tirsdag 28. oktober 2008

Debatt som gjør matt

Ikke all verdens tid i dag eller i kveld, men etter å ha lest et av årest mest tøvete og intolerante navngitte debattinnlegg på søndag (et innlegg jeg hadde tenkt å kommentere surt og syrlig - med en ettersmak av eik), var det godt å se at Lars Gule kom meg i forkjøpet i dag. Og at Den tvilsomme heller ikke nølte med fyndordene.

Jeg sitter likevel igjen med en beklemt følelse etter dette, og alt som ble sagt i kjølvannet av ambulansesaken i Sofienbergparken.

Har vi skapt et kulturelt og politisk klima der litt vel mange innen ulike grupperinger av islam og innvandrere oppfatter at de - enten man nå ser seg som mer eller mindre evige offere, og/eller er forbitret over vestens imperialisme (uten spesielt ofte eller tydelig å kritisere tilsvarende tendenser i egne rekker/opprinnelsesland/religiøse kretser/e.a.) - har rett til å ta alt i verste mening?

Og bruke stemplinger og stigmatiseringer som fremste debatteknikk?

Så langt synes det nok som det. For å stemple litt.

6 kommentarer :

Arnfinn Pettersen sa...

Svaret på spørsmålet ditt er "ja".

Bjørn Are sa...

Fillern.

Kjøde sa...

Gule, "sionist", lol...

Martin G sa...

Men a propos fatalisme: Vi diskuterte her for noen dager siden om det ikke fins en del av det her i Norge også. Unge bilførere som kjører fort og gæli synes å ha en slags innstilling om at "det som skjer, det skjer", og "det vil vel helst gå bra, hvis det er meningen at det skal gjøre det" - på tross av at det ikke er så lenge mellom forholdsvis alvorlige ulykker i nærmiljøet. De har en slags følelse av at de ikke kan bli skadet. Er ikke det en form for fatalisme?

Bjørn Are sa...

Jo, og jeg har blant annet derfor i høvelig lag gjort meg til talsmann for livssynskrav til førerprøven.

Skink_123 sa...

Det er nyanser i dette som man ikke må overse.