Temaet er Barbarene - altså romerne.
Bakgrunnen er at han har laget enda en av disse TV-seriene som ex-pythonerne er så gode på. Denne gangen handler det om at Romerriket var oppskrytt og at romerne var historiens største barbarer, forteller Jones til Dagsavisen.I en scene i «Life Of Brian» stilles det berømte spørsmålet om hva romerne har gjort for oss. Svarene strømmer på: de har gitt verden akvedukter, sanitærsystem, veier, og så videre. Det meste av dette stemmer ikke, ifølge Terry Jones.
– Jeg tror kanskje at det var jeg som skrev den scenen. Men i virkeligheten tok romerne knekken på ny teknologi. De var ikke interesserte, de satte vitenskapen tilbake i 1.500 år. De ville ikke ha forandring, bare makt, retorikk og politikk. Kelterne hadde allerede et nettverk av veier før romerne begynte å bygge sine.
Selv om Jones nok overdriver noen buktninger, er det liten tvil om at romerriket var en teknologisk stillstandsperiode, der det etterhvert heller gikk nedover enn oppover. Romerne var ikke interessert i naturfilosofi eller innovasjon.En konsekvens var at den klassiske greske arven i liten grad ble oversatt til latin. Den var forbeholdt gresktalende sentra som Aleksandria, Antiokia og etterhvert Konstantinopel.
Splittelsen mellom det gresktalende østromerriket og det latinsktalende vestriket, folkevandringer, politisk og økonomisk kollaps i vest gjorde ikke saken bedre.
Arabernes overtakelse av metropoler som Aleksandria var heller ingen umiddelbar gevinst for Europa.
Først fra 800-tallet og de nærmeste par hundre år fikk Europa gradvis på plass økonomiske, kulturelle og naturfilosofiske ressurser til å forstå, hente inn, oversette, videreutvikle og senere gjøre de nødvendige brudd med antikkens arv som skulle til for at moderne naturvitenskap kunne vokse fram.
Kort sagt, figuren i forrrige blogginnlegg kunne vært noe mer presis.
10 kommentarer :
Men at romerne kunne sin latin, det må selv Terry Jones innrømme etter Life of Brian.
Non dubium.
LALALALALALALA!
I'm not listening!!!
LALALALA!
SPQR! SPQR!
Fortunately you can read.
Oh... poo.
Jah, da er det vel bare å begynne å slette på http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_technology. Hvor begynner vi? Skal vi ta bort «This section requires expansion» først?
Ja, jeg er enig i at Jones overdriver og er en lettere revisjonistisk billedstormer, men flott om du kan du dele hva du mener er den fundamentale motsetningen med oss som leser i artikkelen at
- romerne hentet svært mye fra andre (etruskere, grekere, kartagere, ord som "inherited" går igjen, navnene på de fleste nevnte innovatører er greske og tilhørte det hellenistiske kulturområdet)
- at det skjedde mest før vår tidsregning (mye koblet til erobringen av nettopp det hellenistiske området på 200-100-tallet f.Kr., der romerne forøvrig fikk store øyne av Arkimedes sine nyvinninger som de selv ikke klarte å gjenskape) og det aller meste dermed var på plass i første århundre - litt nytt skjedde etter det og lite oppmuntring til noe nytt, selv om det vagt nevnes noe om senere innovasjon (normalt regner man nedgangen og fastlåsingen fra ca. 200-tallet)
- at det som skjedde mest handlet om bygnings- og militærkunst, altså normale imponator og imperiebygende sider som i liten grad kom folk flest til gode
- at det meste handlet om små forbedringer (small scale innovation) av noe eksisterende (innovasjon er et mangfoldig ord)
Men bevares, romerriket var en mektig og monumental maskin med mye morsom teknologi.
Ja, og oversikten over alle de puslete småinnovasjonene blekner jo dessuten helt, jamført med den på http://en.wikipedia.org/wiki/Hebrew_technology .
Og relevansen av det er....?
Vi må med andre ord bare vente på Terrys neste bok.
Legg inn en kommentar