israeli epigraphers have already released contrasting translations. "None of them found the full range of words and ideas that Galil did," observed Sanders.

"Whenever a text is found by archaeologists in Israel, it is big news because such finds are so scant," said James Hoffmeier, professor of Old Testament at Trinity Evangelical Divinity School. "However, scholars are typically cautious about texts that might shed light on the Bible for fear of jumping to unwarranted conclusions.
Mer om dette her.

Vi regner uansett med at dette ikke hindrer noen i å ta Bibelens ord om fattige og foreldreløse på alvor, spesielt i disse Haiti-tider.

8 kommentarer :

Bibelkritisk sa...

Jeg slutter meg helhjertet til oppfordringen om å ta bibelens ord om fattige og foreldreløse på alvor. Jeg slutter meg også til akkadiske, hetittiske og assyriske tekster om det samme. Noen utdrag fra Thompsons The Messiah Myth (2005) s. 328-329 viser at monoteistisk Jahve-tro ikke var den eneste motivasjonen for samfunnsansvar i gammeltestamentlig tid:

Akkadiske visdomsråd:
To your opponent, do no evil. Recompense your evildoer with good. To your enemy, let justice [be done] . . . . Give food to eat; give date wine to drink; honor, clothe the one begging for alms. Over this, his god rejoices This is pleasing to the god Shamash; he rewards it with good. Be helpful. A maid in the house, do not . . .

Hetittisk hymne til Telepinus:
Whatever you say, O Telepinus, the gods bow down to you. Of the oppressed, the orphan and the widow you are father and mother; the cause of the orphan and the oppressed you, Telepinus, take to heart.

Assyrisk hymne til Marduk:
Each day you give justice to the oppressed and abused; you administer the destitute, the widow, the wretched and the anxious . . .

Bjørn Are sa...

Mange takk for dette.

Slikt stoff - og vi kan trekke inn fra mange kanter - er heldigvis ganske velkjent i mange kulturer.

Dette er da også et av hovedpoengene i The Abolition of Man av C.S. Lewis, han lister rimelig likelydende moral fra et bredt spekter av tider og steder.

Så er det et helt annet spørsmål hva som faktisk motiverer hvem og hvorfor. Der aner jeg nok at akkadiske, hettitiske eller assyriske tekster sliter litt for tiden. På linje med frygiske, etruskiske og medeiske.

Bibelkritisk sa...

Ja, religiøst motivert etikk er utbredt. Spørsmålet er om ikke etikken bør greie seg uten det religiøse.

En annen ting er jo om den etikken en har på en eller annen måte viser om den gudstro den er knyttet til er mer sannsynlig enn andre typer gudstro.

Jeg har på fornemmelsen at vi nok svarer ulikt på disse spørsmålene.

Bjørn Are sa...

Det gjør vi sikkert, men det er ikke like sikkert at jeg svarer helt som du tror.

Jeg er vel så opptatt av hva fenomenet etikk/moral/rett/galt forteller om hva slags virkelighet vi lever i, som av den konkrete etikken.

Og så er jeg ganske opptatt av naturretten og allmenne begrunnelser, for ikke å si hva som egentlig forplikter og motiverer, utover det mer pragmatiske "klør du meg, så klør jeg deg".

Litt sånn C.S. Lewis.

Håvard sa...

Ja, religiøst motivert etikk er utbredt. Spørsmålet er om ikke etikken bør greie seg uten det religiøse.

Spørsmålet er vel heller om det i det hele tatt er mulig for etikken å klare seg uten det religiøse?

Det er i hvert fall umulig for meg å se noen noen mulig rasjonell begrunnelse for etikken.

Litt sånn C.S. Lewis.

Snirkelsnorkel sa...

Fra mitt ståsted i "gråsonen" mellom agnostiker og troende: Jeg tror det er fullt mulig med en ikke-religiøs moral. Dagens human-etikere, "ateister i gata" og, for den saks skyld, "intelligente satanister" i La Vey-tradisjonen ser for meg ut til å ha en fullt fungerende overbygning her.

Min frykt er derfor ikke så mye hva som skjer om "human-etikerne tar over" og religion forsvinner.
Det jeg derimot frykter er om de vil være i stand til å være et "sterkt nok bolverk" mot andre og farligere krefter som vil ha en "reevaluering av alle verdier". Man kan håpe (og be!), men jeg er slett ikke så sikker.

svein sa...

Enig med Snirkelsnorkel i at det finnes verre ting å tenke seg enn at humanetikerne tar over.
Det er jo bare å kikke litt på populærkulturen.

Håvard sa...

Snorkel,

"Det jeg derimot frykter er om de vil være i stand til å være et "sterkt nok bolverk" mot andre og farligere krefter som vil ha en "reevaluering av alle verdier". Man kan håpe (og be!), men jeg er slett ikke så sikker."

Godt sagt! Personlig føler meg ikke bare slett, men svært usikker på dette. Det er fordi det i en ateistisk etikk ikke kan finnes noen plikt til å opptre moralsk utenom det mennesker selv finner for godt å gjøre. Historien har noen skremmende lekser å lære oss om hva som kan skje når mennesker ikke føler det slik.

I en religion som kristendommen er imidlertid mennesker pålagt og ansvarlige for å opptre moralsk. Der ser man ikke på etikk som sosiale konstruksjoner, men som faktiske, relle og konkrete krav og sider ved virkeligheten.

Menneskelig svakhet finnes det over alt, og i alle livssyn. Men hvilke livssyn danner best bolverk mot slikt? Jeg mener historien klart gir oss en lekse om det.