Den irrasjonelle rus

Man kan sikkert anlegge en rekke teoretisk faglige perspektiver på saken, men la oss her bare slå fast at kaffegrut kan føre til avhengighet. Hele spekteret av spåtjenester, fra astrologi til runer og tarot, gir en så sterk og umiddelbar fengende feel-good-følelse, at det er vanskelig å komme seg ut av rusen, når man først har begynt.

Dermed er Shere Saera Khan ikke den eneste som sliter.

- Det er tidvis personer som kontakter oss om dette, fordi de er fortvilet over alle pengene de bruker på det. Sist uke var det en kvinne som var veldig bekymret fordi hun hadde ringt spåkoner for 4000 kroner på to dager, sier Inger Ellingsen, daglig leder i Mental Helse Hjelpetelefonen, til Nettavisen.

Men i denne sammenhengen er 4000 kroner småpenger, forteller Ellingsen:

- Vi har blitt kontaktet av en kvinne som hadde opparbeidet seg en spåkonegjeld på 160.000 kroner før hun klarte å stanse.

Selv om man kan anlegge en lettere overlegen tone om at dette viser at folk vil bedras, og at de da kan ha det så godt, er det nok atskillig bedre å se alvoret og tragediene i dette.

For svært mye av alternativ-bevegelsen, i likhet med kosmetikkindustrien, spiller på - og/eller har sterk appell til - jenter i alle aldre med dårlig selvtillit.

Ellingsen sier at det dreier seg om typisk avhengighetsproblematikk og sammenligner det med avhengighet av rus, spill og medikamenter.

- Mange føler fortvilelse over at de blir avhengige av å måtte ringe spåkoner for å ta beslutninger om små og store ting. Ofte gjelder dette personer med lav selvtillit. De kan ringe til spåkone for å spørre om det er riktig av dem å gå ut den dagen eller ikke. Det kan gå så langt at de blir avhengige av å høre en annens stemme før de i det hele tatt klarer å ta en beslutning. Om de har angstproblematikk, kan den rett og slett bli forsterket av det faktum at de har blitt avhengige av spåkoner, sier Ellingsen.

Spåkoneavhengighet kan få store konsekvenser.

- Familie og pårørende kan fort bli rammet, siden disse tjenestene er enormt kostbare og kan ødelegge folks økonomi, sier Ellingsen.

Det er m.a.o. ikke bare nettspill som kan ende i familietragedier. Dermed er det et naturlig oppfølgingsspørsmål fra journalisten hva slags etisk fundament som må ligge i bunnen hos de som leverer spåtjenester.

- De må spørre seg om tjenesten de leverer er gunstig for kunden. Og de må spørre seg om hvilke konsekvenser det kan ha for kunden at de bruker tjenesten. De må rett og slett sette grensen for en kunde når det er nødvendig, sier Ellingsen.

Men det bekymrer nok at neste spørsmål ikke går på om man også bør ha et rasjonelt og empirisk fundament. I stedet går man over til å snakke om personvern.

- Bør spåkoner ha taushetsplikt i forhold til kundene sine?

- Selv om de ikke har en lovpålagt taushetsplikt, så bør de av moralske og etiske grunner ha taushetsplikt. De som ringer dem legger jo sitt private liv i andres hender. Så det er helt åpenbart at de må ha taushetsplikt. Alle hjelpelinjer har jo det, sier Ellingsen.

Så dermed slår Nettavisen og lederen i Mental Helse Hjelpetelefonen fast den mentale koblingen mellom spåtjenester og hjelpelinjer.

I stedet for å vise sterk skepsis mot også effekten - for ikke å si realiteten av spåtjenester - forsterker man altså seriøsiteten. Sørger tjenesteyterne bare for å overholde taushetsplikt og sjekker kundens egentlig behov (og muligens kredittverdighet), oppfattes altså avhengighetsdannende spåtjenester som en del av våre mentale hjelpetjenester.

Noen som kan tilby litt mental hjelp slik at jeg kommer meg gjennom dagen?